Lokale forhandlinger er en viktig del av lønnsoppgjøret for de fleste av våre medlemmer. Her har vi samlet noen ofte stilte spørsmål med svar om temaet.
Hva er lokale forhandlinger?
De lokale forhandlingene er en viktig del av lønnsdannelsen. Her fører BFs tillitsvalgte forhandlinger for medlemmene. Noen BF-medlemmer er eneste medlem på sin arbeidsplass. Da kan man la seg representere av andre under forhandlingene. BFs distriktslag og sekretariat har et særskilt ansvar for at alle BF-medlemmer har noen til å forhandle for seg.
Lokale forhandlinger foregår som regel på høsten, i etterkant av de sentrale forhandlingene. I Oslo kommune og KS-sektorens kapittel 4 gjennomføres lokale forhandlinger bare når det blir satt av en pott sentralt. I KS-sektorens kapittel 3 og 5 og i staten gjennomføres lokale lønnsforhandlinger hvert år.
Parter i de lokale forhandlingene er arbeidsgiver og BF-tillitsvalgte som representanter for BF-medlemmer. Det er arbeidsgivers ansvar å kalle inn til innledende drøftingsmøte i forkant av forhandlingene samt legge de praktiske rammene for forhandlingene.
Bibliotekarforbundet kan også utenom de ordinære lokale forhandlingene kreve forhandlinger på særskilt grunnlag dersom vilkårene for dette er tilstede. Disse forhandlingene føres også mellom de lokale parter, men fordi det er knyttet særlige vilkår til dem omtales de ofte som særskilte forhandlinger.
Oppdatert: 18. august 2022
Hvordan foregår lokale forhandlinger?
Oppdatert: 18. august 2022
Hva foregår på drøftingsmøtet?
Det er viktig å stille på drøftingsmøtet fordi mye av grunnlaget for forhandlingene og også de praktiske rammene rundt forhandlingene avklares her.
På drøftingsmøtet eller forberedende møte som det heter i noen tariffområder, skal de lokale forhandlingene forberedes. Møtet innkalles til av arbeidsgiver, og det er forhandlingenes parter som skal møtes. Det innebærer at Bibliotekarforbundets tillitsvalgte skal innkalles til møtet sammen med tillitsvalgte fra de øvrige forbundene i virksomheten.
På drøftingsmøtet skal arbeidsgiver legge frem lønnsstatistikk og oversikt som danner grunnlaget for forhandlingene. Det er også naturlig å gjennomgå gjeldende lønnspolitisk plan. Videre gjøres det rede for det økonomiske grunnlaget for forhandlingene, enten det dreier seg om størrelsen på den lokale potten, noe som vil være relevant ved lokale forhandlinger i stat, Oslo kommune eller KS sektorens kapittel 4, eller om det dreier seg om lokale forhandlinger uten noen avsatt pott, som for eksempel KS sektorens kapittel 3 og 5. Dersom det er knyttet særlige føringer til den lokale potten, eller det er oppstått spesielle ting i de sentrale forhandlingene som får konsekvenser lokalt må dette også drøftes på møtet. På møtet avklares også praktiske ting knyttet til forhandlingene, som for eksempel kravfrist, forhandlingsdato, om det skal leveres krav på spesielle kravskjemaer osv.
Det er ikke frivillig å avholde drøftingsmøte eller forberedende møte til lokale forhandlinger. Slike møter er hjemlet i tariffavtalene i de ulike sektorene. Som eksempel nevnes at drøftingsmøtet i kommunal sektor (KS) er hjemlet i Hovedtariffavtalens kapittel 3 pkt. 3.2.1. I statlig sektor i Hovedtariffavtalens kapittel 2 pkt 2.6.3 og i Oslo kommune i Dok. 25, del B pkt 1.2.5.
Oppdatert: 18. august 2022
Har tillitsvalgte rett til innsyn i lønnsopplysninger?
Tillitsvalgte i offentlig sektor har rett til å få faktiske opplysninger om lønnsvilkår ved lokale forhandlinger.
Det fremgår av vedlegg 3 til hovedtariffavtalen i KS at tillitsvalgte har rett til innsyn i lønnsopplysninger som er relevant for forhandlingene.
I staten har de tillitsvalgte rett til innsyn jf. særavtalen om lønns- og personalregistre § 7 i visse personopplysninger og lønnsopplysninger som er nødvendige for gjennomføringen av lokale forhandlinger. Rett til innsyn gjelder også andre enn egne medlemmer.
Reglene vil imidlertid være forskjellige i privat og offentlig sektor. I privat sektor regnes opplysninger om lønn som personopplysninger, og utgangspunktet er at regelverket for personopplysninger må følges.
Se også Datatilsynets veiledning om tema.
Oppdatert: 14. august 2023
Hva gjør bisitter og bakvakt ved lokale forhandlinger?
BF anbefaler alltid å ha både bisitter og bakvakt under forhandlinger. Dette for å sikre deg både rådgivning og ryggdekning i forhandlingssituasjoner.
Bisittere har som oppgave å observere samt være rådgiver for forhandleren. Bisitter er gjerne vara tillitsvalgt eller et annet BF-medlem på arbeidsplassen.
En bakvakt er en støttespiller som er tilgjengelig på telefon og som kan benyttes ved behov. Det kan være en erfaren forhandler, en distriktslagsleder eller en i BFs sekretariat. Det er viktig å lage avtale på forhånd for å være trygg på at bakvakten er tilgjengelig på det riktige tidspunktet.
Oppdatert: 18. august 2022
Hva skjer dersom det blir brudd i lokale forhandlinger?
Dersom det går mot brudd i de lokale forhandlingene må forhandler kontakte BFs sekretariat for rådgivning. Sekretariatet følger opp alle BFs bruddsaker. I mange tilfeller vil man klare å komme til enighet i forhandlingenes siste fase. Dersom det skulle bli brudd er det arbeidsgiver som setter opp bruddprotokoll. Bruddprotokollen inneholder arbeidsgivers siste tilbud og Bibliotekarforbundets siste krav.
Brudd i kapittel 5 og 3 behandles i lokal nemnd. Se Hovedavtalens del A § 6-2 Lokal nemnd.
Før man kommer til behandling i nemnda skal hver av partene levere et prosesskriv. Prosesskrivet inneholder en fremstilling av saken, herunder ofte litt om de innledende forhandlingsrunder, og særlig om bruddet og årsaken til at det ble brudd i de lokale forhandlingene. I prosesskrivet argumenterer partene for sitt syn.
Dersom det blir brudd i kapittel 4 gjelder ankebestemmelsen i Hovedavtalens del A § 6-3. Her fremgår det at anken først bringes til organisatorisk behandling mellom de sentrale parter. Gjennom denne behandlingen prøver partene å finne en løsning. Dersom dette ikke fører frem bringes saken inn for nemndsbehandling i sentralt ankeutvalg.
Dersom saken skal opp i sentralt ankeutvalg skriver hver av partene prosesskriv som må leveres innen fastsatt frist. Etter behandling avgjør ankeutvalget tvisten.
Ved brudd i lokale forhandlinger bringer hver av partene tvisten inn for Statens lønnsutvalg jf. Hovedtariffavtalen kapittel 2 pkt. 2.7.
Ved brudd i forhandlingene sendes bruddprotokollen til organisasjonenes sentrale ledd. Dersom saken ikke løses ved forhandlinger mellom de sentrale parter, bringes tvisten inn for et ankeutvalg, jf. Dok. 25 § 16.3.
Oppdatert: 18. august 2022
Hvor finner jeg kravskjema?
Dersom kommunen eller virksomheten du arbeider i opererer med eget kravskjema kan det være greit å bruke dette. Hvis ikke kan skjemaet nedenfor benyttes.
BFs kravskjema – stat
BFs kravskjema – KS
BFs kravskjema – Oslo kommune
BFs kravskjema – generell mal
I tillegg til kravskjema må kravet også inneholde begrunnelse. Det kan være en fordel å levere en relativt kort og oversiktlig begrunnelse på kravskjemaet. I tillegg må din tillitsvalgte eller den som skal forhandle for deg ha utfyllende argumenter å komme med i løpet av forhandlingene.
Ta gjerne kontakt med tillitsvalgte eller forhandler når du skal utforme kravet slik at du kan få gode råd om hva du bør vektlegge i argumentasjonen din. Det å argumentere med utgangspunkt i virksomhetens lønnspolitikk, visjon og målsetting er ofte virkningsfullt.
Oppdatert: 18. august 2022
Hvor skal kravet sendes?
Kravet sendes din lokale tillitsvalgte innen fristen. Kravfristen blir bestemt av de lokale parter på drøftingsmøtet i forkant av forhandlingene.
BF-medlemmer som er alene på sin arbeidsplass eller som er uten tillitsvalgt, må av og til sende inn kravet direkte til arbeidsgiver. Det er likevel viktig å ha dialog med den som skal forhandle for deg om innholdet i kravet før det sendes.
Oppdatert: 18. august 2022
Hvor mye bør jeg kreve i lønnsøkning?
Varierende lokale og individuelle forhold umuliggjør et fasitsvar på spørsmålet om hvor mye du kan kreve i lønn.
Man bør alltid fremme et lønnskrav som ligger noe over det man kan forvente å få, men merk at arbeidsgiver kan oppfatte kravet som useriøst dersom det er alt for høyt.
Møt gjerne opp på BFs Kick off-arrangementer i regi av distriktslagene når disse avholdes tidlig på høsten. Her gis det god og konkret informasjon om årets oppgjør. Du kan også ta kontakt med distriktslaget eller BFs sekretariat hvis du har behov for å drøfte kravet ditt.
Oppdatert: 18. august 2022
Kan det forhandles om annet enn lønn?
I utgangspunktet skal det forhandles om lønnstillegg. Men det også fullt mulig å forhandle om andre goder enn lønn.
Oppdatert: 18. august 2022
Når kan jeg kreve særskilte forhandlinger?
Partene lokalt kan i tillegg til de ordinære lokale forhandlingene ta opp forhandlinger om omgjøring av stillinger, alternative lønnsplasseringer og/eller annen godtgjøring innenfor Hovedtariffavtalens bestemmelser, når det har skjedd vesentlige endringer.
I KS-området er det flere hjemler for å kreve særskilte forhandlinger avhengig av hvilket lønnskapittel stillingen er plassert i.
Pkt 4.2.2–4.2.4 hjemler anledningen til å føre særskilte forhandlinger når det er:
Særskilte forhandlinger etter 5.2 kan føres når det foreligger spesielle behov med å beholde og rekruttere arbeidstakere, ved skifte av stilling eller vesentlig endring av arbeidsoppgavene. Ved uenighet er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.
I kapittel 3 er det ingen hjemmel for særskilte forhandlinger, men partene kan ved behov oppta forhandlinger i tillegg til de årlige lønnsforhandlingene jf. Hovedtariffavtalen pkt 3.4.4. Ved uenighet er det arbeidsgivers siste tilbud som gjelder.
For særskilte forhandlinger gjelder egne regler og kriterier, styrt av HTA § 2.5.3. Forhandlingene gjennomføres med jevne mellomrom gjennom hele året. Den vanligste grunnen til å fremme krav i særskilte forhandlinger er endrede arbeidsoppgaver eller økt ansvar i stillingen.
Særskilte forhandlinger kan kreves når det foreligger omfattende endring av stillingens ansvarsområde, behov for å beholde/rekruttere arbeidstakere, ved kompetanseutvikling hos arbeidstakeren eller ved organisatoriske endringer.
Bestemmelser for særskilte forhandlinger i Oslo kommune finnes i Dok. 25 Del A § 16.2. Forhandlingene føres mellom de lokale parter. Ved uenighet bringes saken inn for de sentrale parter.
Oppdatert: 18. august 2022
| Post- og besøksadresse: | Sandakerveien 114A 0484 Oslo |
| Telefon: | 48 02 09 00 |
| E-post: | bf@bibforb.no |
| Org.nr. | 975 890 988 |