Heit debatt om Plan S
Initiativtakerne mener planen er helt nødvendig, da OA-prosessen har stagnert og forlaga fortsetter med profitt på nivå med den globale våpenhandelen. Mens skeptikerne og motstandere, særlig på forskerhold, mener «speeden» er for høy. Bibliotekaren vil her forsøke å forklare Plan S og vise skillelinjene i den uvanleg høylytte debatten.
Hva er Plan S?
Plan S er et Open Access-initiativ for vitenskapelig publisering. Det ble lansert av Science Europe 4. september 2018. Initiativet ble tatt av «cOAlition S», et konsortium lansert av Det europeiske forskingsrådet, store nasjonale forskingsmyndigheter og finansiører fra tolv europeiske land. Planen pålegger forskere som har støtte fra statsfinansierte forskingsorganisasjoner og institusjoner å publisere i åpne repositorium eller i tidsskrift som er tilgjengelige for alle innen 2020.
Det er planen, slik den blant annet beskrives i engelsk Wikipedia.
Heit debatt
Debattene i forsker- og UH-organ og etter hvert også riksmedia er særlig initiert av godt publiserte forskere, men også Forskerforbundet. Forskere i PRIO ser ut til å ha vært spesielt aktive.
Mange sider ved Plan S og Open Access har vært tema, særlig kritikk av det høye tempoet i gjennomføringa og manglende konsekvensutredning. Her et utvalg overskrifter i Khrono som antyder temperaturen i debatten:
- «En Plan S+ til bekjempelse av eliteforskeres logofetisjisme»
- «Vi risikerer å få et system som fremmer kvantitet»
- «Nyliberale markedsprinsipper for forskningspublisering»
- «Brekke svarer ikke på noen av spørsmålene vi stiller»
Men også de helt store politiske linjene dukker opp i debatten. For eksempel hadde radikaleren og New Public Management-betvingeren Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk ved Høgskolen i Lillehammer, et leserinnlegg 3. januar i Klassekampen der han, overraskende på mange, mente at «Plan S betyr konkurranse om offentlige forskningsmidler, med større private tidsskrifter og bokforlag, nasjonale og internasjonale, som aktører og profittmakere.»
Opp mot 40 % fortjeneste
Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, repliserte ironisk samme sted 10. januar, under tittelen «Våren er på vei, Veggeland»: «I dagens modell, som Veggeland synes komfortabel med, finansierer forlagene sin virksomhet gjennom svært så lukrative abonnementsordninger […] De største forlagene opererer med fortjenester på solide 35–40 prosent av sin omsetning.»
Og videre: «Veggeland står naturligvis fritt til å fremsnakke forlagsbransjens monopol-lignende markedsposisjoner, forsvare skyhøy fortjeneste og mene at åpen og allmenn tilgang til forskningsresultater ikke er viktig. Gufs, selv hvor kalde de måtte være, kan uansett kun utsette en gryende vår.»
Tre veier til publisering
John-Arne Røttingen er administrerende direktør i Forskningsrådet. Det var i slutten av november i fjor at hans internasjonale arbeidsgruppe la fram en veileder for hvordan Plan S skal innføres. Veilederen fra cOAlition S beskriver tre tilnærminger til vitenskapelig publisering under Plan S:
- Publisering kan skje i tidsskrifter eller plattformer med umiddelbar åpen tilgang.
- Publisering i abonnementstidsskrift er mulig, forutsatt samtidig deponering og tilgjengeliggjøring av artikler i et åpent og søkbart arkiv uten sperrefrist og med åpen lisens.
- Åpen publisering i abonnementstidsskrift som del av en overgangsavtale er i samsvar med Plan S.
Se også: Hele planen for implementering av Plan S.
Les flere av våre artikler om Open Access:
- Plan S sett fra høgskolebiblioteket. Samtale med Else Norheim, biblioteksjef ved Høgskolen i Østfold.
- Nina Karlstrøm mellom forskerne og forlagene
- Plan S-avtale med storforlag like rundt hjørnet. Statsråd Iselin Nybø i Stortinget.
Tidsplanen forskyves
Nettavisa Khrono meldte 8. februar, etter at artikkelen over var skrevet ferdig, at «Forskningsrådet utsetter innføring av Plan S».
Vi spør UNIT-forhandler Nina Karlstrøm om en kommentar:
– Det er litt uriktig å si at de utsetter innføringen. Det har hele tiden vært en diskusjon om innføringen skulle gjelde for publisering fra og med 2020. Da ville for eksempel tildelte prosjektkontrakter ha tilbakevirkende kraft, siden det fort tar et par år fra man får prosjektmidler til man har et funn man kan publisere. Alternativt om det skulle gjelde for kontraktsinngåelse fra 2020 med publisering fra rundt 2022. Og så har da Norges forskningsråd valgt det siste, sier Karlstrøm.
Forskningsrådets leder John-Arne Røttingen sier på hjemmesida deres: «Forskningsrådet ba også om innspill på tidspunkt for når kravene i Plan-S bør innføres i Norge. Mange av innspillene peker på at Plan S-prosessen skjer i et høyt tempo. […] Vi ser at det vil ta noe tid for fagmiljøene og institusjonene å forholde seg til nye krav og til å være med å skape endringer. Vi velger derfor den langsomste tidslinjen, som i praksis betyr at det er artikler som sendes inn for publisering fra rundt 2022 som vil måtte forholde seg til kravene.»
[Artikkelen er også publisert i Bibliotekaren nr 1 – 2019]
