Skolebibliotekarenes tid er nå

Få deler av biblioteksektoren lider under like stor ressursmangel som skolebibliotekene, og veien fram til det nødvendige politiske løftet nasjonalt kan virke lang. Men heldigvis har vi noen veldig gode kort på hånda.

• Bemannede skolebibliotek har stor betydning for elevenes utdanning og opplæring. Tilgangen til skolebiblioteket må først og fremst sikres på skolen.
• Skolebibliotekene bør være bemannet av personell med utdanning innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Faglærte bibliotekarer har spesialkompetanse som gjør dem spesielt egnet til å fremme elevers lesing og medie- og informasjonskompetanse.  Digitale løsninger og plattformer kan utfylle skolebibliotekarers arbeid på forskjellige måter, men vil ikke kunne erstatte en skolebibliotekar.
• Elevenes lesing og media- og informasjonskompetanse stimuleres gjennom daglig tilgang til skjønnlitteratur, sakprosa og digitale media. Kontinuerlig kontakt med skolebibliotekaren er viktig for både elever og for lærere. Det er derfor viktig at tilgangen til skolebiblioteket først og fremst må sikres på skolen.
• Et samarbeid mellom skolebibliotekarer og lærere kan styrke undervisningen i alle skolefag.
• Det er viktig at skolebibliotekarene, lærerne, rek-torene og skolelederne behandler skolebiblioteket og dets aktiviteter som en del av den pedagogiske virksomheten ved skolen.
• Utviklingen av skolebibliotekets tilbud må prioriteres økonomisk, og rektor og skoleleder har her et stort ansvar.

Utsagnene i de sju punktene over er velkjente skolebibliotekargumenter. De kunne vært hentet fra en av de mange høringsuttalelsene Bibliotekarforbundet har levert de siste årene eller fra den politiske uttalelsen om skolebibliotek som forbundsstyret vedtok i juni 2019. I stedet er de hentet fra den svenske offentlige utredningen Skolbibliotek för bildning och utbildning, som ble lansert 19. januar i år. (Punktene er oversatt og satt sammen av meg.)

Den svenske utredningen på godt over 400 sider tar for seg hva et skolebibliotek er og kan være, og peker på hvilken rolle det bør spille. Spesielt trekker utredningen frem hvilken viktig pedagogisk ressurs en fagutdannet skolebibliotekar er og viktigheten av å sikre et likeverdig skolebibliotektilbud til alle landets elever. Selv om utredningen bygger på en svensk virkelighet, er mye direkte overførbart til norske forhold.

Motbakkeløp
Her hjemme kan arbeidet med å sette skolebiblioteket på dagsorden av og til føles som et evig motbakkeløp, særlig når det kommer til å få tydelige nasjonale føringer og ikke minst en satsing av økonomisk karakter. Opplæringslovutvalget har foreslått å fjerne begrepet «skolebibliotek» helt. Men selv om de nasjonale førin-gene og den økonomiske satsingen lar vente på seg, finnes det muligheter for skolebibliotekarer i fagfornyelsen.

De nye læreplanene legger til rette for at elevene skal utvikle lesekompetansen sin gjennom hele opplæringsløpet. Her er både leseferdigheter, lese-motivasjon og det å lære å bruke biblioteket vektlagt.Rett før jul fremmet stortingspolitikere fra SV et repre-sentantforslag i Stortinget for å sikre leselyst gjennom en ny nasjonal leselyststrategi. I forslaget ble det blant annet pekt på ulikhetene i skolebibliotek-tilgangen til barn og unge i Norge i dag og at alle skoler bør ha et åpent bibliotek med kompetente skolebibliotekarer.

Dessverre ble anbefalingen fra flertallet i Familie- og kulturkomiteen, bestående av Høyre, Fremskrittspar-tiet og Kristelig Folkeparti, at forslaget ikke vedtas. Men det er verdt å merke seg mindretallet i komiteens behandling av forslaget. Her peker representantene fra Arbeiderpartiet. Senterpartiet og SV på skolebibli-otekets viktige funksjon for elevenes faglige, språklige og sosiale utvikling. De viser til at skolebibliotekarene er avgjørende for at barna skal få nødvendig oppføl-ging og at disse kan støtte opp under elevenes læring ved å stimulere til leselyst og fremme språkutviklingen. Det vises også til at skolebiblioteket er en viktig res-surs for å utvikle kritisk tenkning i en tid der dette er viktigere enn noen gang.

Foreslår en egen lov
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV mener Stortinget bør utrede og foreslå en egen lov om skolebibliotek som stiller klare kvalitetskrav til den enkelte skole og at regjeringen bør kom-me tilbake med en egen sak om skolebibliotek som sikrer tilgang og nødvendig kompetanse. De mener også at konkrete tiltak for å styrke skolebibliotekene bør bli tema i den varslede barne- og ungdomskulturmeldingen.

Dette er gode takter, som viser at viktigheten av sko-lebibliotek har nådd frem til en del politikere. Jobben fremover blir å sikre at disse ambisjonene også får politiske konsekvenser. Høstens stortingsvalg kan være en gylden anledning i så måte.

I dette nummeret av Bibliotekaren er skolebibliotek og fagfornyelsen temaet. Skolebibliotek har over flere år vært en viktig satsing for Bibliotekarforbundet, og vi har fortsatt en stor jobb å gjøre nasjonalt. Men mye av jobben må også gjøres lokalt. Gjennom faglig styrke og selvtillit må vi vise hvilken rolle skolebibliotekarene kan og skal spille ved den enkelte skole, i den enkelte kommune og fylkeskom-mune. Selv om de nasjonale føringene mangler, har vi mange gode eksempler på godt integrerte skolebibliotek og skolebibliotekarer. Disse erfaringene må deles, og skolebibliotekarer må få støtte og drahjelp fra folke- og fylkesbibliotek til å sette lokale skolebibliotekplaner på dagsorden. Det er lokalt det viktige skolebibliotekarbeidet skjer. Det er her møtene med elevene skjer, det gode sam-arbeidet med lærerne sikres og skolebiblioteket og skolebibliotekaren kan ta en rolle i fagfornyelsen.

Gjennom de gode eksemplene lokalt sprer vi de gode erfaringene elevene har med skolebiblioteket og skolebibliotekaren. Disse eksemplene kan også sikre oss de nødvendige alliansepartnerne. Gjennom å løfte frem de gode eksemplene lokalt, får vi også mer makt bak kravene når vi fremmer saken nasjonalt.

Permisjon
12. april går jeg ut i fødselspermisjon. I mitt fravær vil nestleder Glenn Karlsen Bjerkenes ta over som fungerende forbundsleder. Det er en spennende tid både han og resten av BF går i møte, med ferske landsmøtevedtak og ny politikk. Men først venter vårens lønnsoppgjør. Fjoråret ble et lønnsoppgjør i moderasjonens tegn hvor frontfagets ramme på 1,7 prosent ble satt som absolutt. Ferske tall fra teknisk beregningsgrunnlag viser at der hvor offentlig sektor fulgte rammen, var ikke dette nødvendigvis tilfelle for store deler av privat sektor.

Tar man med det faktum at kvinnedominerte yrkesgrupper i offentlig sektor systematisk blir lønnet lavere enn sammenlignbare mannsdominerte yrkes-grupper i privat sektor og at likelønnsgapet vokser med utdanningsnivå, har vi en oppgave foran oss som ikke nødvendigvis kan løses slik som frontfaget praktiseres i dag. Dette rammer i stor grad yrkesgrupper som sykepleiere, lærere og bibliotekarer og er en ut-vikling og en skjevfordeling vi ikke kan godta.

Verdiskapingen i offentlig sektor er like avgjørende for et velfungerende samfunn som verdiskapingen i det private. Bibliotekarforbundet går årets lønnsoppgjør i møte med en klar forventning om at dette må aner-kjennes og løses.