Politiske uttalelser

BF er et landsomfattende, partipolitisk uavhengig profesjonsforbund. Som organisasjon bygger BF på demokratiske prinsipper og medlemmenes medbestemmelse, fellesskap mellom medlemmene, og faglig og bibliotekpolitisk engasjement. Målprogrammet er vårt overordnede retningsgivende dokument, og vedtas av landsmøtet hvert tredje år.

Våre uttalelser uttrykker organisasjonens politiske og prinsippielle holdninger i enkeltsaker og prioriteringer utover målprogrammet.

Politiske uttalelser

Bibliotekarers arbeidstid

Politisk uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 24. november 2023

Bibliotekarers arbeidstid

Tradisjonelt har bibliotekarer arbeidet på dagtid med noe innslag av kveld og helg. På bakgrunn av endringene i formålsparagrafen i folkebibliotekloven i 2014 og bibliotekets posisjon i lokalsamfunnet, opplever Bibliotekarforbundet en stigende forventning om at biblioteket skal være åpent og tilgjengelig når andre har fri. I mange kommuner ønsker både innbyggere, politikere og administrasjon lengre åpningstider og flere arrangement på kveldstid og i helg. Dette fører til et høyere innslag av ubekvem arbeidstid uten at grunnbemanning, ordninger for kompensasjon og utarbeidelse av gode arbeidstidsordninger utvikler seg i samme takt.

Arbeidsgivers styringsrett og tillitsvalgtes avtalerett

Arbeidsgiver har i henhold til styringsretten anledning til å fastsette bibliotekets åpningstid, men styringsretten begrenses av lover, tariffavtale og den enkeltes arbeidsavtale. Når nye arbeidstidsordninger skal utarbeides må det sikres at bibliotekarene har en arbeidstid som ikke påfører dem selv og deres nærmeste familie helsemessige og sosiale belastninger, og at eventuell merbelastning kompenseres i form av fritid og penger.

I tillegg til arbeidet med å bedre ulempetilleggene slik at de faktisk kompenserer for avvikene fra normalarbeidsdagen, er det viktig å få til gode medbestemmelsesprosesser lokalt. Før arbeid på kveld og helg finner sted, må det foreligge en lokal arbeidstidsavtale mellom arbeidsgiver og Bibliotekarforbundets tillitsvalgte som regulerer arbeidet utover normalarbeidsdagen.

Nødvendigheten av merbelastninger skal på forhånd vurderes og drøftes i samråd med de ansatte og deres tillitsvalgte. Her må tjenestetilbudet, grunnbemanningen og kompetansebehov være en del av drøftingen, og totalbelastningen for de ansatte må ses opp mot formålet.

Arbeid på søndag

Arbeidsmiljøloven har i utgangspunktet et generelt forbund mot søndags- og helligdagsarbeid, og tillater dette bare når arbeidets art gjør det nødvendig. Siden 1997 har arbeid på søndag vært tillat ved bibliotek med bakgrunn i at søndag er en velegnet dag for bibliotekvirksomhet, og at det er viktig at bibliotekene er så tilgjengelig for publikum som mulig.

Før søndagsarbeid iverksettes er det et vilkår at arbeidsgiver skal drøfte behovet for søndagsarbeid med tillitsvalgte. Behov for søndagsarbeid skal vurderes opp mot arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov, hvor formålet med en slik drøfting er å begrense omfanget av slikt arbeid.

Bibliotekarforbundet mener:

Bibliotekarforbundet ønsker aktive og tilgjengelige bibliotek i Norge, og anerkjenner at dette kan oppnå gjennom at deler av bibliotekarens arbeidstid legges utenfor normalarbeidsdagen. For Bibliotekarforbundet er det viktig at målet balanseres mot bibliotekarenes behov for å leve gode og fullverdige liv.

Bibliotekarforbundet kan akseptere ubekvem arbeidstid dersom det foreligger:

En lokal avtale med tillitsvalgte om arbeidstidsordning
En grunnbemanning som er stor nok til å håndtere åpningstidene og aktiviteten uten at belastningen på de ansatte blir for stor
Ordninger for kompensasjon som faktisk kompenserer for avvikene fra normalarbeidsdagen

Norge trenger nasjonale retningslinjer for god bruk og utvikling av skolebibliotek i grunnskole og videregående skole

Politisk uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 24. november 2023.

Norge trenger nasjonale retningslinjer for god bruk og utvikling av skolebibliotek i grunnskole og videregående skole

Stortinget vedtok i juni i år en ny opplæringslov der elevenes tilgang til skolebibliotek i skoletida er lovfestet. Men lovteksten stiller ingen krav til hverken kompetanse, areal, åpningstid og tilgjengelighet eller innhold i tjenestetilbudet som f. eks digitale tilganger. Dette gir store utslag i hvilket tilbud elevene får, og er med på å skape en forskjellsskole basert på hvilken kommune og hvilket fylke du bor i.

Bibliotekarforbundet er bekymret for den store forskjellen i tilbudet som blir gitt. Særlig bekymret er vi for elevene med liten eller ingen tilgang på et tilpasset skolebibliotek med en fagutdannet skolebibliotekar. Tallene fra PIRLS-undersøkingen fra 2021 er nedslående og viser en klar tilbakegang i forhold til 2016. Undersøkelsen viser at andelen svake lesere har økt betraktelig i Norge. Av 65 land som deltok i undersøkelsen, rapporterer de norske 10-åringene om lavest leseglede. Forskning viser at skolebiblioteket kan ha en vesentlig effekt på elevenes leseglede og prestasjonsnivå.

Skolebiblioteket er et spesialbibliotek som skal være tilpasset skolens behov.

Her kan elevene tilegne seg kunnskap på enn annerledes måte enn gjennom tradisjonell undervisning. I den nye læreplanen defineres dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. En slik fordypning krever tilgang til litteratur og informasjon, i tillegg til kildekritiske evner.

Men uten skolebibliotekarens fagkompetanse hjelper det lite med tilgang på skolebibliotek, det blir et rom med bøker. Skolebibliotekaren vedlikeholder og drifter et bibliotek som skal understøtte den pedagogiske virksomheten ved skolen og gi tilgang til kunnskap, samt være en møteplass. Skolebibliotekarenes viktigste oppgaver er å fremme elevenes læring, leselyst og digitale ferdigheter. Ved å tilby aktuelle og allsidige bibliotektjenester av god kvalitet er skolebibliotekaren også en ressurs og en medspiller i skolens arbeid med å skape et godt læringsmiljø. Dette gir gode rammer for læring.

For å få til dette i Norge trengs det en storstilt utbygging og utdanningspolitisk satsing på landets skolebibliotek og skolebibliotekarer.

En del kommuner og fylker ser verdien av skolebibliotek. De har de siste årene jobbet frem satsninger basert på gjennomtenkte og målbare suksesskriterier. Bibliotekarforbundet mener at denne satsningen må gjøres nasjonalt. Vi trenger nasjonale retningslinjer for hva et godt skolebibliotek er. Vi trenger en økonomisk satsning som gjør at alle landets elever får tilgang på et tilpasset skolebibliotek i skoletiden med en fagutdannet skolebibliotekar.

Skolebibliotekaren må være fagutdannet.
Biblioteket må være bemannet og åpent gjennom hele skoledagen.
Skolebibliotekaren skal involveres og delta aktivt i alle prosesser hvor biblioteket er berørt eller hvor det er naturlig at bibliotekaren kan bidra.
Skolebibliotekarens hovedfokus er å legge til rette for elevenes læring.
Skolebiblioteket må være del av et planverk på kommune- og/eller fylkesnivå. Nasjonale krav er en forutsetning for et likeverdig og godt tilbud til alle i hele landet.
Skolebibliotekaren har det daglige ansvaret for drift og utvikling av skolebiblioteket, og skal styre innkjøp av mediesamlingen.
Skolebibliotekaren har ansvaret for mediesamlingen og samlingsutviklingen i biblioteket.
Samlingen skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuell. Innholdet og tilbudet i skolebiblioteket skal understøtte skolens virksomhet og være tilpasset elevmassens behov.
Enhver skolebibliotekar har ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet.
Skolebibliotekaren skal samarbeide med det pedagogiske personalet om elevenes læring.

Varig våpenhvile nå!

Politisk uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 24. november 2023.

Varig våpenhvile nå!

Landsmøtet i Bibliotekarforbundet fordømmer på det sterkeste drap og terror mot sivile i Israel og Palestina, og krever at folkeretten respekteres. Den uforholdsmessige og folkerettsstridige bombingen av Gaza må stoppe, og det må bli slutt på ødeleggelsen av et helt sivilsamfunn og den enorme lidelsen som påføres sivilbefolkningen. Et angrep på en sivilbefolkning, i en slik skala som vi nå ser, kan aldri forsvares. Prinsippene i FN-pakten og internasjonal rett må følges.

Bibliotekarforbundet har over flere år støttet NORWACs solidaritetsprosjekt på Gaza gjennom økonomisk bistand og faglig oppfølging av Helsebiblioteket ved al Shifa-sykehuset. Angrep på sykehus, helsepersonell og deres pasienter er brudd på humanitærretten. Våre tanker er hos våre kollegaer ved Helsebiblioteket, deres familier og resten av Gazas sivilbefolkning som lever i frykt og uvisshet.

Når denne uttalelsen vedtas aner vi et lite håp med bakgrunn i inngått avtale mellom partene om våpenhvile, frigivelse av gisler og økt tilgang på nødhjelp. Bibliotekarforbundet krever at norske styresmakter og verdenssamfunnet legger press på partene for at våpenhvilen blir starten på et arbeid med å oppnå en varig løsning som er akseptabel for sivilbefolkningen.

Selv om lidelsene på Gaza er helt enorme, betyr ikke det at vi har glemt sivilbefolkningen i Ukraina og andre steder hvor krig, terror og katastrofer utspiller seg. Alle liv er ukrenkelige og alle har krav på å leve frie liv uten krig, vold og undertrykking. Våre tanker går derfor til våre kolleger, og all sivilbefolkning som lever og jobber under forferdelige forhold.

Bibliotekets rolle i krisetider

Uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 19.-.20. november 2020

Bibliotekets rolle i krisetider

Da store deler av samfunnet stengte på grunn av koronapandemien den 12. mars 2020, stengte også samtlige bibliotek. Nedstengingen, og ikke minst spørsmålene rundt hvordan man sikrer en trygg gjenåpning, har aktualisert debatten om hvilken rolle bibliotekene bør spille i krisetider. Blant spørsmålene som ble reist var hvilket tilbud bibliotekene kunne tilby som stengt, og ikke minst hvem som hadde ansvaret for en trygg gjenåpning. Svaret på det siste viste seg å være den enkelte bibliotekeier. For folkebibliotekene betyr dette kommuneledelsen.

Krisen, nedstengingen og spørsmålene rundt hvordan bibliotekene skulle gjenåpnes, viser med all tydelighet at vi mangler strategier for hvordan bibliotekene skal håndtere en slik krise, og ikke minst mangler vi en forståelse av hvilken rolle og betydning biblioteket kan, og bør, inneha i krisetider. Dette gjelder både i lokalsamfunnet, hos kommune- og fylkesledelsen og ved den enkelte institusjon.

Bibliotekarens kompetanse er samfunnskritisk kompetanse

Som yrkesgruppe er bibliotekarer utdannet til å systematisere, vurdere og formidle informasjon. Dette er en kompetanse som er spesielt viktig i kriser. Å formidle korrekt informasjon og å bekjempe det som refereres til som infodemic, blir av WHO beskrevet som en av de viktigste oppgavene under dagens pandemi. Dette vil antagelig spille en minst like viktig rolle ved andre type kriser.

Bibliotekene har et samfunnsoppdrag også ved kriser

Bibliotek er en virksomhet som består av både fysiske og digitale tjenester. I en krisesituasjon kan det oppstå tilfeller der det fysiske tilbudet ikke er tilgjengelig. I slike tilfeller bør bibliotekene vurdere hvordan man kan møte de behovene hos innbyggerne som ikke kan dekkes av det digitale tilbudet.

Under nedstengingen var mange bibliotek gode til å finne alternative måter å nå brukere og lokalsamfunnet på. Bøker ble lånt ut via take away-løsninger, det digitale tilbudet ble rustet opp og spredd til et større publikum, referanse- og undervisningsspørsmål ble håndtert digitalt, og formidlingstilbud som eventyrstunder og forfattertreff ble strømmet digitalt, for å nevne noe. På denne måten var bibliotekene med på å gi bibliotekets brukere og lokalsamfunnet et opplysnings- og kulturtilbud hjem i stua, og de var også med på å gi folk et inntrykk av en slags
normalitet i en krevende tid.

Selv om mye av tilbudet kan tilbys digitalt eller gjennom andre kreative løsninger, erstatter ikke dette det fysiske rommet og nødvendigheten av en felles møteplass. Som møteplass i lokalsamfunnet og ved den enkelte læringsinstitusjon representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon.

Bibliotekansattes rettigheter skal ivaretas også i kriser

Arbeidsmiljølovens bestemmelser om å «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, [og] som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger» er alltid gjeldende og det er arbeidsgivers plikt å sørge for at dette blir overholdt. I en krise kan det oppstå situasjoner der ansatte føler seg utrygge på jobb, der det er
et behov for å omdisponere kompetansen og/ eller der de ansatte må håndtere nye oppgaver og situasjoner. Det er vanskelig å kunne planlegge på forhånd for alle eventuelle scenarioer, men uansett hva krisen måtte gå ut på, må tryggheten til de ansatte komme først. Bibliotekarforbundets tillitsvalgte skal jobbe for at de ansattes rettigheter ivaretas i henhold til lov- og avtaleverk.

Biblioteksektoren nasjonalt

Biblioteksektoren har samlet tilgang til unike ressurser som kan utnyttes i en krisesituasjon, og er vant til å samarbeide på tvers, noe vi så mange gode eksempler på i år. Men sektoren har også mye å jobbe med når det gjelder samordning og koordinering. Videre er det knyttet stor usikkerhet til hvem som er bibliotekenes aktør nasjonalt.

Spørsmålet om hvilken rolle biblioteket skal spille i krisetider er en større debatt som krever forskjellige scenarioer og svar, og bidrag fra et bredt spekter av aktører. Det samme gjelder for spørsmålet om hvor dette oppdraget skal forankres.

I Sverige er bibliotekets ansvar i krisesituasjoner formulert som en del av den svenske bibliotekstrategien. I Demokratins skattkammare kan vi lese følgende:
”Vid en kris och krigssituation kan rykten, falska nyheter och propaganda mötas av ett biblioteksväsende som har en viktig roll för en säker, oberoende och trovärdig informationsförmedling för hela samhället som en del av civilförsvaret. Mediesamlingar och bibliotekarier erbjuder fakta, sök- och källkritik samt eftertanke
som ett skydd.”

I Norge lanserte regjeringen ny bibliotekstrategi 2. september 2019. Den slår helt overordnet fast at bibliotekene er demokratishus som utgjør viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Videre peker den på biblioteket som kunnskapsarena «der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene, og biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen». Utover dette er det lite som peker mot at biblioteket har noen spesiell rolle om en krise skulle inntreffe.

I forbindelse med vårens gjenåpningsproblematikk ble det tydelig at biblioteksektoren mangler en nasjonal aktør som kan være broen mellom departement, bibliotekeiere (både kommunale, fylkeskommunale og staten) og de bibliotekansatte. Flere etterlyste at Nasjonalbibliotek skulle ta en tydeligere rolle som bindeledd mellom bibliotek og departement. Nasjonalbiblioteket gjorde det klart at de ikke ser på det som en del av sitt mandat å være bibliotekets stemme nasjonalt.

Flere kriser vil komme, og korona-krisen har vist oss at vi trenger en plan som sikrer at bibliotekets oppdrag og rolle kan oppfylles også når krisen rammer, og vi trenger strategier og planer for hvordan biblioteket og bibliotekarene kan bidra med sin kompetanse under kriser. Bibliotekets virksomhet bør innarbeides som en del av krise- og beredskapsplanene i den enkelte kommune, fylkeskommune og institusjon. Tillitsvalgte bør samarbeide med arbeidsgiver om å utarbeide interne strategier for
bibliotekets rolle i krisetider.

Bibliotekarforbundet ønsker å være en samarbeidspartner og en premissleverandør i det videre arbeidet med å definere bibliotekets rolle i krisetider. Vi kan også være med på å kartlegge både bibliotekets ansvar og kompetanse. Men dette arbeidet vil kreve klare nasjonale rammer og krever derfor bidrag fra aktører som har bredere legitimitet og nedslagsfelt enn det en fagforening innehar.

Grønne tariffavtaler

Vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 19.-20. november 2020.

Grønne tariffavtaler

Klimautfordringene vi står overfor krever en innsats fra alle deler av samfunnslivet. Selv om hver enkelt av oss kan bidra i arbeidet for et bærekraftig samfunn, ligger det
største ansvaret på oss som et kollektiv.

Det er ingen tvil om at norsk arbeidsliv står overfor en stor omstilling. Denne omstillingen vil by på utfordringer og vanskelige valg, og den vil ramme enkelte sektorer mer enn andre. For å sikre at omstillingen forankres lokalt, og at byrden av nødvendige tiltak blir mest mulig rettferdig og solidarisk fordelt, må fagbevegelsen og det norske partssamarbeidet være en aktiv del av det grønne skiftet. Dette gjelder fra trepartssamarbeidet på toppen og ned til samarbeidet på den enkelte arbeidsplass.

Til tross for at ordet tariff for mange assosieres med lønn, regulerer tariffavtalene også andre sider av arbeidsforholdet, som arbeidstid, ferie, permisjon, medbestemmelse, for å nevne noe. Det faktum at tariffavtalene er gjensidig forpliktende for partene, samt at tariffavtalene dekker store deler av det norske arbeidslivet, gjør den norske modellen og tariffavtalene til et godt verktøy i arbeidet som må gjøres. I Unio jobbes det for at grønn tariff og bærekraftsmålene skal inn som et fast element i trepartssamarbeidet. Dette er et arbeid Bibliotekarforbundet
støtter.

Avtalene i offentlig sektor har bestemmelser om at arbeidet med klima og miljø er å anse som en del av partssamarbeidet. Hovedutfordringen fremover blir å sikre at drøftinger tilknyttet miljø og klima blir mer enn rene politiske erklæringer og at tiltakene forankres lokalt.

Bibliotekarforbundet skal jobbe strategisk med grønn tariff for å bidra til en bærekraftig utvikling innenfor de tariffområdene hvor vi er representert. Bibliotekarforbundet vil samarbeide med resten av Unio om å utarbeide grønne tariffkrav i de sentrale oppgjørene. Det er viktig å sikre at dette arbeidet er forankret i hele forbundet, og at metoder for hvordan tillitsvalgte kan jobbe med bærekraft lokalt blir en del av tillitsvalgtopplæringen.

Støtte til Helsebiblioteket.no

Uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 19.-20. november 2020.

Støtte til Helsebiblioteket.no

Bibliotekarforbundet oppfordrer regjeringen til å fullfinansiere Helsebiblioteket.no over statsbudsjettet. De senere år har Helsebiblioteket.no kuttet i tilbudet, hovedsakelig grunnet underfinansiering av moderinstitusjonen Folkehelseinstituttet (FHI). Som ved andre offentlige virksomheter rammer avbyråkratiserings- og
effektiviseringsreformen FHI med et prosentvis budsjettkutt hvert år. Men også endringer i valutakurser grunnet svak krone, har medført oppsigelse av avtaler.
Bibliotekarforbundet frykter kuttene gir økte ulikheter i Helse-Norge. Helsebiblioteket ble i 2006 etablert nettopp for å minske forskjeller.

Helsebiblioteket.no er en offentlig nettbasert kunnskapstjeneste som gir tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser, forskningsartikler og andre kunnskapsressurser innenfor medisin og helsefag. Informasjonen er oppdatert og kvalitetssikret og fritt tilgjengelig for alt helsepersonell i hele landet. Et bærende prinsipp er å formidle oppsummert kunnskap og fremme metodikken kunnskapsbasert praksis. Norske folkebibliotek kan registrere seg og få tilganger på lik linje med helseinstitusjoner. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele Norges befolkning. Dette gjør Helsebiblioteket.no til et unikt tilbud som ingen andre aktører tilbyr.

Bibliotekarforbundet mener at lisenser som gir lik tilgang til elektroniske ressurser og kunnskapskilder, er et nasjonalt fellesgode. Å forhandle lisenser på nasjonalt nivå medfører vesentlig mindre byråkrati enn å fremforhandle slike lisenser lokalt, og Helsebiblioteket.no er derfor ressursbesparende både for helseforetakene og for andre virksomheter. Dersom man mister slike fellesavtaler og Helsebibliotekets målrettede formidling til helsepersonell, kan det bidra til ytterligere forskjeller i Helse-Norge.

For å sikre et likeverdig helsetilbud til befolkningen over hele landet, mener Bibliotekarforbundet at helsepersonell må ha lik tilgang til den nyeste forskningen.
Regjeringens HelseOmsorg21-strategi legger opp til et kunnskapsløft og større krav til helsepersonell. Her forventes det at ikke bare universitetssykehus med store
ressurser, men også sykehjem, hjemmetjenester og andre kommunale helsetjenester skal jobbe kunnskapsbasert. Kunnskapsressursene helsesektoren trenger bør derfor
bli formidlet på et offentlig nettsted spesielt tilpasset målgruppen, slik som Helsebiblioteket.no. Med en slik løsning blir Helse-Norge mindre avhengig av
varierende kommunale budsjetter.

Helsebiblioteket.no har de siste årene blitt utsatt for kutt i tidsskriftpakker, lisenser og bemanning, og nødvendig videreutvikling av nettstedet er blitt utsatt. Kuttene
rammer først og fremst personell i primærhelsetjenesten og sykehus som ikke er tilknyttet et universitet. De større institusjonene vil kunne ha økonomisk mulighet til
å tegne egne abonnement og lisenser. Men slik individuelle løsninger medfører økte utgifter på et nasjonalt nivå. Manglende finansiering rammer dessuten befolkningens
gratistilgang til kvalitetssikret kunnskap og helseinformasjon.

For å opprettholde og utvikle det unike tilbudet til Helsebiblioteket.no mener Bibliotekarforbundet det er nødvendig med en fullfinansiering av Helsebiblioteket.no
over statsbudsjettet.

Bibliotek og ytringsfrihet

Uttalelse vedtatt på Bibliotekarforbundets landsmøte 19.-20. november 2020.

Bibliotek og ytringsfrihet

De ansatte i folkebibliotekene har utstrakt kontakt med både innbyggere, frivillige
organisasjoner og andre samarbeidspartnere. Biblioteket er blitt en av de viktigste
arenaene for offentlig debatt og ytringsfrihet de siste årene, og mange forventer at
bibliotekene er en arena der man både kan finne andre ytringer og selv får anledning
til å ytre seg.

Samtidig oppstår det stadig diskusjoner rundt hvordan bibliotekene skal forholde seg
til disse ulike hensynene, i forbindelse med arrangementer og innhold som oppfattes
som kontroversielt. I disse tilfellene er det viktig at BF kan være til støtte for sine
medlemmer, uavhengig av hvilken rolle de har i den aktuelle situasjonen.

BF skal jobbe for biblioteksjefenes redaktøransvar

BF mener at biblioteksjefene har et særskilt ansvar for å bruke bibliotekene som
arena for ytringsfrihet, kunnskap og opplysning, og medvirkning fra innbyggere. I
samarbeid med flere andre organisasjoner har BF utarbeidet en biblioteksjefplakat,
hvor særlig følgende tre punkter er viktige i denne sammenheng:

• Biblioteksjefen har ansvaret for mediesamlingen i biblioteket. Den skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuell.
• Biblioteksjefen er ansvarlig for alle arrangementer i biblioteket.
• Biblioteksjefen skal ha ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet.

Disse tre prinsippene er også i tråd med drøftingene i forkant av endringene i lov om
folkebibliotek i 2014, der Kulturdepartementet skriver: «Det bør være klart at ingen
skal kunne legge føringer på aktiviteter ved et folkebibliotek, eller innholdet i et
folkebiblioteks programmering.» BF skal støtte biblioteksjefene i deres uavhengige
rolle.

BF skal jobbe for tillitsvalgtes medvirkning

BF mener samtidig at det er essensielt med medvirkning fra tillitsvalgte og ansatte i
tilfeller der arrangementer eller samlingsutvikling skaper konflikter.
Ofte kan kontroversielle arrangementer eller ytringer skape utrygghet. BF erkjenner
at hensynet til ytringsfriheten i noen tilfeller kan komme i konflikt med hensynet til
ansattes rett til å føle seg trygge på arbeidsplassen. Arbeidsmiljøloven og
hovedavtalen er avgjørende i slike saker, og BF skal sørge for at de prinsippene som
er nedfelt her i blir fulgt:
• I arbeidsmiljøloven står det at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og at arbeidet skal tilrettelegges slik at
sikkerhetshensyn ivaretas.
• I hovedavtalen for KS bygger partene på et prinsipp om at de tillitsvalgte skal kunne påvirke beslutninger før arbeidsgiver treffer en avgjørelse.

Skolebibliotekarenes viktige rolle i skolen

Vedtatt av forbundsstyret i juni 2019.

Skolebibliotekarenes viktige rolle i skolen

Bibliotekarforbundet (BF) har en særlig satsing på skolebibliotek i målprogrammet. BF ser skolebibliotekaren som en uunnværlig ressurs for å sikre skolebibliotektjenester av høy kvalitet.

Per i dag er det ikke lovfestet noen kompetansekrav til skolebibliotekarene. Det stilles heller ikke krav til areal, åpningstid og tilgjengelighet eller innhold i tjenestetilbudet som f. eks digitale tilganger. BF krever nytt lovverk der det stilles krav for å sikre kvalitet og et likeverdig tilbud for alle elever og lærere i hele Norge.

Nesten hvert femte BF-medlem arbeider i skolebibliotek. Flere saker vi har jobbet med de siste årene har vist at skolebibliotekene og bibliotekarene er under press. I Bærum, som har vært en foregangskommune på skolebibliotek i grunnskolen, har kommunen lagt opp til en plan sominnebærer et kutt på 20 prosent over en periode på fire år. Mye av forklaringen ligger i stramme økonomiske rammer. Samtidig ser vi at digitalisering brukes som et argument for at skolebibliotekaren er mindre viktig.

Men med en samfunnsutvikling som stiller større krav til kildekritikk og kunnskap om troverdig informasjon på nett, er skolebibliotekarene snarere enda viktigere enn før. «Spredningen av falske nyheter, hatefulle ytringer og konspirasjonsteorier får den gode og viktige offentlige samtalen til å forvitre – og kan spre frykt og i verste fall føre til voldshandlinger. Demokratiets beste vaksine mot dette er å sikre barn og unge tidlig kunnskap til å skille mellom løgn og fakta», skriver kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en kronikk i Aftenposten 19. august. Med sin spisskompetanse innen kildekritikk er skolebibliotekaren den viktigste ressursen skolene har når vi skal styrke barnas
digitale dømmekraft.

Skolebibliotekarenes viktigste oppgaver er nettopp å fremme elevenes læring, leselyst og digitale ferdigheter, herunder kildekunnskap og kildekritikk. Skolebibliotekaren vedlikeholder og drifter et bibliotek som skal understøtte den pedagogiske virksomheten ved skolen og gi tilgang til kunnskapsuniverset og kulturopplevelser, og ikke minst være en møteplass. På denne måten bidrar skolebibliotekene til ferdighetsutvikling, sosial utjevning og personlig vekst.

Internasjonalt har IFLA/UNESCOS utarbeidet et skolebibliotekmanifest som sier følgende:

Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i
dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de
ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand
til å ta sitt ansvar som medborgere.

I Norge er skolebibliotekene forankret i Opplæringslovens § 9-2:

Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

Gjeldende forskrift utdyper at skolen skal ha tilgang til skolebibliotek i skoletida, og at skolebiblioteket skal være særskilt tilrettelagt for skolen.

Med hovedmålene i Fremtidens skole, som er fagovergripende kompetanser og dybdelæring, er det lett å se bibliotekets naturlige plass. NOU 2015: 8 Fremtidens skole beskriver hvordan skolen skal lære elevene kritisk tenkning i et komplekst informasjonslandskap. Her vises det blant annet til viktigheten av kildekritikk og kildekunnskap som en integrert del av undervisningen.

I behandlingen av Stortingsmelding 28 (2015-2016), Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet, uttaler Stortingskomiteen at skolebiblioteket er en læringsarena med formidling av litteratur og digitale ressurser. Komiteen mener skolebibliotekene skal benyttes systematisk som en integrert del av opplæringsvirksomheten, i tillegg skal bibliotekene styrke sin pedagogiske rolle. Ifølge innstillingen fremmer et godt skolebibliotek personlig vekst og jevner ut sosiale, kulturelle og digitale forskjeller. Politikerne befestet her bibliotekenes betydning.

Opplæringslovutvalget er i ferd med å revidere Opplæringslova. BF har både på egen hånd og gjennom Aksjon skolebibliotek kommet med innspill. Vi har blant annet fremmet forslag til ny
lovtekst og forskrift om skolebibliotek. De senere års politiske dokumenter og komitebehandlinger forplikter og gir håp om en ny lov med et bedre forankret krav til skolebibliotek som gir alle et likeverdig og godt tilbud.

I Kunnskapsdepartementets nye kjerneelementer for norskfaget fra 2018 er det spesifikt søkelys på blant annet kritisk tilnærming til tekst, skriftlig tekstskaping og språket som system og mulighet. For å oppfylle disse kjerneelementene er det en forutsetning at elevene får tilgang til ny og relevant litteratur med stor bredde.

Denne politiske uttalelsen avsluttes med en oppsummering av det BF mener er suksesskriterier for gode skolebibliotek:

Skolebibliotekaren må være fagutdannet. Bibliotekaren er ansvarlig for å holde seg faglig oppdatert og til å delta i faglige nettverk.
Biblioteket må være bemannet og åpent gjennom hele skoledagen.
Skolebibliotekaren må ha en tydelig plassering i ledelsen ved skolen, for å sikre samarbeid mellom skolebibliotekar, pedagogisk personale, IKT og ledelse.
Skolebibliotekaren skal involveres og delta aktivt i alle prosesser hvor biblioteket er berørt eller hvor det er naturlig at bibliotekaren kan bidra.
Skolebibliotekarens hovedfokus er å legge til rette for elevenes læring.
Skolebiblioteket må være del av et planverk på kommune- og/eller fylkesnivå. Nasjonale krav er en forutsetning for et likeverdig og godt tilbud til alle i hele landet.
Skolebibliotekaren har det daglige ansvaret for drift og utvikling av skolebiblioteket. Som den faglige lederen for skolens bibliotek bør skolebibliotekaren ha økonomi- og personalansvar i biblioteket.
Skolebibliotekaren har ansvaret for mediesamlingen og samlingsutviklingen i biblioteket. Samlingen skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuell. Innholdet og tilbudet i skolebiblioteket skal understøtte skolens virksomhet og være tilpasset elevmassens behov.
Enhver skolebibliotekar har ytringsfrihet innad og utad i saker som angår bibliotekets faglige virksomhet.
Skolebibliotekaren skal samarbeide med lærerne om bruk av biblioteket både i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og i kjerneelementene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.

E-bøker og e-lydbøker

Vedtatt av Bibliotekarforbundets landsstyre i november 2018.

Uttalelse om e-bøker og e-lydbøker

Folkebibliotekene tilbyr i dag befolkningen en bred tilgang til kunnskap og kultur på fysiske informasjonsbærere som papirbøker, tidsskrifter og lydbøker på CD. Hvilken rolle folkebibliotekene skal ha for digitalt innhold er mer uavklart. Biblioteket kan også fungere som et utjevnende ledd i en digital hverdag og være leddet som sikrer befolkningen et bredt utvalg av digitalt innhold, men da må det legges til rette for dette.

Av 5500 utgitte norske elydbøker, kan folkebibliotekene i dag kun tilby brukerne sine et svært begrenset utvalg (190 titler). Utlån av ebøker og elydbøker krever egne avtaler og en mangler fortsatt en avtale for utlån av elydbøker. Det er nå ni måneder siden Kulturminister Trine Skei Grande ga Nasjonalbiblioteket i oppdrag å forhandle frem en avtale med Forleggerforeningen om elydbøker. Forleggerforeningen avslo 16. oktober et forslag til løsning fra Nasjonalbiblioteket. Bibliotekarforbundet mener en bør vurdere en leveringsplikt av digitalt innhold. Ikke bare til bibliotek, men også til andre salgsledd og strømmetjenester.

Lovverket setter begrensinger for utlån av digitalt innhold

Bibliotek har etter åndsverkloven § 27 lov til å låne ut bøker og andre fysiske informasjonsbærere, inkludert ebøker og lydbøker på minnekort eller CD. I samme paragraf gjøres det unntak for “datamaskinprogrammer”, det vil si spill på Blu-ray og andre fysiske formater og spill, ebøker, elydbøker, filmer og musikk på fil. Konsekvensen av lovverket er at bibliotekene må ha egne avtaler for digitalt innhold, noe som har vist seg svært vanskelig og gitt folkebibliotekene høye kostnader.

Slik situasjonen er i dag kan folkebibliotekene vanskelig oppfylle formålsparagrafen i lov om folkebibliotek som blant annet sier at folkebibliotekene skal stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Lov om folkebibliotek er medienøytral og må tolkes som om at folkebibliotekene skal gi tilgang både til papirbøker, ebøker, lydbøker på CD og nedlastbare elydbøker.

I dag er lydbøker på CD i ferd med å forsvinne ut av produksjon. Tilbudet av elydbøker er mer enn tre ganger så stort som tilbudet av lydbøker på CD. Lydboken Tante Ulrikkes vei kan for eksempel ikke lånes ved et bibliotek, siden denne kun er utgitt som elydbok og ikke på CD. Språkpolitisk er det en dårlig løsning hvis norske folkebibliotekene fremover kan gi tilgang til et bredt utvalg engelske elydbøker, men ikke kan tilby mer enn et par hundre titler på norsk. Bibliotekarforbundet ønsker derfor en lovmessig likestilling av digitalt innhold på filer og fysiske informasjonsbærere.

Kostnadene for digitalt innhold er i mange tilfeller uforholdsmessig høyt

Bokavtalen er styrende for hva bibliotekene betaler for papirbøker og lydbøker på CD. Bibliotekene kan gis inntil 20 % rabatt, noe de fleste leverandører følger. For digitalt innhold står forlagene fritt til å sette de prisene de ønsker, dagens avtale for ebøker er kun en anbefaling. Det er flere forlag som ikke følger anbefalingene i avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen om at ebøker eldre enn to år ikke bør koste mer enn 10 % av veiledende pris. Vi har eksempel på ebøker eldre enn to år koster hele 25 % av veiledende utsalgspris. For hvert fjerde utlån må altså bibliotekene betale ebokens fullpris.

Når forlagene kan sette de prisene de ønsker, kan folkebibliotekene holdes ute av markedet ved hjelp av kostbare prismodeller. Når en 10 år gammel elydbok koster 62,50 kroner per utlån (48 % av veiledende utsalgspris til forbruker) blir kostnadene uforholdsmessig høye for bibliotekene.

Norske folkebibliotek betaler rundt 50 kroner per utlån for en skjønnlitterær ebok nyere enn to år (prisen for papirboka + merverdiavgift for en lisens med 10 utlån). Til sammenligning så vil Svenske folkebibliotek med sin nye avtale betale 16 norske kroner per utlån for ebøker som er 0-3 måneder gamle og 13 kroner for ebøker mellom 3 – 24 måneder gamle. Det bør derfor settes begrensninger på hvor mye forlagene kan ta seg betalt. For ebøker og elydbøker i den norske klikkmodellen (betaling per utlån for ebøker eldre enn to år) er det etter vår mening naturlig at folkebibliotekene betaler samme pris som strømmetjenestene, siden ett digitalt lån er relativt likt en strømming av samme ebok/elydbok.

Endring av bibliotekvederlaget

Bibliotekarforbundet er opptatt av at forlagene skal ha levelige vilkår, slik at produksjonen av norske ebøker og elydbøker opprettholdes og styrkes. Folkebibliotekene skal naturligvis betale for innholdet som lånes ut, men det bør ikke være slik at bibliotekene subsidierer produksjonen gjennom svært høye priser. En sak som kan hjelpe både forlag og bibliotek er om ebøker og elydbøker inkluderes i bibliotekvederlaget, slik en har gjort i Danmark.

Endring i innkjøpsordningene kan gi bedre tilbud

Tilbudet av ebøker til barn og unge er langt dårligere enn tilbudet til voksne. Selv om barn låner mer enn 5 ganger så mange papirbøker som voksne, er mindre enn én av fem utlånte ebøker en barnebok. Det svake ebokutlånet for barn står i sammenheng med tilbudet av ebøker til målgruppen. En kan bedre tilgangen på ebøker ved å øke antallet ebøker i innkjøpsordningen for barn og unge. I dag utgjør ebøker kun 5 % eller kun 70 lisenser av totalt 1550 innkjøpte eksemplarer. I innkjøpsordningen for voksne utgjør ebøkene 10 % (703 trykte bøker og 70 lisenser).

Innkjøpsordningene er et sterkt kulturpolitisk virkemiddel og en bør utrede mer omfattende endringer skikkelig. Vi mener en bør utrede å øke betalinger for ebøker i innkjøpsordningene for å stimulere til flere utgivelser og vurdere om elydbøker kan inkluderes i innkjøpsordningene.

Anbefalinger:

Med en redusert merverdiavgift eller nullmoms på ebøker og elydbøker bør det komme en leveringsplikt til andre leverandører og til offentlige bibliotek.
Bibliotekarforbundet mener ebøker og elydbøker må inn i bibliotekvederlaget.
Prisen på ebøker og elydbøker i klikkmodellen bør ikke være høyere for bibliotek enn for strømmetjenester.
Antallet ebok-lisenser i innkjøpsordningene for barn og unge bør økes.
En bør utrede en økning av vederlaget for ebøker i innkjøpsordningene og vurdere å inkludere elydbøker i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.

Meråpne bibliotek

Vedtatt av Bibliotekarforbundets forbundsstyre i august 2018.

Meråpne bibliotek

Selvbetjening har lenge vært en del av bibliotekenes tilbud. Både fag- og folkebibliotek har lenge tilbudt selvbetjente digitale løsninger med tilgang hele døgnet. Det nye de siste årene er at det også er åpnet opp for tilgang til bibliotekrommet utenfor ordinære åpningstider.

Meråpent bibliotek eller selvbetjent bibliotek er en tjeneste fra bibliotekene som gir lånerne utvidet tilgang til bibliotekets lokaler og mediesamlinger, utenom ordinære åpningstider. Tilgangen til lokalene oppnås normalt ved å oppgradere bibliotekkortet til adgangskort.

Meråpent startet i Danmark med «åbne biblioteker» i 2004, men ble først utbredt i Danmark etter 2010. Sverige fikk sitt første «meröppna» bibliotek i 2009, mens vi i Norge fikk vårt første meråpne bibliotek i Stavern i Larvik kommune høsten 2013.

Begrunnelsen for å innføre selvbetjent bibliotek har vært ulik i de tre landene. I Danmark var innføringen særlig økonomisk motivert for å forhindre nedleggelser av bibliotek i etterkant av den store kommunesammenslåingen i 2007. I Norge og Sverige har vi hatt et annet utgangspunkt hvor det har vært viktigst å utnytte ressursene på en best mulig måte. Ved å øke åpningstidene øker man tilgangen til bibliotekrommet og samlingene for publikum.

Bibliotekarforbundet er positive til meråpent bibliotektilbud. Vi ser det som et fornuftig tiltak i arbeidet med å sikre bibliotekene som relevante institusjoner.

Bibliotekarforbundet er opptatt av å bidra til kunnskap om meråpent bibliotektilbud. Vi ser også behovet for å sette meråpent inn i en større kontekst. BF ønsker at både bibliotekeiere og ansatte skal være bevisst ulike prinsipielle forhold rundt meråpent.

Sentrale problemstillinger er:

Hva skjer med biblioteket som stedet for demokrati og dannelse dersom de bemannede åpningstidene reduseres og det i stedet for bibliotekansatte er vakter på biblioteket om kvelden?
Hva skjer med publikum på biblioteket når overvåkningen utvides i lokalet. Gir det noen uheldige konsekvenser for brukerne når kontrollen over bibliotekrommet økes?
Hva skjer med det demokratiske målet om å stå til rådighet for alle grupper, dersom noen grupper ikke får tilgang i den selvbetjente tiden?

Bibliotekarforbundet mener både bibliotekeier, publikum og ansatte må være klar over at det får noen konsekvenser når man innfører selvbetjente åpningstider. De ulike interessentene kan ha ulike behov og ulikt syn på meråpent selv om alle i utgangspunktet er positive til tilbudet. Under lister vi opp en rekke punkter vi mener det er viktig å tenke på:

Bibliotekeier

Medbestemmelse er avgjørende for å sikre gode prosesser rundt innføring av meråpent.
Et meråpent tilbud er ikke gratis, innføring av meråpent vil alltid ha budsjettmessige konsekvenser.
BF anbefaler at det alltid gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) før man innfører meråpent.
Meråpent og automatisering av bibliotektjenester gir nye muligheter i bibliotekene. Det bidrar til å frigjøre personalressurser som eksempelvis kan brukes til mer veiledning, flere arrangement og utstillinger samt igangsetting av helt nye tiltak.
Et selvbetjent bibliotektilbud vil aldri kunne erstatte betjente åpningstider med profesjonell veiledning og service.
BF mener at det alltid er bedre med ansatte enn med innleid vaktpersonell. Bibliotek som bruker penger på vakter, bør heller vurdere andre løsninger som å øke bemanningen og utvide åpningstidene på kveldstid.
Hvert bibliotek er unikt. Da må også eventuelle problemer i ubetjent åpningstid løses gjennom lokale tilpasninger.
Det må aldri være automatikk i at kommunesammenslåing betyr nedleggelse av bibliotek. Kommunesammenslåing gjør at behovet for lokale møteplasser øker. Meråpne bibliotek vil være svært velegnet til dette formålet med muligheter for møter og arrangement på kveldstid.

Publikum

Publikum har ikke tilgang til veiledning eller hjelp av bibliotekarer i meråpen åpningstid. Har du behov for hjelp og veiledning må du besøke biblioteket i bemannet åpningstid.
Publikum må sikres tilstrekkelig opplæring i bibliotekets digitale løsninger.
Meråpent er et begrep det er behov for å forklare nærmere for de som ikke kjenner innholdet i begrepet. På engelsk brukes ordet «staff less» som er en bedre beskrivelse av tilbudet. Bibliotekarforbundet anbefaler å benytte begrepene selvbetjent eller ubetjent åpningstid overfor publikum.
Publikum har rett til å føle seg trygge på biblioteket uansett om det er bemannet eller ikke.
Publikum må være oppmerksom på at bibliotekrommet er kameraovervåket.
Biblioteket skal ikke være kameraovervåket når det er betjening tilstede.

Ansatte

Personalet er en avgjørende faktor for verdien av biblioteket. Verdien av et bibliotek består i stor grad av personalets kompetanser innen blant annet veiledning, litteratur- og informasjonssøkning. Uten bibliotekpersonale er biblioteket kun en materialsamling.
Ansatte sikrer gjennom sitt arbeid med samlingsutvikling, tilrettelegging av bibliotekrommet, utstillinger og andre formidlingstiltak at bibliotektilbudet holder høy kvalitet i den selvbetjente åpningstiden.
Meråpent gir mer arbeid for personalet med rydding av medier, inventar og søppel. Dette må løses på en måte som ikke på en uforholdsmessig måte går ut over andre viktige oppgaver.

Bibliotekmeldingen - hva venter vi på?

Vedtatt av Bibliotekarforbundets landsmøte i 2008.

Bibliotekmeldingen – hva venter vi på?

Bibliotekarer i Norge venter utålmodig på den varslede stortingsmeldingen om bibliotek. Vi forventer at regjeringen legger frem en melding som innebærer en reell styrking av bibliotekene.

Selv om Stortinget ikke er direkte bevilgende instans til folkebibliotek, skolebibliotek eller universitets- og høgskolebibliotek, må sentrale politikere meisle ut en overordnet norsk bibliotekpolitikk med utgangspunkt i de samfunnsoppgavene som bibliotekene bidrar til å løse.

For å løfte kunnskapsnivået og læringskulturen i Norge, må det en helhetlig satsing til. Bibliotekene har mange ulike eiere – kommuner, fylkeskommuner, staten, helseforetak, private virksomheter. Nettopp derfor er en overordnet nasjonal bibliotekpolitikk vesentlig. Det må være en politikk som gir retning, som løfter fram nasjonale løsninger, som gir hele nasjonen tilgang til de samme digitale ressursene og som sikrer et faglig nivå gjennom fagutdannet personale.

Vi vet at satsing på bibliotek virker. Forskning viser at satsing på bibliotek virker. Andre nasjoner som Finland, Danmark, Irland, Singapore og Sør-Korea har vist at satsing på bibliotek virker. Ikke bare for å høyne kunnskapsnivå og læringskultur i befolkningen, men satsing på bibliotek er bl.a. også god nærings- og distriktspolitikk. Informasjonskompetanse er et nøkkelbegrep i dagens samfunn. Bibliotekarer er navigatører i informasjonsflommen, er veivisere, tilretteleggere og formidlere for alle grupper i befolkningen.

Folkebibliotekene og utdanningsbibliotekene i grunnskole, videregående og høyere utdanning må løftes frem i den politiske debatten om kunnskapsnorge, utdanning og skoleutvikling! De nasjonene som scorer høyest i PISA-undersøkelsene har satset systematisk på bibliotek.

Det er nødvendig med en gjennomgang av utdannings- og biblioteklovverket for å sikre at formålet med alle typer offentlige bibliotek blir tydeliggjort. Norges innbyggere må sikres tilgang til trykte og digitale kilder gjennom en statlig satsing på Norgesbiblioteket. Og de må sikres gode bibliotektjenester gjennom høy bibliotekfaglig kompetanse.

Fagutdannede bibliotekarer har minimum 3-årig høyere utdanning. For å kunne møte de utfordringene samfunnet og biblioteksektoren står overfor i fremtiden, krever Bibliotekarforbundet statlig finansiering av et kompetanseløft for bibliotekarer, slik lærerne har fått i forbindelse med Kunnskapsløftet.

Kulturminister Trond Giske har kalt bibliotekene et ekte sosialdemokratisk prosjekt. Vi vet at ytringsfrihet, respekt for mangfoldet og individets muligheter er flere sider av samme sak. Demokrati og like muligheter for alle er selve grunnsteinen bibliotekene er bygd på.

Regjeringen har nå en mulighet til å levere en bibliotekmelding som inneholder en overordnet og helhetlig norsk bibliotekpolitikk, som kan danne grunnlaget for videre arbeid med bibliotekutvikling i Norge – i den enkelte kommune, i den enkelte skole, ved den enkelte utdanningsinstitusjon og den enkelte virksomhet. Det norske samfunnet trenger en bibliotekpolitikk med ambisiøse mål og reelle virkemidler.

Likelønnskommisjonen må følges opp, lønnsdiskrimineringen av kvinnedominerte yrkesgrupper må opphøre!

Vedtatt av Bibliotekarforbundets landsmøte i 2008.

Likelønnskommisjonen må følges opp, lønnsdiskrimineringen av kvinnedominerte yrkesgrupper må opphøre!

Likelønnskommisjonens rapport dokumenterer lønnsforskjellene mellom kvinner og menn i norsk arbeidsliv.

Rapporten synliggjør at lønnsforskjellene går langs både en vertikal og en horisontal akse. Med vertikal kjønnsdeling av arbeidsmarkedet menes at kvinner og menn segregeres til ulike posisjoner i stillingshierarkiet, også innenfor samme yrke. Kun en av tre ledere er kvinner. Med horisontale lønnsforskjeller menes at kvinner og menn er konsentrert i ulike yrker, bransjer og sektorer. Kjønnsforskjellene faller i stor grad sammen med skillet mellom offentlig og privat sektor. Mens om lag 70 % av de ansatte i offentlig sektor er kvinner, er majoriteten av ansatte i privat sektor menn. Analyser i Likelønnskommisjonens rapport viser at lønnsforskjellene mellom kjønnene er størst blant dem med 1-4 års høyere utdanning.

Bibliotekarer er en kvinnedominert yrkesgruppe med minimum 3-årig høgskoleutdanning og størstedelen av sitt arbeidsmarked innenfor offentlig sektor. Bibliotekarer har på grunn av den horisontale kjønnsdelingen av arbeidsmarkedet hatt dårligere lønnsutvikling over tid.

Bibliotekarforbundet er derfor glad for at Likelønnskommisjonen så grundig dokumenterer de kjønnsbetingede lønnsforskjellene i Norge. Dette danner et godt grunnlag for konkret arbeid med likelønn. Partene i arbeidslivet, regjering og storting må følge opp likelønnskommisjonens forslag til tiltak for å jevne ut forskjellene. Bibliotekarforbundet vil spesielt trekke frem følgende punkter:

3 milliarder kroner over statsbudsjettet til lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor.
Arbeidslivspartene i privat sektor anbefales å sette av midler til kombinerte lavlønns- og kvinnepotter.
Tariffestet rett til lønnstillegg for foreldre som tar ut foreldrepermisjon.

Lønnsdiskrimineringen av kvinnedominerte yrkesgrupper må opphøre. Bibliotekarforbundet forventer at likelønn blir et sentralt tema i det offentlige lønnsoppgjøret.