Tillitsvalgte ser at Deichman endrer seg

– Søkere med bibliotekarutdanning kommer med en kompetanse som ikke blir etterspurt hos oss, og så spør vi i stedet etter noe som de ikke har i studiet. Dette er problematisk, sier tillitsvalgte på Deichman.

Heidi Berg Bentele er BFs plasstillitsvalgte på Lambertseter bibliotek. Silje Elinesdatter Grimseid sitter i styret for BF-klubben på Deichman og jobber også på Lambertseter, der hun er nestleder. Begge deltok aktivt på kurset for Deichman-tillitsvalgte som Hege Bergravf Johnsen holdt i mars.

Vi viser til statistikken som viser at Deichman tilsetter flere med annen høyere utdanning enn de som har bibliotekarutdanning og spør om de som tillitsvalgte merker dette?

Heidi: – Ja, det er mitt inntrykk i hvert fall. Men Lambertseter er et lokalbibliotek med høy andel bibliotekarutdannede i tradisjonelle bibliotekarstillinger. På vår avdeling har jeg ikke vært med på at stillinger som var bibliotekarstillinger er lyst ut som noe annet. Men mens jeg har jobbet her har vi fått en ekstra stilling, men det var ikke en bibliotekarstilling. Og da var det en med annen høyere utdanning som ble tilsatt. Men det er ikke tatt bort noen bibliotekarstillinger hos oss.

Silje: – Dette har også noe med hvordan arbeidet på filialene har endret seg. Nå har man plutselig noen som er nettverks- og arrangementsansvarlig, andre som jobber mer dedikert med kommunikasjon og ikt. Da ansettes det folk med annen bakgrunn. Men det som har vært formidlerrollen, stillinger som tradisjonelt har vært besatt av bibliotekarer, der har vi fortsatt ansatt bibliotekarer.

Veldig attraktivt å jobbe på Deichman

Få endringer i personalsammensetningen på Lambertseter, altså.

– Men hvilket inntrykk har klubbstyret av tilsettinger i Deichman som helhet?

Silje: – Spesielt til stillinger med litteraturformidling ser vi at det er mange med annen utdanning som er mer attraktive enn de som kommer fra bibliotekstudiet på OsloMet, særlig de som er nyutdannet og kun har bibliotekutdanning. Da er det ofte de som har noe i tillegg som kommer foran.

– Opplever dere dette som naturlig eller problematisk?

Silje: – Det er ikke så ofte BF har innsigelser. Det kan hende vi ønsker flere med bibliotekfaglig bakgrunn, men det er veldig mange og veldig kvalifiserte folk som søker, ofte med andre bakgrunner enn den rent bibliotekfaglige. Det er veldig attraktivt å jobbe på Deichman for tiden.

Heidi: – Jeg synes at dette er problematisk når vi har en treårig bibliotekarutdanning, og også en femårig masterutdanning, og så blir kanskje de med annen bakgrunn foretrukket til å jobbe i bibliotek. Hvor skal de med bibliotekarutdanning jobbe, om ikke i bibliotek? Jeg synes det er problematisk.

Silje: – Ja, jeg er enig i det. Men Deichman har endret seg, fokuset går mer mot rein litteraturformidling. Mye av kompetansen som bibliotekarutdanninga gir får man ikke brukt hos oss. Og det er kanskje dette som er problematisk. Søkere med bibliotekarutdanning kommer med en kompetanse som ikke blir etterspurt hos oss, og så spør vi i stedet etter noe som de ikke har i studiet. Men jeg er helt enig i at dette er problematisk. Vi må fortsette å jobbe med dette når Deichman endrer seg framover, vi må argumentere for at det er nyttig å ha med bibliotekarutdannede med brei kompetanse.

– Fører endringer i personalsammensetningen til konflikter mellom personalgrupper på Deichman, mellom bibliotekarer og for eksempel litteraturvitere?

Heidi: – Et godt spørsmål. Vi har i hvert fall ikke sett det på Lambertseter. Der er vi enn så lenge mange bibliotekarer og jeg opplever ingen konflikt hos oss. Jeg vet ikke hvordan det er på hovedbiblioteket og andre steder, men jeg har ikke hørt noe om det.

Å bli aktuelle igjen

Silje og Heidi er begge enige om at det er nyttig å sette søkelys på hvilken kompetanse Deichman rekrutterer.

Heidi: – Dette er kjempeviktig. Vi snakker om det sosiale biblioteket, vi pusser opp filialer som får en annen funksjon enn de tradisjonelt har hatt. I vinter har det vært store diskusjoner i Klassekampen og også noen innlegg i Dagsavisen, om hva slags bibliotek vi egentlig synes er til det beste for samfunnet vårt, hva slags bibliotek folk trenger. Kanskje trengs vår bibliotekarkompetanse vel så mye nå. Kanskje trenden vil snu, men da må noen sette ned foten og si ifra at vi bibliotekarer trengs igjen.

Silje: – Når vi utvikler Deichman videre framover må vi synliggjøre kompetansen vi har. Vi ønsker å trekke Deichman i en retning hvor folk vil komme til oss for å bruke oss som den kunnskapsformidleren vi er. Og nettopp gjennom det blir vi aktuelle igjen. Vi må sørge for å opprettholde kompetansen og fylle på med det som trengs i tillegg.

Hva du gjør det til

Vi snakker med Heidi og Silje på det gode gamle hovedbiblioteket på Hammersborg, rett etter et halvdagskurs for tillitsvalgte. De har fått påfyll av kunnskap fra BF-sekretariatets rådgiver Hege Bergravf Johnsen, de har utvekslet erfaringer og fått stilt spørsmål. Og kanskje blitt litt mer engasjert. Vi lurer på om det er mye å gjøre som plasstillitsvalgt?

Heidi: – Det er mye hva du gjør det til. Jeg har vært plasstillitsvalgt i ett år og det har ikke vært spesielt mye. Etter dette kurset ser jeg at jeg kan gjøre mer for å ivareta alle medlemmer på Lambertseter. Jeg kan ta initiativ og ikke vente på at det skjer noe før jeg gjør noe. Der ser jeg at det er et lite potensial for å gjøre en bedre jobb.

– Blir du som tillitsvalgt involvert når det planlegges endringer ved filialen?

Heidi: – Ja, det synes jeg.

– Er det store endringer på gang nå?

Heidi: – Vi skal flytte i nye lokaler, et helt nytt bibliotek som blir ferdig om ett års tid. Vi bruker mye tid på planlegging. Vi er involvert alle sammen egentlig, ikke bare jeg som plasstillitsvalgt, men også verneombud og alle som jobber her. Nåværende lokaler er ikke eldre enn fra 2010. Men nå bygges det nytt bydelshus, og bydelen vil gjerne ha med oss i bygget. Vi vurderte det slik at de nye lokalene blir bedre enn de vi har pr i dag. Så dette blir bedre for både brukere og personalet. Det nye biblioteket blir på to plan, mot dagens lokaler som går over fire plan. Lokalet blir like stort som det vi har i dag, med et bedre tilbud til ulike brukergrupper. Vi er positive og gleder oss veldig.

Liten pott

– Er dere fornøyd med lønnsutviklinga på Deichman?

Heidi: – Jeg kan ikke si at jeg er spesielt fornøyd. Jeg har en jobb jeg liker svært godt og da er lønna underordnet. Men jeg synes vi fortjener høyere lønn.

– Har lønnsforhandlingene gått greit?

Silje: – I forhold til den bittelille potten vi fikk til fordeling i siste oppgjør har det gått greit. Men den var fryktelig liten. Det kjentes riktig å være en del av Unio i forhandlingene, nå etter at BF byttet hovedorganisasjon. Og når Deichman har blitt en egen etat i Oslo kommune, håper vi på en annen lønnspolitikk enn da vi var en del av Kulturetaten. En som kan gi kunnskapsarbeiderne et løft.

Frykter ikke for lokalbibliotekene

– Neste år får Oslo nytt hovedbibliotek i Bjørvika, det desidert dyreste i landet. Er dere redd for at nytt hovedbibliotek kan komme på bekostning av lokalbibliotekene i Oslo.

Heidi: – Nei, faktisk ikke. Vi har fått signaler som tyder på at det ikke er noen grunn til å frykte det. Lambertseter er en av bibliotekavdelingene i Oslo som låner ut mest barnebøker, og vi har generelt høyt utlån, og det gjenspeiles nå i budsjettet. Så jeg er ikke redd for at det nye hovedbiblioteket i Bjørvika endrer på det. Signalene er at lokalbibliotekene er like viktig som Deichman Bjørvika.

– Er det gøy å være tillitsvalgt?

Silje: – Jeg synes det er kjempeinteressant å sitte i klubbstyret. Det er veldig lærerikt og vi får mer innsikt i organisasjonen enn vi ellers ville fått.

Heidi: – Jo mer man engasjerer seg, jo morsommere blir det. Jeg har blitt inspirert i dag, og ser at jeg med fordel kan gjøre litt mer.

[Artikkelen har stått i Bibliotekaren nr 2-2019]