Uro for skolebibliotekene på flere hold
For snart tre år siden ble programmet for skolebibliotekutvikling avsluttet. «Skolebibliotekets posisjon i norsk skole er ikke blitt styrket i perioden», lød konklusjonen etter fire års omfattende utviklingsarbeid. Man slo også fast at «det fremdeles er store utfordringer når det gjelder nasjonal satsing på skolebibliotek».
Antagelig kan biblioteksektoren slutte seg til den samme konklusjonen, også nå ved utgangen av 2016. I august i år, under Arendalsuka, gikk flere organisasjoner ut med en underskriftskampanje, der de oppfordret forbipasserende i sørlandsbyen og alle andre til å «si ja til en egen lov om skolebiblioteklov».
NBF mener at skolebibliotekene ikke kan skilles fra planverket for skolen og skolens opplæringsprinsipper, sier generalsekretær Ann Berit Hulthin. (Foto: NBF)
Underskriftskampanjen var et resultat av den felles standen til Norsk Bibliotekforening (NBF), Foreningen !les og Norske barne- og ungdomsbokforfattere. I etterkant har også Leser søker bok og Forfattersentrum sluttet seg til kampanjen.
– Vi har nå en diskusjon om hvordan jobbe videre og hva er det vi er enige om og kan fronte felles, sier generalsekretær i NBF Ann Berit Hulthin.
Mangeårig bekymring
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU) har i mange år sett med bekymring på ulike myndigheters manglende vilje til å prioritere skolebibliotekene.
– Vi tok initiativet til å arbeide for en egen lov for skolebibliotek i 2012, noe vi mener vil forplikte politikerne i langt sterkere grad enn dagens lovverk. Den eneste forankringen skolebibliotekene har i lovverket i dag er en setning i opplæringsloven, som sier at det skal være skolebibliotek ved alle skoler. Det står ikke noe om hvordan, hvor eller hvor mye, sier leder i NBU Bjørn Ingvaldsen.
NBU og flere av de andre organisasjonene har luftet tanken om en egen skolebiblioteklov for stortingspolitikerne ved ulike anledninger under møter med henholdsvis Utdannings- og forskningskomiteen og Kulturkomiteen. NBU har også, i likhet med blant andre NBF, jobbet for å få flere partier til å ta behovet for en ny skolebiblioteklov inn i sitt partiprogram for kommende stortingsperiode.
– Vi vil at det skal være krav om bemanning, om lokalenes utforming og om hva skolebibliotekene skal fylles med. I dag er skolebibliotekene plassert mellom to departementer, noe som gjør at ingen vil ta ansvaret for dem. Lovverket ligger hos Kunnskapsdepartementet, dvs. opplæringsloven, mens innholdet kommer via Kulturdepartementets budsjett og innkjøpsordning, sier Ingvaldsen.
– Siden innkjøpsordningen av bøker, som også inkluderer bøker til skolebibliotekene, er underlagt Kulturdepartementet, og folkebibliotekloven ligger under samme departement, har vi foreløpig landet på at en kommende skolebiblioteklov og dermed ansvaret bør ligge hos dem, sier Bjørn Ingvaldsen, leder i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU).
Uklar adresse
Men til tross for at de ulike organisasjonene er enige om at en skolebiblioteklov kan være riktig virkemiddel, er de uenige om hvilket departement som skal stå ansvarlig.
– NBF er klare på at vi ønsker at skolebibliotek skal ligge hos Kunnskapsdepartementet. Et godt skolebibliotek er et viktig redskap for å støtte elevene i å nå målene som ligger i læreplanene, både de generelle, grunnleggende og fagspesifikke ferdighetene. NBF mener at skolebibliotekene ikke kan skilles fra planverket for skolen og skolens opplæringsprinsipper, sier Ann Berit Hulthin.
– Det er gode argumenter både for at kunnskap og kultur bør være det riktige departementet, og det viktigste for oss er at det er ett departement som har hele ansvaret. Men siden innkjøpsordningen av bøker, som også inkluderer bøker til skolebibliotekene, er underlagt Kulturdepartementet, og folkebibliotekloven ligger under samme departement, har vi foreløpig landet på at en kommende skolebiblioteklov og dermed ansvaret bør ligge hos dem, sier Bjørn Ingvaldsen i NBU.
Bekymring blant fylkesbiblioteksjefene
Uansett hvilket departement som skal ha ansvaret, er det dessverre mye som tyder på at norske skolebibliotekarer i dag bidrar med en kompetanse som ikke i tilstrekkelig grad blir satset på og regnet med på utdanningsfeltet.
I månedsskiftet oktober/november sendte fylkesbiblioteksjefkollegiet en melding til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, medlemmene i Stortingets Kyrkje-, utdannings- og forskingskomité, Utdanningsdirektoratet, Kulturdepartementet og Nasjonalbiblioteket.
Her skriver de at «strategiane for utvikling av skulebibliotek er svakt forankra hos skuleeigarane, og graden av forplikting er svak. Universitets- og høgskulesektoren klagar på ferske studentars manglande evne til å søkje informasjon og orientere seg i litteraturen. Dei spør kvifor elevane ikkje har lært seg dette i løpet av tolv års skulegang».
«Vi er uroa over tilstanden til skulebiblioteka i grunnskulen og den vidaregåande skulen», skriver fylkesbiblioteksjef i Hordaland Ruth Ørnholt i et innlegg på biblioteknorge-lista 1. november.
«Den største utfordringa for skulebiblioteka er at det sjeldan blir diskutert i forum med fullmakt til å ta strategiske avgjerder», mener fylkesbiblioteksjef-kollegiet. «Vi trur forklaringa på at opplæringslovas krav om skulebibliotek ikkje vert følgt godt nok opp, ligg i manglande forståing hos skuleeigar og skuleleiar både om kva som kjenneteiknar eit godt fungerande skulebibliotektilbod og om kven som faktisk har ansvar for skulebiblioteka.»
– Har ikke godt nok lovverk
Tilbakemeldingene fra skolebibliotekarene «Bibliotekaren» har snakket med er de samme: Situasjonen er kritisk, lovteksten er ikke presis nok, og Kunnskapsdepartmentet bør tilskrives ansvaret.
– Min mening er at skole og bibliotek hører til sammen under Kunnskapsdepartementet. Et skolebibliotek er et fagbibliotek, underlagt gjeldende målsettinger og læreplaner for skolen. Vi er ikke bare et boklager. Vi er viktige medspillere i å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Vi understøtter undervisningen med å fremskaffe informasjon, og gjør elevene informasjonskompetente ved å undervise i kildebruk og kildekritikk, sier avdelingsleder ved biblioteket på Hetland videregående skole Elisabeth Haug.
Hun mener skolebibliotekene per i dag ikke har god nok støtte i lovverket, og at det derfor er altfor lett å kutte i skolebibliotektilbudet.
– I Rogaland har flere videregående skoler mistet sin skolebibliotekar de siste årene. Jeg mener at alle skoler skal ha et godt tilpasset skolebibliotek. At det skal være lovpålagt med en bibliotekfaglig utdannet skolebibliotekar, og at biblioteket skal være betjent og tilgjengelig for elever og lærere hele skoledagen.
– Det er opplagt at skolebibliotekene hører inn under Kunnskapsdepartementet. Vårt styringsdokument er Kunnskapsløftet, og all virksomhet er innrettet mot å bidra til å oppfylle målene i læreplanene, sier skolebibliotekar ved Eiksmarka skole Karin Bjerkås. (Foto: Privat)
– Kunnskapsløftet er vårt styringsdokument
Et skolebibliotek er et fagbibliotek for den skolen det tilhører, på samme måte som andre fagbibliotek tilhører sine institusjoner, mener skolebibliotekar ved Eiksmarka skole Karin Bjerkås.
– Jeg mener derfor det er opplagt at skolebibliotekene hører inn under Kunnskapsdepartementet. Vårt styringsdokument er Kunnskapsløftet, og all virksomhet er innrettet mot å bidra til å oppfylle målene i læreplanene. Selvfølgelig er et bibliotek også en del av kulturlivet, men litteraturens funksjoner vektlegges nok forskjellig i skole- og folkebibliotek, siden vi først og fremst driver med opplæring, sier Bjerkås.
Hun vet ikke om det er mulig å få gjennomslag for en egen skolebiblioteklov, og tror det er mer realistisk å prøve å styrke skolebibliotekene gjennom å endre opplæringsloven.
– Loven bør i tilfelle si noe om lokaler, samling, tilgang og personale, og sette en minimumsstandard basert på skolenes størrelse. Målet må være at skolebibliotekene kommer ut av låste kott og inn i egnede rom, med faste åpningstider, brukbar samling og kvalifisert personale. Med tanke på hvordan skole-Norge ser ut, er denne visjonen uoppnåelig mange steder, men på skoler av en viss størrelse handler det om prioritering. Denne prioriteringen springer jo ut av en opplevelse av skolebibliotekets nytteverdi, men et bedre lovverk vil absolutt kunne være en pådriver i utviklingen, sier Bjerkås.
– Det er gode lokale initiativ mange steder, men vi mangler den overordnede tenkingen rundt skolebibliotek, sier leder i NBF Skole, Mari Hopland. (Foto: NBF)
Positive til fylkesbiblioteksjefenes melding
NBF mener at forskriftene i utdanningsloven bør skjerpes som et minimum.
– Målet er å styrke skolebibliotekene slik at skolebibliotekene sikres kompetanse, er en del av skolens pedagogiske planverk, bemannet og åpent, tilrettelegger elevers behov, stimulerer til lesing og fremmer språkutvikling og at ansvar for utvikling og tilsyn av skolebibliotek plasseres, sier Hulthin.
NBF varsler at de vil fortsette å se etter organisasjoner som kan danne felles front, deriblant Bibliotekarforbundet, etter fylkesbiblioteksjefenes initiativ. 1. november skrev leder i NBF Skole, Mari Hopland, et støttende innlegg på NBs bibliotek-Norge-liste.
– Jeg håper de aktuelle myndigheter tar problemstillingen på alvor. Det er gode lokale initiativ mange steder, men vi mangler den overordnede tenkingen rundt skolebibliotek, skriver Hopland.
Hopland påpeker også at Sverige nå har en myndighetsoverskridende gruppe som har ansvar for skolebibliotekutviklingen. Gruppen publiserte tidligere i år en tilstandsrapport (Skolbibliotek – hur ser det ut?), hvor det blant annet kom frem at omtrent halvparten av alle svenske elever ikke hadde tilgang til et skolebibliotek.
– Bare det å kunne si hvor mange norske elever som har eller ikke har tilgang til et skolebibliotek, hadde vært fint. Per i dag er det som Ørnholt og fylkesbiblioteksjefkollegiet sier, grunn til uro, skriver Hopland.
