Ny doktoravhandling: Utfordringer med rollen som debattarena

Ifølge formålsparagrafen i bibliotekloven skal folkebibliotekene være en møteplass. De skal også være en arena for offentlig samtale og debatt. Men denne oppgaven har sine utfordringer finner Elin Golten i sin nylig avleverte doktorgradsavhandling.

Tekst: Aud Gjersdal

Hos Baker Brun på Danmarksplass i Bergen dufter det kaffe og kaker. Kunder kommer inn i ly for øsregnet ute. Det er oktober og Elin Golten har nylig disputert med avhandlingen Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid. Her har hun sett på Voss folkebibliotek og Fjell folkeboksamling, og hvordan sentrale aktører i de to lokalsamfunnene oppfatter biblioteket som møteplass og debattarena. Stipendiatstillingen var tilknyttet ALMPUB-prosjektet (Archives, Libraries and Museums and the Public Sphere) som undersøkte hvordan bibliotek, arkiv og museum som infrastruktur endrer seg i en digital tid.

– Det digitale gir nye tilbud og tjenester i bibliotekene, men byr også på utfordringer. Enkelte kaller det en legitimeringskrise for bibliotekene, sier hun, og legger til at den utvidede formålsparagrafen i lov om folkebibliotek gir biblioteket en mulighet for å legitimere seg nettopp ut fra det digitale samfunnet. Det skaper behov for fysiske sosiale møter. I tillegg blir offentligheten utfordret for eksempel gjennom ekkokamre, økt overvåking og falske nyheter, noe som gjør bibliotekenes demokratiske rolle viktigere.

– I kulturpolitikken til de nordiske landene ligger de faktiske møtene ansikt til ansikt til grunn for bibliotekenes demokratiske rolle.

Ingen lett rolle

I 2013 fikk folkebiblioteket et utvidet formål: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.» På tross av at det er tett sammenheng mellom biblioteket som møteplass og debattarena, har hun studert dem som to dimensjoner. Todelinga førte til at ulikheter mellom de to dimensjonene i bibliotekene kom fram.

– De er veldig gode møteplasser, men svakere som debattarena. Sistnevnte er utfordrende for bibliotekene.

Golten har brukt den tyske filosofen og sosiologen Jürgen Habermas sin teori om den offentlige sfære, der folk møtes for diskusjon og kritikk, i avhandlingen.

– En kan vanskelig si at bibliotekene innfrir formålsparagrafen om de ikke har deliberative prosesser gående i biblioteket, der man belyser alle sider av en sak i en grundig, åpen og kritisk drøfting, sier hun.

– Hvordan kan bibliotekene være en arena for samtale og debatt ut fra Habermas? spør hun, og forteller videre at de som offentlig arena skal være åpne og for alle. Før endringen i formålsparagrafen var den demokratiske funksjonen forbundet med fri tilgang til litteratur og informasjon til alle, noe som bidrar til å opplyse mennesker og gjøre dem i stand til å delta i diskusjoner. Etter lovendringen har folkebibliotekene også fått en funksjon som debattarena ved at deliberative prosesser skal skje i bibliotekrommet.

– Bibliotekene skal bidra til å oppfylle retten til ytringsfrihet nedfelt i § 100 i Grunnloven, ved å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Bibliotekene er godt egnet til dette fordi de er en åpen lavterskelarena som finnes i alle kommuner. Det er likevel ikke nødvendigvis en enkel rolle å fylle.

Skeptiske politikere

I forskningsarbeidet har hun intervjuet aktører i lokalsamfunnet: bibliotekansatte, politikere, bibliotekbrukere og samarbeidspartnere. Slik har hun fått data om deres syn på rollen som møtested og arena for samtale og debatt.

– Det er i stor grad positivitet til rollen hos alle gruppene egentlig, men så er det noen funn som en kan kalle urovekkende.

Det gjelder noen få politikere, og de er representert i begge kommunene. Enkelte mener at debattene bør foregå andre steder enn på biblioteket.

– De mener det er uheldig hvis noen tror at kommunen står inne for temaer i biblioteket som står i konflikt med interessene til politisk eller administrativ ledelse. Det jeg synes er urovekkende, er at noen få politikere ser det som en mulig fare at biblioteket kan få økonomiske sanksjoner, hvis de gjør noe som er upopulært – som ikke er etter kommunens ønske, sier hun.

Her ligger et potensial for innskrenking av bibliotekets uavhengige rolle, særlig når en ser hvilke økonomiske utfordringer mange bibliotek har.

– Det dreier seg mye om hva slags stemmer som skal slippe til, sier hun, og understreker at en eventuell innskrenking strider mot bibliotekenes rolle i å oppfylle retten til ytringsfrihet, i tillegg til at proposisjonen til endringene i lov om folkebibliotek slår fast at ingen skal kunne legge føringer på aktiviteten eller innholdet i programmeringen til biblioteket.

I tillegg satte noen få politikere en moralsk grense for hvilke stemmer som skal slippe til, der overtredelse kunne gå ut over bibliotekets anerkjennelse i lokalsamfunnet.

– Det er en annen form for barriere mot å gjøre noe upopulært, sier hun, og konkluderer:

– Hovedfunnene er at det var få debatter i bibliotekene og at noen få politikere er skeptiske til rollen.

Rom for samtale

– Funn i avhandlinga viser et potensial i å få debattaspektet inn i andre typer arrangement. Må vi ha rene debattarrangement eller kan vi også få samtale og debatt inn i andre arrangement?

Bibliotekets sosiale funksjon med samtaler og møter mellom folk viser seg å hovedsakelig foregå før arrangement, i pauser underveis og etterpå.  

– Det ligger muligheter for å ha debatt eller samtale etterpå, basert på tema for arrangementet, sier Golten, og understreker at bibliotekene kan skape rom for dette ved å styre prosessene og gi dem en samtaleform. På den måten kan mennesker og ulike grupperinger møtes i deliberative prosesser som styrker bibliotekets rolle for offentlig samtale og debatt.  

– Moderne samfunn har preg av å være fragmenterte, der offentligheten er delt opp i mange mindre offentligheter som representerer ulike interessegrupper. Folkebibliotekene kan og bør være et sted som gir rom for mange ulike stemmer.

Les hele avhandlingen til Elin Golten her

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 4/2022.