Rikslønnsnemnda ga ikke mer til Unio i Oslo

I dag kom kjennelsen fra Rikslønnsnemnda etter behandlingen av årets lønnsoppgjør for Unio i Oslo. Den slår fast at Unios medlemmer får det samme som andre i offentlig sektor. – Ikke uventet, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.

– Det er dessverre ikke uventet at vi ikke oppnår noe bedre resultat i Rikslønnsnemnda, særlig når vi så det samme i Rikslønnsnemndas kjennelse for KS-oppgjøret. Vi gjorde en stor innsats i årets oppgjør og fikk tydeliggjort vårt standpunkt, ikke minst med en svært godt gjennomført streik. Selv om resultatet ikke ble slik vi håpet på, så vet vi at vi gjorde alt vi kunne, og at opinionen ser oss og er med oss. Nå jobber vi mot hovedoppgjøret i 2022, der vi forventer og krever at arbeidsgiver anerkjenner våre gruppers behov, sier fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes.

Alvorlig situasjon

– Oslo kommune tar ikke innover seg hvor alvorlig situasjonen er med å rekruttere og beholde kvalifiserte ansatte, spesielt i helsetjenesten og i skolen, sier Aina Skjefstad Andersen.

Hun er forhandlingsleder for Unio Oslo kommune og ledet streiken tidligere i år. Hun er svært skuffet over kjennelsen som nå foreligger, men samtidig ikke overrasket.

– Vi så det samme da nemnda behandlet oppgjøret for KS i forrige uke. Heller ikke der nådde man fram. Erfaringsmessig er det dessverre lite å hente når et oppgjør først havner hos nemnda, sier hun.

Oslo har betydelige utfordringer

Det er ikke uten grunn at Unio gikk til streik i Oslo i år – selv om det var et mellomoppgjør og midt i en vanskelig pandemi. Oslo kommune har særskilte rekrutteringsutfordringer, spesielt når det gjelder lærere og sykepleiere, noe som gjør at kommunens innbyggere ikke får de velferdstjenestene de kan forvente. Og det vil bli verre i årene som kommer om ikke noe gjøres.

– Dette kan ikke fortsette hvis vi skal ha en kommunehelsetjeneste og et utdanningstilbud vi kan være bekjent av i framtiden. Vi er nå på et så kritisk nivå at det truer velferdsmodellen. En viktig del av løsningen på utfordringen i Oslo vil være å øke lønnsnivået for Unios grupper. Vi vet at økt lønn virker, og det burde vært prøvd ut i mye større grad, sier Skjefstad Andersen.

Hun mener det hviler et stort ansvar på byrådet framover for å sørge for å rekruttere og beholde nok kvalifiserte ansatte i de yrkene som krever høyere utdanning.

– Jeg tror ikke foreldre er klar over hvor mange lærere som ikke er lærere som underviser barn og unge. Når mer enn hvert fjerde årsverk i grunnskolen i Oslo utføres av personer uten godkjent lærerutdanning, må politikerne gjøre noe med det. Og når man i så stor grad sliter med å beholde sykepleiere nytter det ikke å skylde på frontfagsmodellen for at det ikke kan gis mer til noen grupper, sier hun.

Ingen hindring for å prioritere annerledes

For det er mulig å avsette ekstra midler til spesifikke grupper med særskilte rekrutteringsutfordringer, også i et mellomoppgjør.

– Byrådet har ikke brukt denne anledningen og nedprioriterer åpenbart universitets- og høyskolegruppene – også i dette oppgjøret. Med en slik lønnspolitikk er det vanskelig å se hvordan byrådet skal klare å rekruttere og beholde lærerutdannede lærere i en kommune hvor andelen uten lærerutdanning er dramatisk høy, og rekruttere og beholde andre med kritisk kompetanse, sier Skjefstad Andersen.

Den økonomiske rammen og profilen på lønnstabellen var av avgjørende betydning for Unio i dette oppgjøret. Og Unio krevde at årets oppgjør måtte være begynnelsen på et lønnsløft for ansatte med høyere utdanning, som må følges opp i kommende tariffoppgjør. Det kommer Unio til å fortsatt kreve.

– I tiden framover skal vi jobbe hardt for å minne politikerne i Oslo om utfordringene kommunen har. Og neste år er det et hovedoppgjør. Da er vi igjen klare til å sette makt bak kravene dersom vi må. Selv om streik er noe vi alltid ønsker å unngå, kan vi ikke se på at viktige velferdstjenester forringes uten å gjøre noe med det, sier Skjefstad Andersen.

Rikslønnsnemndas kjennelse finner du her

FAKTA:

Rikslønnsnemndas flertall har bestemt utfallet for Unios grupper etter at regjeringen brøt inn i en lovlig streik med tvungen lønnsnemnd som virkemiddel.

Tilleggene som gis er de samme som øvrige forhandlingssammenslutningene takket ja til hos Riksmekleren, men virkningstidspunktet er flyttet til streikens slutt 7. juni.

Nemndas beslutning har samme virkning som en tariffavtale. Den gjelder fram til hovedtariffoppgjøret våren 2022.

• Lønnstilleggene for våre medlemmer er et prosentvis tillegg på lønnstabell på 3,45 prosent, minimum 16.500 kroner. Dette betyr at de som har en lønn under 478 260 kroner får et tillegg på 16.500 kroner. De som har en lønn over, får et tillegg på 3,45 prosent. Her er den nye lønnstabellen.
• På grunn av streiken vil Unios medlemmer få tilleggene lagt til fra 7. juni.

Totalrammen for hele Oslo var beregnet til 2,8 prosent, men med forskjøvet virkningsdato for Unios medlemmer er den samlede rammen for oppgjøret beregnet til å være 2,7 prosent.