Slik vil nasjonalbibliotekaren ta ansvar for kompetanseutvikling i bibliotekene

Kompetanse var et yndet tema under årets biblioteklederkonferanse. Tar Nasjonalbiblioteket ansvaret for kompetanseløftet?

De siste årene har BF tatt til orde for et kompetanseløft for bibliotekarer. Senest da Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023 ble lansert tidligere i høst etterlyste forbundsleder Jannicke Røgler ambisjoner og ressurser som kan sørge for å løfte bibliotekarenes kompetanse i takt med flere oppgaver.

– Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Bibliotekarforbundet mener derfor at det trengs et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanningen av bibliotekarer, og et statlig finansiert program for lederutvikling, sa Røgler.

Under Biblioteklederkonferansen 2019, som fant sted 23.-24. oktober, lettet nasjonalbibliotekaren Aslak Sira Myhre på sløret om hvordan NB ser på den delen av oppdraget som omfatter kompetanse. Sira Myhre sa at han har merket seg etterspørselen etter kompetanseutvikling og lovet samtidig at Nasjonalbiblioteket fremover vil jobbe med å utvikle kompetansen innenfor NBs rammer.

– Det vi gjør er todelt. Det ene er indre skolering. Vi videreutvikler bibliotekutvikling.no som et nettsted for deling av egne konferanser, webinarer, videoer og seminarer, sa han.

Det andre satsingsområdet til NB er formidling til befolkningen forøvrig, ifølge Sira Myhre.

– NB skal nå ut til alle. Derfor bygger vi opp et team som kan håndtere dette. Vi skal drive med strømming, vi skal utvikle et nettsted for egne arrangementer som blir vår egen kanal og vi skal åpne opp for bibliotekene.

Med å åpne opp sikter Sira Myhre til at innhold som produseres i norske bibliotek skal kunne deles av NB på deres nettsted. Samtidig varsler han at innholdet bibliotekene produserer vil bli gjenstand for kvalitetssikring før det publiseres – til beste både for publikum og bibliotekene.

– Vi skal også tilby kompetanse på dette. På denne måten kan vi øke kompetansen i bibliotekene og skape en felles plattform, sa Sira Myhre.

Biblioteksjefer ønsker mer spesialisering
Kompetanse var et tilbakevendende tema under biblioteklederkonferansen. Nasjonalbiblioteket hadde blant annet invitert tre biblioteksjefer til å komme med sine analyser av den nye bibliotekstrategien. De hadde alle positive ting å si om strategien, men de etterlyste samtidig en bedre definisjon av kompetansebehovene i bibliotekene.

Bibliotekdirektør ved Stavanger universitetsbibliotek, Gitte Kolstrup, påpekte at mens strategien peker på at bibliotekansatte trenger økt bredde i kompetansen sin, krever utviklingen i bunn og grunn mer spesialisering.

Den nye bibliotekstrategien for 2020-2023 sier følgende om kompetanseutvikling: «Personale med bred og oppdatert kompetanse er avgjørende for at bibliotekene skal kunne utføre sine samfunnsoppgaver og levere et godt bibliotektilbud».

– Vår erfaring er det motsatte, at vi beveger oss mot mer og mer spesialisering. Oppgavene i biblioteket i krever høy kompetanse og er faglig kompliserte. Derfor kan ikke alle gjøre alt, sa Kolstrup.

Hun nevnte følgende eksempler på kompetanser universitetsbibliotekene trenger fremover:

• Pedagogisk kompetanse
• Digital kompetanse
• Formidlingskompetanse
• Kompetanse innen akademisk skriving og leseveiledning
• Programmeringskompetanse
• Publiseringskompetanse
• Markedsføringskompetanse

Biblioteksjef i Kongsvinger kommune, Stine Raaden, mente at særlig digital kompetanse burde ha vært viet større plass i den nye strategien. Det er et enormt opplæringsbehov i befolkningen og bibliotekarer kan bidra til å spre digital kompetanse, vektla Raaden.

– Dette har vi jobbet med i lang tid. Men det gjenstår mye. Fagfornyelsen legger opp til at programmering og koding er noe skolen skal forholde seg til som grunnleggende ferdigheter. Her tror jeg bibliotekene som en arena kan utgjøre en stor forskjell og være supplement til undervisningen, sa Raaden.

Nytt bachelorprogram fra 2020
Mot slutten av konferansen presenterte førsteamanuensis Kim Tallerås OsloMets nye programplan for bachelorstudiet i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Den nye planen, som etter alt å dømme innføres neste høst, skal i større grad gjenspeile kompetansebehovene i bibliotekene.

– Vi har noen utfordringer med dagens program. Noe faller mellom to stoler og noe overlapper. Vi er er generelt ikke flinke nok til å fortelle om sammenhengene mellom emnene – verken til til de potensielle studentene eller til arbeidsmarkedet, sa Tallerås.

Tallerås pekte forøvrig på flere interessante utviklingstrekk knyttet til bibliotekarers kompetanse i 2019: Mange av dagens studenter begynner for eksempel på studiet fordi de interesserer seg for litteratur, men halvparten velger å spesialisere seg innen tekniske fag i løpet av utdanningen. Ute i arbeidslivet har forskjellen på hva som kreves av ansatte i et folkebibliotek og et universitetsbibliotek økt, noe utdanningen må ta høyde for.

Tallerås heller la ikke skjul på at det er krevende å forholde seg til det han kalte splitten mellom de ulike kompetansene som trengs i dagens bibliotek-Norge. Samtidig har bibliotekene blitt mer populære arbeidsplasser for andre kandidater med høyere utdannning. Det gir økt konkurranse, samtidig har aldri søkningen til bibliotekarstudiet ved OsloMet vært bedre enn i dag.

– Målet vårt er å lage en tydeligere og mer attraktiv utdanning med større fordypningsmuligheter, sa Tallerås.