– Spiller en betydelig rolle for befolkningens læring

«Bibliotekene spiller en betydelig rolle for befolkningens læring, fra barnehagealder til sen alderdom,» skriver Bibliotekarforbundet i sitt høringssvar til regjeringens utredning om livslang læring.

Et offentlig utvalg ledet av seniorforsker Simen Markussen leverte sin utredning, NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne, til kunnskaps- og integreringsministeren 4. juni 2019. Denne er på høring frem til 23. september. Bibliotekarforbundet velger å komme med et overordnet innspill for å belyse den betydningen bibliotekfeltet har for livslang læring.

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet 19. september om NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Bibliotekene spiller en betydelig rolle for befolkningens læring, fra barnehagealder til sen alderdom. Dette gjelder ikke bare for den formelle læringen, men også for den ikke-formelle og uformelle læringen.

Gjennom International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) bidro bibliotekfeltet til forhandlingene om bærekraftsmålene i FN. Bibliotekenes arbeid er synlig i alle hovedmålene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring.

Bibliotekarforbundet mener det er beklagelig at uformell læring ikke var en del av utvalgets mandat. Selv om utvalget anerkjenner betydningen av uformell læring, mener de samtidig at den foregår utenfor politikkens domene, og at den foregår uten tilskudd og reguleringer. Bibliotekarforbundet er ikke enig i dette synet og viser til biblioteklovens formålsparagraf som sier følgende:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet (Bibliotekloven § 1.).

Både stat og kommune bruker store beløp årlig på biblioteksektoren. Bibliotekene er en av våre viktigste arenaer for uformell og ikke-formell læring. Det er et samfunnsoppdrag bibliotekansatte tar på stort alvor.

Folkebibliotekenes bidrag

Folkebiblioteket spiller en viktig rolle for borgerne som skal møte de økende krav til kunnskap og livslang læring som kreves for å mestre krav i arbeidslivet og for å delta i samfunnslivet generelt.

Den nasjonale bibliotekstatistikken viste at nærmere 25 millioner besøkte folkebibliotekene i 2018. 54 prosent av befolkningen besøkte et bibliotek i 2018, det høyeste tallet noensinne. Storbyundersøkelsen fra 2017 viste at hele 22 prosent av de besøkende var studenter som benyttet biblioteket som studiested.

1,5 millioner deltok på arrangement i 2018, hvor en betydelig andel er ikke-formell (opp)læring: opplæring som ikke leder til en offentlig godkjent kompetanse. Digital dannelse, informasjonskompetanse og grunnleggende digital kompetanse er områder som er særlig viktig for bibliotekene å bidra på.

Fylkesbibliotekenes bidrag

Bibliotekarforbundet stiller seg bak utvalgets forslag om å øke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering. Bibliotekloven sier følgende om hvilke oppgaver det regionale leddet har:

Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål (Bibliotekloven § 6.).

En regional koordinering av innsats og ressurser bør også evne å se bibliotekenes innsats for å øke kompetansen hos befolkningen. Fylkesbibliotekene har lenge bidratt i betydelig grad med ulike tiltak innenfor livslang læring. Dette er en prioritert oppgave i alle fylkesbibliotek.

Skolebibliotekenes bidrag

Internasjonalt har International Federation of Library Associations (IFLA) i samarbeid med UNESCO utarbeidet et skolebibliotekmanifest som sier følgende:

Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere.

Regjeringen med statsråd Sanner i spissen er opptatt av å bygge et lag rundt eleven. Et velfungerende skolebibliotek med en fagutdannet skolebibliotekar har potensial til å være en viktig person for elevenes formelle og uformelle læring.

Overordnet del av læreplanverket har lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er alle områder hvor skolebibliotek kan være en sterk bidragsyter.

Universitet- og høgskolebibliotekenes bidrag

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023: Rom for demokrati og dannelse er Kultur- og kunnskapsdepartementets strategi for regjeringens satsing på bibliotek. Strategien som ble lansert andre september, sier følgende om bidraget fra UH-sektorens bibliotek når det gjelder Open Access og livslang læring:

Åpent tilgjengelig forskning er et viktig bidrag til å realisere målet om livslang læring og forskning, utvikling og innovasjon i arbeidslivet.

Med vennlig hilsen

Jannicke Røgler
Forbundsleder