Svenske skolebibliotek i blindsonen

I Sverige har det nettopp kommet en stor offentlig utredning med forslag til forbedret kvalitet i skolen. Skolebibliotek er knapt nevnt og skolebibliotekarer nevnes kun en eneste gang. Det er en feilfokusering som er på grensen til inkompetanse, sier bibliotekarenes fagforbund DIK.

I 2015 opprettet den svenske regjeringen «Skolkommissionen», en bredt sammensatt komité som skulle heve den svenske skolens kunnskapsresultat, forbedre kvaliteten på undervisningen og gjøre ulike skoler mer likeverdige. 20. april leverte de sin utredning, med tittelen «Samling för skolan – Nationell strategi för kunskap och likvärdighet». (SOU 2017:35)

Utredningen foreslår innsats på tre hovedområder: kompetanseheving, ledelse og statlig støtte. Til tross for at tittelen oppfordrer til samling for skolen, kan det forventes at flere av forslagene resulterer i politisk uenighet. Blant annet har den forrige svenske utdanningsministeren Jan Björklund allerede omtalt utredningen som en stor skuffelse.

På grensen til inkompetanse
DIK-förbundet – der de fleste svenske bibliotekarer er organisert – har heller ikke latt seg begeistre. De skriver:

«Ur DIK:s perspektiv noterar vi något som vi återkommande har uppmärksammat genom åren. När skolans professioner (läs lärare och skolledare) slår sina kloka huvuden ihop med skolforskare, så uppstår mer eller mindre medvetna blinda fläckar. En sådan blind fläck är skolbibliotekens och skolbibliotekariernas betydelse för att stärka elevernas lärande. Ordet ”skolbibliotek” nämns endast tre gånger på betänkandets mer än 460 sidor. Ordet ”skolbibliotekarie” nämns en enda gång. Det är symptomatiskt att kommissionen ägnar betydligt mer uppmärksamhet åt lärares tillgång till högskolebibliotek än skolelevernas tillgång till skolbibliotek. Det är en felfokusering på gränsen till inkompetens. Särskilt mot bakgrund av den forsknings- och kunskapsöversikt som Kungliga biblioteket nyligen publicerade som visar skolbibliotekets betydelse för elevers lärande.»

DIK-förbundet vil ha en sterkere prioritering av skolebibliotek, fra både politikere og skoleledere. De mener at det må til for å lykkes med det som Skolkommissionen fikk i oppdrag å finne løsninger på: heving av kunnskapsresultatene, økt likeverdighet og forbedret kvalitet i skolens undervisning.

Flere blindsoner
Denne saken fra Sverige minner oss om at også norske politikere har en imponerende evne til å uteglemme bibliotek i mange sammenhenger. Nå sist merket vi det da kunnskapsminister (sic) Torbjørn Røe Isaksens stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning presterte å utelate en hver omtale av bibliotekenes betydning for nettopp denne kvaliteten. Ministeren la lanseringa av meldinga til Realfagsbiblioteket ved Universitetet i Oslo, som understreket at bibliotek svært lett havner i blindsonen for politikerne.