Samlet om ytringsfrihet

Ytringsfrihet var tema på tillitsvalgtkonferansen i høst. Bibliotekarer fra hele landet møttes for å heve kompetansen og bygge nettverk. Foredragene handlet blant annet om jussen, som sier at vi kan si og motta det vi vil, så lenge det ikke er forbudt. Det gjelder alle, og bibliotekene bør avholde seg fra å innskrenke meningsmangfoldet. Frilansjournalist Aud Gjersdal var med på konferansen og her er hennes rapport.

Tekst: Aud Gjersdal

I år var konferansen på hvitmalte Sola Strand Hotel, et kvarters kjøring fra Stavanger sentrum. Litt for seg selv, nær Solastrandens sanddyner. Badegjester under den kraftige solen, på padlebrett og kano til sjøens sus kan oppleves i en video på hotellets Instagramkonto. Nå er det slutten av november, uten sol, og med kraftige, kjølige regnbyger. Det legger imidlertid ingen demper på den gode stemningen. Over 80 tillitsvalgte er her for to dager med faglig påfyll, som en takk for innsatsen fra BF.

Vi trenger det prinsipielle

Etter ankomst finner vi lokalet vårt i første etasje, nær kaffeautomater og fulle kaffebeholdere. Store vinduer slipper det duse lyset inn. Et podium med to storskjermer bak. Fylt vannkrukke med tilhørende glass. For deltakerne står pulter på rekke og rad. På dem, lysende skjermer, kaffekopper og strikketøy. Så, tett i tett med motiverte, seriøse tillitsvalgte. Alt er klart for årets faglige høydepunkt med de beste foredragsholdere.

– Politikerne mangler prinsipiell tenkning, sier en av deltakerne, og det leder tankene inn på høyaktuelle konflikter.

Motsetninger mellom de som kritiserer bibliotekene for å slippe til personer med meninger som kan oppfattes som uakseptable, og som krenker, også minoriteter. Andre igjen hevder at bibliotekene filtrerer vekk meninger de selv ikke liker og bidrar til ensretting. Her kreves nettopp prinsipiell tenkning også av bibliotekarene. La oss derfor dvele ved to av foredragsholderne. Deltakere finner frem de megatykke skriveblokkene fra BF, klare for foredrag av Vidar Strømme, advokat og fagdirektør for ytringsfrihet ved Norges institusjon for menneskerettigheter.

– Man kan fornærme, sjokkere og forstyrre

Han innleder konferansen med foredraget «Grenser for ytringsfrihet på biblioteket?» I Grunnloven oppgis begrunnelsene for ytringsfrihet, nemlig sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

– Det en vanligvis snakker om er retten til å uttale seg – det som kalles meddelelsesfriheten, sier han.

– Men ytringsfrihet har også betydning for retten til å få informasjon – altså informasjonsfriheten, sier han og viser til debatten om russiske TV-selskaper skulle forbys å sende i Norge. Dette ble forbudt i alle europeiske land bortsett fra Norge.

– Begrunnelsen var hensynet til ytringsfriheten, ikke hensynet til disse stasjonenes meddelelsesfrihet, men hensynet til informasjonsfriheten.  Det var retten til å motta informasjon, hvis vi vil, sier han.

– Alle har lov til å si og motta alt, hvis det ikke er forbudt. Hvis man skal forby noe, så må noen spesielle vilkår være oppfylt. Det vil si at domstolene i en sak må spørre seg: Har man hjemmel i lov? Har man tilstrekkelig gode grunner? Er det forholdsmessig? Hvis ikke, vel, så er en meddelelse lov.

– Det er ikke bare det fine og flotte som skal vernes. Man kan fornærme, sjokkere og forstyrre. Ja, det er det som er poenget med ytringsfrihet, understreker han.

– Ytringsfrihet må vi trene på alle sammen.

Det handler om meningsmangfold

Danby Choi, sjefredaktør for kulturavisen Subjekt, kobler rutinert laptopen til storskjermen. Allerede før foredraget kom det et lite stormkast på Twitter, som uttrykte skuffelse over at han fikk talerstol til å spre «anti-woke bullshit». Men forskrekkelse og sterkt ubehag er en av ytringsfrihetens konsekvenser. Likevel, Choi kom under foredraget med eksempler på woke slik at tilhørerne bare måtte le.

Tidligere, den 10. februar i 2022, publiserte han lederartikkelen «Norske bibliotek må passe seg for å ikke bli woke». Det skjedde etter fire hendelser ved norske bibliotek som hadde avkjølende effekt på ytringsfriheten. SIAN ble først nektet å avholde møte på Deichman.

– Jeg fryktet bumerangeffekten dette kunne gi. Prinsippet er det samme når byrådet i Trondheim sier de ikke skal få demonstrere i gatene. Jeg er redd for at det skaper presedens og at en reduserer ytringsfriheten, sier han.

– I dag bruker man woke om mennesker som ser problemer der de ikke finnes, og som er litt oversensitive. Vi har nemlig sett noen helt fantastisk dumme tilfeller av woke. Det er ofte dumt. Lite gjennomtenkt. «Woke» slik man bruker begrepet i dag har en sarkastisk og harselerende undertone, sa han, og viste et utklipp fra en avis. Her hevder en representant for millenniumsgenerasjonen at vi må lære mindre om 2. verdenskrig fordi den er krenkende og sårende.

– Problemet stopper ikke der, for denne gjengen støter jo ut alle som mener at man tar feil. Vi blir kalt rasister, vi blir kalt anti-gay. Når en mobb begynner å si dette om enkelte: «Han er rasist. Hun er transfob.» Da begynner vi å kalle det kanselleringskultur, scenenekt og alt dette som vokser ut av woke, sa han og påpekte at woke leter etter og vil fjerne det provoserende.

– Mange aktivister vi ha meg utestengt for meningene mine. Er dette folk som er interessert i mangfold, eller er de først og fremst interessert i ensretting og dominering med sine egne politiske overbevisninger? Min bønn til bibliotekarene er at man tar mangfoldet på alvor.

– Veldig aktuelt, relevant og engasjerende

– Vi må tenke på det samfunnsoppdrag vi er satt til å forvalte, hadde Veronicha Bergli innledet konferansen med. Nå går den mot slutten og deltakerne er bedre rustet til å takle fremtidens utfordringer. Noen skyver stolen hurtig bakover og haster av sted for å fylle kaffekoppen. Andre sitter og noterer, eller småprater lavmælt. Det er pause og Halvor Steigre fra Tønsberg og Færder bibliotek har tenkt over betydningen av å stå sammen, og delta på slike konferanser.

– Vi er ca 80 tillitsvalgte bibliotekarer fra det hele land og snakker om vår rolle i arbeidslivet. Du får høre selvopplevde historier fra folk, blir kjent med dem og får knytte kontakter. Så du får lav terskel for å kontakte folk som du har møtt her etterpå. Veldig verdifullt med nettverksbygging. Det gjør meg til en bedre tillitsvalgt og en bedre fagperson å være med på dette.

– Hvordan har du hatt det?

– Jeg har hatt det veldig fint og innholdet på konferansen føles veldig aktuelt, relevant og engasjerende. Vi har fått en gjennomgang av gjenkjennelige situasjoner og ting vi vet vi kan måtte ta stilling til og avgjørelser vi vet kan bli kontroversielle. Så dette er en fin ballast for å tenke gjennom disse tingene på forhånd.

–  Hva var mest inspirerende?

– Det var den delen der tre medlemmer presenterte vanskelige situasjoner de hadde vært i. Hvis jeg hadde kommet i slike situasjoner hadde jeg følt meg ganske alene. Veldig betryggende å vite at selv om det kan være tungt å stå i det så er du ikke alene. Det finnes et apparat. Du må fortsatt stå i det, men du er ikke maktesløs og det er det jeg tar med meg. Man er ikke alene, det er det viktigste.

Neste tillitsvalgtkonferanse arrangeres høsten 2024. I 2023 er det landsmøte.