– Ytringsfriheten forsvares ikke med ettergivenhet
Det var i Bok og biblioteks første nummer i år at redaktør Odd Letnes skrev lederen «Bibliotekene bør ikke krenke». Der polemiserer han mot uttalelsen BFs leder og redaktør kom med etter massakren mot satiretidsskriftet Charlie Hebdo.
Han merker seg at BF her poengterte at krenkelser er en del av ytringsfriheten. Det heter blant annet i BFs uttalelse:
BFs redaktør Erling Bergan har skrevet kronikken «Hvem krenker hvem?» om grunnlaget for bibliotekarers holdning til ytringsfrihet og krenkelser, etter Charlie Hebdo.
«Nå dreier det seg ikke om å enes om hva slags satire man liker eller misliker. Nå dreier det seg om retten til å kunne ytre seg krenkende, og om å tåle krenkelser. Vi skal ikke alle ytre oss som Charlie Hebdo. Men i disse dager er vi alle Charlie Hebdo.»
– Odd Letnes mener at BF med dette har plassert seg på «ytringsfundamentalismens ytterfløy». Det er en merkelapp jeg stusser over. Vi står simpelthen støtt i vårt forsvar av ytringsfriheten, sier BF-leder Margunn Haugland.
– Kanskje han prøver å krenke oss, med å stemple oss som fundamentalister, funderer BFs redaktør Erling Bergan med et smil, og legger til:
– Det er fint med en debatt om dette. Og i den debatten bør bibliotekarer plassere seg på linje med de andre i det litterære kretsløp. Både redaktørforeningen og presseforbundet poengterer at det ikke er de hensynsfulle ytringene som trenger vern. Og når forfatter Birger Emanuelsen skriver i Aftenposten at han fjerner passasjer i sin neste roman fordi han er redd, er det nødvendig å være klinkende klare. Selvsensur basert på frykt, det er ikke vakkert.
Erling Bergan har skrevet kronikken «Hvem krenker hvem?» om grunnlaget for bibliotekarers holdning til ytringsfrihet og krenkelser, etter Charlie Hebdo. Der går han også i rette med det han mener er unnfallenhet fra Letnes sin side.
– BF oppfordrer bibliotekarer til å stå fast på ytringsfrihetens grunn. Når deler av porteføljen i et bibliotek vekker motstand, fortjener den vår beskyttelse, sier BF-leder Margunn Haugland.
– Letnes sender ut et signal om at bibliotekene bør unngå bøker, tegneserier, debatter og filmer som lånere finner krenkende. Han ”ønsker i stedet refleksjon”, noe han synes ”er mer modig enn å krenke og gjøre narr”. Å lage en motsetning mellom ytringsfrihet og refleksjon på denne måten, det er absolutt ikke bra, sier Bergan.
Og Margunn Haugland supplerer:
– Letnes oppfordrer bibliotekarer til å vise ettergivenhet overfor de som påstår seg krenket. Bibliotekarforbundet oppfordrer tvert imot bibliotekarer til å stå fast på ytringsfrihetens grunn. De fleste bøkene, tidsskriftene, filmene og arrangementene våre er ikke kontroversielle. Men når deler av porteføljen i et bibliotek vekker motstand, fortjener den vår beskyttelse.
I lederen til Odd Letnes står det blant annet:
«Idet vi formidler krenkende utsagn offentlig, verbalt eller visuelt, må vi ta med i betraktningen at vi sårer de krenkede. Iblant kan det handle om mer enn å såre, ja, rett og slett spytte på deres dypeste verdier.»
– Dette er virkelig ikke oppbyggelig lesning, for å bruke religiøse termer. Bibliotekarer som formidler materiale på ytringsfrihetens grunn, for eksempel Salman Rushdie eller Arnulf Øverland, gjør det ikke for å spytte på verdier. De gjør det fordi tankesett skal tåle kritisk søkelys. Jeg synes forfatteren Erik Fosnes Hansen treffer spikeren på hodet når han sier at ”retten til å bli krenket er en umistelig rett”, avslutter Erling Bergan.
[Vi gjør oppmerksom på at Odd Letnes leder i Bok og bibliotek i skrivende stund kun er tilgjengelig på papir.]
