Snudde besøkstallene med selvbetjening

Vaktskifte: Fire bibliotekarer på jobb før de overlater Ringerike bibliotek til kveldens selvbetjente åpningstid. Fra venstre Bente Bråten, Christian Schach, Sigrid Nordgulen og Benedicte Charlotte Sydsæter-Knudsen. (Foto: Erling Bergan)

Ringerike bibliotek startet med meråpent på hovedbiblioteket i Hønefoss i februar 2017. Avdelinga på Sokna startet i januar i år. På Nes i Ådal har bibliotekavdelinga fremdeles tradisjonell ordning med kun betjent åpningstid.

Hvordan startet dette?

Vi må fem år tilbake i tid. I budsjettprosessen høsten 2013 var bibliotekfilialene i Ringerike nedleggingstruet. En kjent situasjon i mange kommuner.

– I lokalavisen kom det leserinnlegg fra biblioteksjefen i nabokommunen om gode erfaringer med selvbetjening på filial der, forteller biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken. Hun hadde selv erfaring fra meråpent som bibliotekar ved Nesodden bibliotek.

Alternative driftsformer

I budsjettvedtaket i kommunestyret i desember 2013 ble filialene spart. Men politikerne ønsket en utredning om «alternative driftsformer».

Dette var startskuddet for utredningen «Meråpne bibliotek på Ringerike = mer bibliotek for pengene», som biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken leverte fra seg i mai 2014.

– I denne utredningen fikk politikerne presentert utfordringer og muligheter med hensyn til meråpent, med utgangspunkt i eksempler fra andre bibliotek, forteller Bakken.

I budsjettprosessen høsten 2014 lå det i Rådmannens forslag investeringer på hovedbiblioteket og en filial:

«Som oppfølging av utredningen «Meråpne bibliotek» foreslås det å bruke 1 million kroner til installering av blant annet alarmporter og dørlåssystemer, slik at låntakere kan benytte bibliotekene også utenom ordinær åpningstid.»

Dette ble vedtatt av politikerne.

Fornøyd sjef: – Meråpent har vært en liten investering som har gitt en betydelig bedre bibliotektjeneste for publikum, sier Marianne Tollefsen Bakken. (Foto: Erling Bergan)

Hvem tok initiativet?

I diskusjonene om meråpent er det ofte spørsmål om det vokser fram som sparetiltak initiert av politikere eller som tjenesteutvidelse initiert av biblioteksjefen. Da vi spurte Marianne Tollefsen Bakken om nettopp dette, fikk vi altså presentert forhistorien som skissert her. Kanskje Ringerike er ett av mange eksempler på at drivkraften for å satse på meråpent kommer fra flere kanter samtidig?

I utredningen «Meråpne bibliotek på Ringerike» skriver biblioteksjefen blant annet:

«Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at folkebibliotekenes popularitet sakte, men sikkert er på vei nedover. Fra 2012 til i fjor var nedgangen større enn på lenge både med hensyn til bokutlån og besøkstall.»

Og: «Tendensen til synkende utlåns- og besøkstall som følge av store kutt i bibliotekbudsjettet over flere år er gjeldende for Ringerike.»

Men hun skriver også: «Publikum ønsker større åpningstid og høyere kvalitet på tjenestene samtidig som det har vært kutt i lønnsbudsjettene.»

Og: «Det oppstår da et forventningsgap mellom folks ønsker/behov og bibliotekets ressurser.»

Frigjøre personalressurser

Biblioteksjef Marianne Tollefsen Bakken tar med den nye bibliotekloven i resonnementet sitt, når hun avslutter avsnittet «Bakgrunn» slik:

«Ny biblioteklov trådte i kraft 1.1.2014. For å kunne oppfylle nye momenter i biblioteklovens § 1 om aktiv formidling og at bibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt er det nødvendig å frigjøre personalressurser fra rutineoppgaver som kan bli ivaretatt av lånerne selv.
Det finnes mange gode eksempler på bibliotek i Norge og Danmark som har hatt suksess med innføring av selvbetjening og meråpne bibliotek for å kunne gi et bedre bibliotektilbud til innbyggerne. Resultatene viser økt bruk og økte utlånstall.»

Her beskriver hun altså flere krefter som virker inn på planlegging av folkebibliotek, og at frigjøring av personalressurser gjennom selvbetjening og meråpent er en bevisst strategi.

Hjemmekontor: Fint med rause åpningstider og selvbetjening for en bruker som skriver på en doktorgrad. (Foto: Erling Bergan)

Fornøyde brukere

Nå har det gått litt mer en halvannet år siden de startet med meråpent på hovedbiblioteket i Hønefoss. Vi lurer på om de har positive erfaringer med ordningen?

– Vi får tilbakemeldinger fra fornøyde brukere som gleder seg over økt åpningstid og muligheten for adgang til biblioteket og samlingen på kvelder og i helgene. Vi har økt besøkstall for 2017.

– Noen negative erfaringer med meråpent?

– Svært få. Vi har hatt noen utfordringer med dørlåsesystemet slik at brukere har hatt vansker med å komme seg ut. I tillegg har vi hatt utfordringer med «snikere» – dvs. personer som sniker seg inn når meråpentbrukere låser seg inn.

– Har personalets arbeidsoppgaver endret seg?

– Ja, men i mindre grad. Vi har nye rutiner i forhold til overgang mellom betjent og ubetjent tid, og opplæring av brukere før avtaleinngåelse. I tillegg har vi nye systemer med hensyn til adgangskontroll.

Nesten ingen hendelser

– Har det vært tjuveri, hærverk eller andre alvorlige hendelser i den meråpne tida?

– Nesten ingen hendelser. Vi har hatt ett tilfelle av hærverk på møbler for en stund siden, men det er usikkert om hendelsen skjedde i ubetjent eller betjent tid. Vi har trukket tilbake tilgangen for en bruker på grunn av ulovlig aktivitet i meråpen tid.

Marianne forteller at det ikke er aktuelt å utvide eller redusere tida med meråpent nå.

– Meråpent har vært en liten investering som har gitt en betydelig bedre bibliotektjeneste for publikum. Men vi skulle gjerne hatt flere ansatte og mer midler til innkjøp og arrangementer for å kunne gi et enda bedre tilbud, sier biblioteksjefen på Ringerike.

Ny rutine: Klokka er snart 15.30 og bibliotekar Sigrid Nordgulen tar runden for å orientere om muligheten til å bli meråpent-bruker, om man ikke er det allerede. (Foto: Erling Bergan)

Rutiner ved «stengetid»

Fire bibliotekarer er på jobb når jeg besøker hovedbiblioteket på Hønefoss en ettermiddag i august. Arbeidsdagen for bibliotekarene går mot slutten. Når klokka nærmer seg halv fire går bibliotekar Sigrid Nordgulen rundt og orienterer om muligheten for å registrere seg som meråpent-bruker, til de som ikke allerede har gjort det. Meldinger kommer over høyttalerne om at biblioteket snart blir ubetjent, og at lånekortet kan oppgraderes med rett til fortsatt å være inne.Ved selvbetjeningsautomatene hjelper bibliotekar Benedicte Charlotte Sydsæter-Knudsen en ny låner hvordan han kan bruke disse selv.

Bibliotekarene jeg snakker med sier at det er lite endring av arbeidsoppgaver for dem etter at meråpent ble innført. Det dreier seg i hovedsak om informasjonsrunden ved stengetid. Og på morgenen ser det stort sett greit ut etter en kveld hvor brukerne har rådd grunnen på egen hånd. Meråpent går i det hele tatt veldig bra, slik bibliotekaren på gulvet ser det.

Det er kanskje femten-tjue mennesker i lokalet når personalet tar siste runde. Etter at de har gått hjem ser jeg ti-femten brukere i forskjellige hjørner av lokalet. Stemningen er stille og rolig.

Prat, lesing, studier

To ungdommer sitter og prater sammen i barneavdelingen. De bor et stykke unna Hønefoss sentrum og synes biblioteket er et fint og rolig sted å være på ettermiddagen.

Simon Yowhanes går på norskkurs og trenger et sted å gjøre skolearbeid. (Foto: Erling Bergan)

Ved et lite bord midt i biblioteket bøyer Simon Yowhanes seg over skolebøker og egne notater. Han forteller gjerne om utfordringene en tamil har med å lære seg norsk. Men det går framover. Simon går på norskkurs og trenger et sted å konsentrere seg når han gjør skolearbeid. Biblioteket på Hønefoss fungerer godt for ham, også fordi han kan være der etter halv fire på ettermiddagen.

Noen sitter fordypet i hver sin bok. Andre leser på bibliotekets pc-er. Ved utlånsautomaten holder en voksen dame på med noen transaksjoner. Hun forteller at biblioteket på Hønefoss er som et hjemmekontor for henne. Hun skriver på en doktorgrad i medisin og setter pris på muligheten til å glemme åpningstidene når han vil bruke biblioteket.

Gode besøkstall

Statistikken over besøk ved hovedbiblioteket i Hønefoss viser at publikum har respondert svært positivt på det meråpne tilbudet. Allerede i 2. kvartal 2017, altså bare noen måneder etter at tilbudet var lansert, utgjorde besøk i ubetjent åpningstid 32,6 prosent av det totale besøkstallet i biblioteket. I juni 2017 var til og med flere besøkende i ubetjent enn i betjent åpningstid.

Sammenligner vi med tilsvarende periode i år, altså 2. kvartal 2018, utgjør besøkene i ubetjent åpningstid nå 36,4 prosent av det totale besøket. Og også i år var det flere besøk i ubetjent enn i betjent åpningstid i juni.

Besøkstallene øker i både betjent og ubetjent åpningstid ved biblioteket i Hønefoss. Men økningen i ubetjent åpningstid er altså størst, både i prosentandel og i absolutte tall.

Tallenes tale: Stigende andel av bibliotekets besøkende kommer i ubetjent åpningstid. 36,4 % i 2. kvartal 2018. (Statistikk fra Ringerike bibliotek)

En av fire
Tabellen viser at en av fire besøkende til biblioteket i Hønefoss kommer etter at personalet har gått hjem på ettermiddagen/kvelden. Dette kan selvfølgelig tolkes i flere retninger. Det kan være tegn på et tilbud som dekker et behov, men det kan også være et tegn på at personalet burde utvides og dekke en større del av åpningstiden som publikum etterspør. Spørsmål er hvor stor etterspørselen etter veiledning er blant de som oppsøker biblioteket etter at personalet har gått hjem. De jeg observerte og snakket med under mitt korte meråpne bibliotekbesøk på Hønefoss i august 2018 så i hvert fall ut til å være fornøyd med leseplasser og selvbetjening.

Ringerike bibliotek:

• Kommunen har 30.000 innbyggere, og er i vekst.
• Biblioteket har 8,1 årsverk fordelt på 12 ansatte. (2017)
• Biblioteksjef siden 2013 er Marianne Tollefsen Bakken
• Avdelinger i Hønefoss, Sokna, Nes i Ådal og Ringerike fengsel.
• Hovedbiblioteket ble meråpent i februar 2017.
• Meråpentid: 09-21 alle dager
• Se også: ringerikebibliotek.no