Relevans – hva er det?

Frilansjournalist Aud Gjersdal har besøkt Kunnskapsorganisasjonsdagene 2022. Informasjonsgjenfinning og relevant informasjon var blant temaene.

Av Aud Gjersdal

Brukerne ønsker relevant informasjon. Det finnes mange relevansbegreper. Klar tenkning og kommunikasjon forutsetter kjennskap til vokabularet. Informationsgenfinding, brugere og relevans var tittelen på konferansens første keynote-foredrag, 2. juni.

– Informasjonsgjenfinning handler om å finne relevant informasjon. Hva er relevans? Hvordan kan vi tale om relevans? spurte professor Pia Borlund fra bibliotekarutdanningen ved OsloMet. Å kjenne dette vokabularet er viktig for klar tenkning og effektiv kommunikasjon.

To overordnede tilnærminger

Borlund presenterte to overordnede retninger innenfor gjenfinning, nemlig det systemorienterte og det brukerorienterte perspektiv, som hun selv er innenfor. Hvilke relevansbegreper fagfolk bruker, vil avhenge av hvilken retning de tilhører.

I den systemorienterte retning er det som skjer bak skjermen i fokus, som hvordan systemet er bygget opp med dokumenter, dokumentrepresentasjoner og regler.

– Denne retningen har evne til å forenkle, sa hun. En anvender testsamlinger i undersøkelser av relevans, og et treff i databasen er relevant om det er best mulig match mellom termene i søkeformuleringen og termer i dokumentrepresentasjoner. Gjenfinnes alle relevante dokumenter er fullstendigheten høy. Gjenfinnes få irrelevante dokumenter er presisjonen høy.

– Det er en fin måte å gjøre det på, men det er ikke en realistisk måte. Relevansbedømmelsen er ikke laget ut fra et brukerperspektiv, sa hun, og påpekte at det ikke er noen brukere involvert og heller ingen suksessive relevansbedømmelser. Men det har vi foran skjermen, i det brukerorienterte perspektiv. Her er brukeren og dennes informasjonsbehov i sentrum.

– Brukerens ekte informasjonsbehov blir representert i den sammenheng og kontekst det er oppstått og er premiss for å få behovet vurdert og relevans bedømt, sa hun. Forskeren Diane Kelly forteller hva vi egentlig mener med dette synspunktet:

– En stiller spørsmålet om hvorvidt folk kan bruke systemet sitt til å finne relevante dokumenter, sa Borlund.

Diskusjon på 90-tallet

– Vi taler om relevans, relevans og relevans, mener noe forskjellig, og taler forbi hverandre, sa hun. Det var behov for ord og enighet om deres definisjoner for å kunne tale om relevans. I 1990 ble artikkelen A re-examination of relevance av Schamber, Eisenberg og Nilan publisert.

– Den skapte en fornyet debatt. Relevansbegrepet fikk fornyet oppmerksomhet, sa hun. Her diskuteres mange begreper for å forenkle og skape klarhet. I den systemorienterte tilnærmingen er relevans statisk. Ifølge artikkelen kan relevans også være dynamisk, altså variere over tid.

– Det som er relevant for meg i dag, er ikke nødvendigvis relevant for meg i morgen. Eller det som ikke er relevant for meg i dag, kan være det i morgen. Slik kan det også være i søkesesjonen, sa hun.

Les også fra KORG-dagene 2022: Metadatabrønn under bygging

Multidimensjonelt relevansbegrep

En annen viktig konklusjon i denne artikkelen er at relevansbegrepet er multidimensjonelt.

– Det handler om at det som er relevant for meg ikke nødvendigvis er relevant for deg. Det handler om at relevans kan være mange forskjellige ting og være noe forskjellig for forskjellige folk, sa hun. Borlund oppsummerte diskusjonen i artikkelen The concept of relevance i IR[1], i 2003, der hun identifiserte fem kategorier relevansbegrep. Hun forklarer:

• Klasser: Vi kan her snakke om to klasser relevansbegrep. Det kan være et objektivt begrep, som ut fra den systemorienterte retningen behandler relevans som et statisk og objektivt begrep. Dette i motsetning til den brukerorienterte tilnærming som anser relevans som en subjektivt, individualisert mental erfaring som innebærer kognitiv restrukturering av det vi kjenner og forstår.
• Typer: Basert på disse to klassene kan en identifisere typer av relevans. Et eksempel fra den brukerorienterte tilnærmingen er kognitiv relevans som dreier seg om forholdet mellom informasjonsbehovet slik det er definert av bruker og gjenfunne dokumenter.
• Kriterier: Relevanskriterier er de preferanser som brukerne bruker for å bestemme relevans til gjenfunnet informasjon ut fra.
• Grader: Her får vi vite hvor mye relevant et dokument er. Det kan være binær relevans der informasjon enten er eller ikke er relevant. Eller ikke-binær relevans der dokumenter for eksempel kan være meget relevant, delvis relevant eller ikke relevant. Eller informasjon kan være ”kanskje” relevant.
• Nivåer: Litteraturen viser også at relevans kan betraktes som å ha ulike nivåer.

Dette gir en oversikt over ord vi kan bruke for å snakke om relevans, og vi kan nå få en bedre forståelse av dette, snakke om det og forstå brukerne bedre.

– Fordi jeg har et brukerorientert perspektiv så kan jeg si at brukeren vet best. Det er en anerkjennelse i alle studier vi gjør å spørre brukeren om deres vurdering av informasjonsbehovet for de vet hva som er relevant i deres situasjon.

[1] Journal of the American Society for Information Science and Technology 54 (10), 913-925