Rettigheter til utlån av e-bøker

Espen Søyland Bakjord er juridisk rådgiver i Nasjonalbiblioteket

SPØRSMÅL:
Hvorfor er det forskjell på rettigheter til utlån av papirbøker og e-bøker i bibliotek?

SVAR:
Den rettighetsmessige forskjellen på nedlastede e-bøker og kjøpte papirbøker henger sammen med at e-bøker og bøker plasseres i ulike opphavsrettslige kategorier. Det kommer igjen av at papirboken er en fysisk vare mens e-boken hovedsakelig er en tjeneste og en digital rettighet.

En innkjøpt papirbok kan lånes ut etter åndsverkloven § 19. Her finner vi lovregelen om spredningsrettens konsumpsjon, som innebærer at et fysisk eksemplar man kjøper med opphavsmannens samtykke lovlig kan videreselges, leies ut og lånes bort – altså at opphavsmannens rett til å bestemme over disse handlingene blir konsumert (”spist opp”) av den som kjøper eksemplaret.

Når digitale e-bøker overføres i nett opptrer de ikke på samme måte som analoge eksemplarer. Dette kommer av at eksemplarene som overføres blir kopiert, det er altså ikke ett og samme eksemplar som bytter hånd i en slik overføring. All slik nettverksoverføring av åndsverk regnes dessuten som ”fremføring” og ikke som ”spredning”. På grunn av at § 19 kun gjelder fysiske eksemplarer kan man ikke låne ut filer med hjemmel i denne bestemmelsen, med mindre de er kjøpt inn på en såkalt fysisk bærer. Dette følger av forarbeidene til åndsverkloven i 2005. En musikk-CD er et eksempel på en fysisk bærer. CD-en er derfor en vare, i motsetning til musikk-filen som overføres via Internett. I prinsippet kan derfor e-bøker som er innkjøpt på fysisk bærer, f.eks. på digikort eller CD, lånes ut iht. § 19.

E-bøker som kjøpes inn og lagres på nettbrett kan bare lånes ut etter avtale. Selv om dette ligner e-bøker på en ”fysisk bærer”, er ikke dette det samme: e-bøkene var ikke på bæreren da den ble kjøpt inn. Det spiller heller ingen rolle om man laster ned filer direkte til nettbrettet, dette må også regnes som e-bøker skaffet gjennom online-tjeneste og ikke på fysisk bærer.

Flere bibliotek har lurt på hva som gjelder ved eventuell nedlasting av e-bøker fra for eksempel digitalbok.no, blant annet om bøkene kan plasseres på opptil seks nettbrett for utlån. Grunnen til at bibliotekene ikke kan gjøre dette er at digitalbok.no-lisensen gjelder privatbruk. Som privatperson kan du altså opprette en konto, laste ned e-bøker, og dele disse på seks dingser innad i familien. Forvirringen på dette området kan skyldes at Cappelen Damm og digitalbok.no var (og er) en del av prosjektet ”Buskerudforsøket”, hvor det altså gjelder en egen avtale.

De norske e-bøkene som kan lånes ut i dag er i hovedsak tilgjengelige på grunn av Kulturrådets forsøksprosjekt tilknyttet innkjøpsordningen for skjønnlitteratur. E-bøkene som Kulturrådet har inngått avtale om distribueres av Biblioteksentralen. Bibliotekene kan selv velge teknisk modell for utlånet, innen fastsatte vilkår. Ryfylkebibliotekene og bibliotekene i Troms har eksempelvis valgt BS Weblån, mens Deichmanske bibliotek har valgt eBokBib fra Bibliotek-Systemer AS. Drammen bibliotek har en egen portal hvor det er mulig å låne e-bøker fra Buskerudforsøket i tillegg til e-bøker fra innkjøpsordningen. Forleggerforeningen har for øvrig nylig gitt en anbefaling (av 16.4.2013) til sine medlemmer om e-utlån, se foreningens nettsider for mer informasjon.

(Artikkelen sto i tidsskriftet Bibliotekaren nr 6-7 – 2013.)