Rikslønnsnemndas kjennelse skuffer

Unios grupper får det samme lønnstillegget som de andre i offentlig sektor, til tross for storstreik. – Jeg er svært skuffet, sier Glenn Karlsen Bjerkenes, fungerende forbundsleder i Bibliotekarforbundet.

Unio kommunes tydelige krav i årets mellomoppgjør var å se starten på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning. Til tross for storstreik og stor støtte i befolkningen, gikk det ikke slik. Nå har Rikslønnsnemnda fastslått at Unio kommunes medlemsgrupper får den samme avtalen som lå i skissen til riksmekler.

– Jeg er svært skuffet over Rikslønnsnemndas kjennelse. Heller ikke Rikslønnsnemnda tør å utfordre frontfagsmodellen – når den blir et øvre tak for hva vi kan oppnå så vil vi aldri kunne utjevne den dårlige lønnsutviklingen utdanningsgruppene har hatt over tid. Nå skal vi rette blikket fremover mot hovedoppgjøret i 2022, der vi forventer at KS ser oss og tar ansvar for den negative utviklingen, sier Glenn Karlsen Bjerkenes, fungerende forbundsleder i Bibliotekarforbundet.

Rikslønnsnemnda har også tatt KS sine påstander om senere virkningstidspunkter i lokale forhandlinger til følge. Dette vil gripe inn i de lokale parters handlingsrom, og er i strid med den etablerte praksisen. Dette vil Unio prøve for Arbeidsretten.

– Vi står i en situasjon med kritisk sykepleier- og lærermangel, men møter et uberørt KS i dette lønnsoppgjøret, som verken evner å se, anerkjenne eller gjøre det som skal til for å løse de store utfordringene vi ser i helse- og utdanningssektoren. De tjenestene som befolkningen er helt avhengig av driver seg ikke selv. Det må kompetente ansatte til for å levere dem, sier Steffen Handal, forhandlingsleder i Unio kommune til Unio.no.

Han er oppgitt over manglende vilje til å prioritere Unios medlemmer i lønnsoppgjørene.

Silje Naustvik, nestleder i Unio kommunes forhandlingsutvalg, er ikke overrasket, men svært skuffet over at Rikslønnsnemnda lander der den gjør.

– Det er dessverre ikke overraskende. Heller ikke Rikslønnsnemnda valgte å bruke muligheten dette var til å bidra til å løse den store utfordringen vi har med å rekruttere og beholde ansatte til velferdsyrkene, slår hun fast.

Slik ble resultatet

Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.

Tilleggene som gis er de samme som øvrige hovedsammenslutninger takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 4. juni. Også avtalte tillegg i kapittel 3 og 5 blir forskjøvet med en måned og 4 dager.

Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.

• Lønnstilleggene for våre medlemmer (gruppe 2 i lønnstabellen) er på mellom 12.100 og 22.000 kroner. Dette beløpet får den enkelte på toppen av inntekten sin. Ny garantilønn justeres tilsvarende. Dette utgjør et lønnstillegg per dato på i gjennomsnitt ca. 3 prosent.
• Ledere som er lønnet i kapittel 4 får et lønnstillegg på 2,9 prosent av sin egen grunnlønn per 4. juni 2021.
• I tillegg er 1 prosent per 1. oktober 2021 av det sentrale oppgjøret satt av til lokale forhandlinger.
• På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 4. juni.

Totalrammen for hele kommunesektoren var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.

Her er hele kjennelsen