Takker av etter 14 år som tillitsvalgt: – Vil nok fortsette å være engasjert

Brit Marit Hope
Brit Marit Hope. Foto: Christine Tolpinrud

Etter 14 år som tillitsvalgt for skolebibliotekarene i Bærum, går Brit Marit Hope av. Til høsten venter pensjonisttilværelsen. Men engasjementet, det blir neppe borte.

Det startet rolig. Fra Brit Marit Hope ble valgt som tillitsvalgt for skolebibliotekarene i Bærum på årsmøtet i 2008 og i ti år fremover, hadde hun kun én personalsak, som løste seg, noen forsøk på kutt som ble avverget og lønnsforhandlinger.

Og så kom stormen.

– Jeg må si at hadde jeg visst da hva som skulle komme i slutten av min yrkeskarriere her i Bærum, så hadde jeg muligens sagt nei. Jeg hadde tenkt meg om to ganger, forteller Hope.

Vi møtes på Bekkestua bibliotek, der hun nettopp har holdt en samling for skolebibliotekarer i kommunen for å snakke om situasjonen i Bærum – og for å takkes av. Til høsten er det nemlig slutt, både på tillitsvervet og yrkeslivet. Da går hun av med pensjon fra jobben som skolebibliotekar på Gjettum skole og overlater tillitsvalgtrollen til Bendik Løve. Frem til da skal de to ha en sømløs overgang, for å sikre best mulig overføring av kunnskap.

– Vi brukte ganske mye tid på voksenopplæring av politikerne den sommeren.

Skolebiblioteksaken i Bærum

For det som startet som et rolig verv, ble etter hvert noe helt annet. Høsten 2018 foreslo rådmannen i Bærum kommune at det skulle kuttes i skolebibliotekene i handlingsplanen for 2019–2022. Et kutt på 20% ble vedtatt, men etter sterk motstand ble det forskjøvet til slutten av perioden. Halvparten skulle tas høsten 2021 og resten høsten 2022. Før den tid skulle det lages en utredning om fremtidens skolebibliotek i Bærum. Som tillitsvalgt deltok Hope selv i utredningen, som endte med en rapport våren 2020 som konkluderte med at skolen skulle være et samfunnshus med aktiviteter etter skoletid. Der var tanken blant annet at frivillige skulle bidra til å holde biblioteket åpent. Hope mener en av årsakene til konklusjonen var manglende forståelse for yrket.

– Vi brukte ganske mye tid på voksenopplæring av politikerne den sommeren. Vi hadde gruppemøter med mange politikere, og fikk fortalt hva vi driver med og hva yrket går ut på. Så hadde vi med uttalelser fra lærere som beskrev hvor viktig samarbeidet var, og hva slags input de fikk fra bibliotekaren i sin jobbing med litteratur og lesing overfor elevene, sier hun.

Kuttene ble likevel vedtatt.

Ingen overtallige

Hope og de andre skolebibliotekarene i Bærum begynte å forberede seg på de varslede kuttene og så med bekymring på at stillinger forsvant. Så kom en ny overraskelse høsten 2021. Da var kuttene økt til nærmere 50 prosent, som skulle tre i kraft fra starten av skoleåret 2022/2023. Det ble en ny runde i media og med påvirkningsarbeid overfor politikere. Hope ble bekymret for om noen ville miste jobben.

– Det var jo den store usikkerheten. Blir det overtallighet, eller blir det ikke det? Det viser seg nå at vi kommer i mål. Per 1.1.23, så er det ingen overtallige, da vil alle være plassert i en eller annen stilling.

Det innebærer at mange av skolebibliotekarene fra neste skoleår må jobbe på to skoler. Fortsatt jobbes det med saken og det kommer leserinnlegg i lokalavisa Budstikka med jevne mellomrom, fra foreldre, elever, bibliotekets venneforening, politikere og andre. Også de tillitsvalgte skriver innlegg, senest i forrige uke.

– Tøft å stå i

Som tillitsvalgt har hennes oppgave vært å delta i utredninger, holde seg oppdatert på saken, komme med synspunkter og kritikk, stille opp i media og forsøke å opplyse politikerne. Den første tiden sto hun alene med arbeidet, men fikk siden med seg en varatillitsvalgt, som de kaller nestleder, og en rådgiver fra Bibliotekarforbundet. Hun har også samarbeidet tett med tillitsvalgte fra andre fagforeninger. Likevel har det vært en tøff sak.

– Det er ganske tøft å stå i det. Det går veldig mye fritid, og hadde jeg vært alene som i 2019, så hadde jeg ikke klart det, tror jeg. Men jeg har hatt med meg nestleder, og Bente Ørberg fra BF, og vi har følt at vi har god støtte fra BF. Det er stor forskjell på å stå alene i dette og på å være et team som jobber sammen, og at vi har en faglig støtte fra forbundet som gjør at vi holder oss på den riktige siden av hva vi kan gjøre, og få gode råd og veiledninger. Det at vi har hatt BF i bakhånd har gjort at det har vært mulig å stå i det, sier hun.

Det har aldri vært noe alternativ å gi opp.

– Når man har vært med på dette noen år og kjenner bakgrunnen og vet hva som har skjedd, så blir man ganske provosert og irritert. Og man bygger seg opp en slags forargelse og irritasjon og sinne som gjør at man blir forbanna. Man får ikke lyst til å bare sette seg ned og gi opp, fordi man blir så irritert! Så jeg tror man går videre på pur irritasjon og indignasjon, rett og slett.

Hun har noen råd til andre som er i samme situasjon.

– Man må kunne saken sin. Man må kjenne noen, single seg ut noen politikere som man vet er positive, og som man jobber opp mot, og så må man bare rett og slett bygge opp et nettverk eller en kontaktflate, sier hun.

– Jeg reagerer på urimelighet og urettferdighet, når jeg ser ting som jeg synes er forferdelig galt og feil. Da får man lyst til å gjøre noe med det.

– Har vel et engasjement

Hun har hatt fire arbeidsplasser i løpet av karrieren, og vært tillitsvalgt på alle bortsett fra en. Da var hun verneombud.

– Ja, jeg har jo lett for å…altså jeg reagerer på urimelighet og urettferdighet, når jeg ser ting som jeg synes er forferdelig galt og feil. Da får man lyst til å gjøre noe med det. Man har vel et engasjement, sier hun.

– Hvordan blir det å gi seg nå da?

– Nei, det blir rart. Ja, det blir veldig rart.

Hun mener man kan få mye igjen for å være tillitsvalgt.

– Jeg må jo si at i disse fire årene, selv om det har vært frustrerende, så har jeg lært veldig mye om hvordan ting fungerer i kommunen. Altså, man kunne jo bli fristet til å bli med i en pressgruppe! Det kan bli vanskelig å legge skolebiblioteksaken på hylla. Jeg tror nok jeg vil fortsette å være engasjert, fordi det er blitt en så stor del av meg. Det er ikke noe som vi bare legger bort og glemmer. Jeg vil nok fortsette å være opptatt av det på en eller annen måte.