Rettigheter og muligheter ved etter- og videreutdanning
Riktig kompetanse er nødvendig for å møte arbeidslivets og samfunnets behov.
For å være attraktiv og relevant i jobbmarkedet er ny og oppdatert kompetanse også et fortrinn for arbeidstaker, i tillegg til ønsker om egenutvikling og høyere lønn. Både lov- og avtaleverk inneholder bestemmelser som sikrer dine rettigheter på området.
Utdanningspermisjon
Alle arbeidstakere har i utgangspunktet rett til utdanningspermisjon innenfor visse rammer. Retten omfatter både fast og midlertidig ansatte, ansatte i heltid og deltid, og ansatte i offentlig og privat virksomhet. Utgangspunktet er at dersom du har vært i arbeidslivet i minst tre år, har du rett til hel eller delvis utdanningspermisjon i inntil tre år, hvis du har vært ansatt hos arbeidsgiveren du søker permisjon fra i de siste to årene. Videre er det noen vilkår som skal oppfylles, blant annet må utdanningen være yrkesrelatert, og permisjonen må ikke være til hinder for arbeidsgivers planlegging av drift og personaldisponeringer.
Bestemmelsene om utdanningspermisjon er å finne i arbeidsmiljøloven § 12-11. Bestemmelsene her sier ikke noe om rett til lønn under permisjon. En må derfor se til tariffavtalene for utvidete rettigheter. For ansatte i kommunal sektor heter det i fellesbestemmelsene § 14.2 at det skal gis permisjon med lønn og dekning av legitimerte utgifter når virksomheten finner det nødvendig å heve kunnskapsnivå samt styrke kompetanse for å utføre pålagte arbeidsoppgaver/arbeidsfunksjoner. I staten finnes en egen særavtale om permisjon og økonomiske vilkår ved etter- og videreutdanning. Den sier blant annet at du kan få permisjon med full lønn i inntil ett år når etter- og videreutdanning er nødvendig for virksomheten.
I tariffavtalene er det altså virksomhetens behov som er styrende for hvorvidt du har krav på lønnet utdanningspermisjon. Både stats- og kommuneansatte har rett til betalt eksamensfri og lesedager. Antall og beregning er noe ulikt i de ulike avtalene, men også her er fagets betydning for virksomheten avgjørende. Vær oppmerksom på at ved permisjon med lønn kan det forekomme en bindingstid. Flere detaljer finner du i tariffavtalen som gjelder for din arbeidsplass.
Hvordan går jeg frem for å be om utdanningspermisjon?
Arbeidstaker som ønsker å benytte seg av retten til utdanningspermisjon, må varsle arbeidsgiver skriftlig.
I teksten må det opplyses om:
- utdanningens faglige innhold og varighet
- generell yrkesrelevans
- eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon
Dersom arbeidsgiver mener vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, skal arbeidsgiver snarest mulig, og senest innen seks måneder, gi deg skriftlig melding om dette. Ved permisjoner på under seks måneder, gjelder kortere svarfrister. Eventuelle tvister om permisjon avgjøres av tvisteløsningsnemnda.
Uttelling for økt kompetanse
Det er ingen automatikk i at økt kompetanse gir økt lønn. Du må derfor gå i dialog med arbeidsgiver om hvordan din økte kompetanse vil påvirke din lønn og arbeidsoppgaver. Benytt gjerne en lønnssamtale som utgangspunkt og ta samtalen i forkant av en påbegynt etter- og videreutdanning. Det er viktig at du som arbeidstaker fremmer krav overfor arbeidsgiver om uttelling for din økte kompetanse. Noen kommuner har ordninger med kompetansetillegg i forbindelse med gjennomført relevant utdanning. Slike bestemmelser fremgår gjerne av lønnspolitisk plan eller andre personalplaner. Ta kontakt med din leder eller tillitsvalgt for å få mer informasjon om dette. Dersom det ikke gis kompetansetillegg ved din arbeidsplass, har alle tariffavtalene i offentlig sektor bestemmelser om mulighet for særskilte forhandlinger. Dette er individuelle forhandlinger som kan kreves i forbindelse med for eksempel gjennomført etter- og videreutdanning eller endring i arbeidsoppgaver som følge av økt kompetanse.
For å kreve forhandlinger må det fremsettes et begrunnet krav. Argumentasjonen bør ta utgangspunkt i hvilken betydning din økte kompetanse vil komme brukerne og virksomheten til gode. Lokale forhandlinger skal foregå mellom lokale parter, så det er i utgangspunktet tillitsvalgt som skal forhandle på din vegne.
Ta kontakt med sekretariatet dersom du ikke har tillitsvalgt og trenger bistand eller bare ønsker generell rådgiving rundt temaet.
Saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2022