Statsbudsjettet 2023: – Flotte ord som ikke forplikter
Gledelig satsing på skolebibliotekene, men manglende penger til Helsebiblioteket gir grunn til bekymring, mener BF om forslaget til statsbudsjett for 2023.
– Det er fint at regjeringen anerkjenner betydningen av biblioteket som møteplass, bibliotekets rolle i å skape leselyst og nå bærekraftsmålene. Men dette er flotte ord som ikke forplikter. Det vi trenger er mer penger i kommunene. Ord og vyer gir ikke penger i kassa, sier forbundsleder i BF, Veronicha Angell Bergli om forslaget til statsbudsjett for 2023 som ble lagt fram i dag.
Hun er spesielt bekymret sett i lys av at kommunenes handlingsrom med dette budsjettet vil være negativt, ifølge en analyse fra Unio.
– Vi får virkelig håpe at budsjettprosessen fører til flere frie midler i kommunene. Vi vet hvor trang kommuneøkonomien er og hvilke følger det får for bibliotekene i dag, sier Angell Bergli.
Bekymret for Helsebiblioteket
Bibliotekarforbundet har i mange år jobbet for at Helsebiblioteket skal få en egen post på statsbudsjettet. I forkant av statbudsjettet har BF foreslått at Helsebiblioteket fullfinansieres over statsbudsjettet og at finansieringen økes med ytterligere 15 millioner for å veie opp for mange år med underfinansiering. Men Helsebiblioteket er ikke tildelt en egen post i budsjettforslaget, og BF er bekymret for denne viktige tjenesten sett opp mot foreslåtte kutt hos Folkehelseinstituttet.
– Vi er bekymret når Helsebiblioteket ikke blir skilt ut som en egen post, og vil prioritere å arbeide med dette opp mot revideringen av statsbudsjettet.
– Gledelig med satsing på skolebibliotek
Samtidig inneholder budsjettet også gode nyheter, mener BF. Ikke minst en satsing på skolebibliotekene, som skal bidra til bedre leseferdigheter. Satsinga skal øke med 7,5 millioner kroner fra i fjor. I forslaget står det:
«Regjeringa vil bidra til leselyst ved å styrke skulebiblioteka. I 2022 blei tilskotet til skulebibliotek auka til 17,5 mill. kroner, og i 2023 vil regjeringa auke tilskotet til 25 mill. kroner. Tilskotet skal saman med betre kommuneøkonomi medverke til at skulebiblioteka kan vere ein arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag. Midlane skal vere med på å styrke arbeidet med lesestimulering og skape ein inkluderande arena som tek omsyn til dei ulike føresetnadene barn og unge har. Regjeringa ønsker å rette ein særleg innsats mot skulebibliotek i levekårsutsette område.»
– Det er veldig gledelig at alt arbeidet med synliggjøring av skolebibliotekene endelig synes på statsbudsjettet. At regjeringen øker bevilgningene til skolebibliotekene og samtidig anerkjenner rollen skolebibliotekene har i å skape leselyst og leseglede, er gode nyheter. Vi ser også på det som positivt at det forventes at kommunene skal bidra til å styrke skolebibliotekene, sier Angell Bergli.
Prosjektmidlene: Bibliotekfeltet skal prioriteres
En andel av spilleoverskuddet til Norsk Tipping fordeles til kulturformål, blant annet til prosjekter i bibliotekene. I forslaget til statsbudsjett kan man lese følgende setning:
«Regjeringen vil prioritere prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotekfeltet når overskuddet av spillemidler til kulturformål skal fordeles i 2023.»
Samtidig skriver Kulturdepartementet i en pressemelding at de skal øke tildelingen til tiltak for leselyst og litteraturformidling i bibliotek med 5 millioner kroner.
– Vi vet at disse midlene er viktige for mange biblioteker og bibliotekarers mulighet til å drive med utvikling. Derfor håper vi at regjeringen følger opp disse ordene med handling når spillemidlene skal fordeles.
Andre gode nyheter
Det er også varslet at ABE-reformen fjernes, noe som kan være gode nyheter for bibliotekarer i statlig sektor.
Fagforeningsfradraget er foreslått økt til 7 700 kr, en dobling siden 2021. Dette vil gjøre det mer gunstig for arbeidstakere å fagorganisere seg og vil i realiteten bety et billigere medlemskap for våre medlemmer.
