Elsevier-konflikten hardner til i Tyskland

Fra det filologiske bibliotek ved det berømte «Freie Universität Berlin». Dette rammes også av konflikten med Elsevier. (Foto: Senhor Mario/CC)

Elsevier er verdens største utgiver av vitenskapelige tidsskrifter. Konflikten mellom dem og hele det universitetsmiljøet i Tyskland har pågått siden 2015. Akademikere i landet mistet tilgang til Elsevier-innhold i en periode tidligere i år, men tilgangen ble åpnet igjen da partene gjenopptok forhandlingene.

Les også: Hvorfor Open Access er viktig

Les også: En vei ut av klørne på Elsevier?

Tilhengerne av et publiseringssystem med «åpen tilgang» – det som på engelsk heter Open Access -følger spent med over hele verden. I følge Nature blir det vurdert slik at en seier for de tyske universitetene vil være et hardt slag mot konvensjonelle modeller for vitenskapelig publisering basert på abonnementsavgift. Tysklands klare standpunkt i kampen for å redusere abonnementspriser og fremme åpen tilgang kan innvarsle dyptgripende endringer i det globale landskapet av vitenskapelig publisering, hevdes det.

Et veivalg

– Det er ingen tvil om at det de tyske universitetene ber om er et veivalg for vitenskapelig publisering,» sier Paul Ayris, visebiblioteksjef ved University College London. – Hvis Tyskland får gjennomslag overfor Elsevier, vil andre land ønske å følge etter, sier Ayris til Nature.

Forhandlerne for «Prosjekt DEAL», et konsortium av universitetsbibliotek og forskningsinstitutter, har vært i samtaler med Elsevier i mer enn to år. De ønsker en avtale som vil gi de fleste forskere i Tyskland full nett-tilgang til mer enn 2500 Elsevier-tidsskrifter til omtrent halve prisen av det enkelte bibliotek har betalt i det siste. Åpen tilgang viser seg å være det vanskelige spørsmålet i samtalene. De ønsker en avtale der forfattere tilknyttet tyske institusjoner kan gjøre sine artikler gratis tilgjengelig med hvem som helst i hele verden uten ekstra kostnad.

– De gamle forretningsmodellene til forleggerne er ikke up-to-date lenger, sier Horst Hippler, som er talsmann for Project DEAL. – Resultatene av vitenskapelig forskning må være åpen for publikum, og kostnadene ved åpen tilgang må være rimelige, sier han.

Open Access er i vekst

Forskningsinstitusjoner og bevilgende myndighet over hele verden tar i økende grad i bruk en politikk med åpen tilgang. I august kom en analyse fra forskerne Heather Piwowar og Jason Priem, som viste at 28 % av den faglitteraturen i verden er fritt tilgjengelig i en eller annen form, inkludert vitenarkiv ved universitetene. Vekstraten for artikler med åpen tilgang er mye høyere enn for artikler bak betalingsmur.

I september kom et konsortium av finske universitet til en midlertidig avtale med Elsevier, etter lange forhandlinger og en kortvarig streik blant fagfolk som driver fagfellevurdering. Detaljer i avtalen er ennå ikke offentliggjort, men kilder sier til Nature at det vil inneholde både reduserte priser og tillatelse til at noen artikler av finske forfattere kan gjøres fritt og gratis tilgjengelig.

– Vi burde ha presset hardere på, sier Gerard Meijer om de nederlandske forhandlingene med Elsevier i 2015. (Foto: Radboud University)

Kunne presset hardere på

Gerard Meijer, som var involvert i forhandlingene med Elsevier om åpen tilgang ved 14 nederlandske universitet i 2015, forteller at de oppnådde at 30% av artiklene i utvalgte tidsskrifter kunne gis åpen tilgang uten ekstra kostnader. – Dette var det høyeste vi var i stand til å oppnå på den tiden. Når jeg ser tilbake på det nå, tror jeg vi burde ha presset hardere på.

Rundt 19 % av alle forskningsartikler med tyske forfattere eller medforfattere ble i 2016 publisert i Elsevier-tidsskrifter, sier Hannfried von Hindenburg, talsmann for Elsevier. – Vi erkjenner at det haster med å oppnå full åpen tilgang, og vi vil gjerne støtte dette målet så godt vi kan, sier han. Utfordringen er å gjøre overgangen bærekraftig for alle parter. Å be nasjonale konsortier om å betale både abonnementsavgift og for åpen tilgang «kan være ganske dyrt for land som Tyskland med stor vitenskapelig produksjon», sier von Hindenburg.