På vei mot smartere bibliotek

Av Aud Gjersdal

Bibliotekene har vært trege med å omfavne den teknologiske utviklingen, men dette initiativet ved Trondheim folkebibliotek kan markere et vendepunkt: Bibliotekene blir smartere.

Biblioteksjef Jannicke Røgler forteller at de i Trondheim har veldig lav bemanning i biblioteket. Samtidig handler mye om logistikk, som plukking, flytting og lagring av bøker. Dette krever mye personalressurser.
— Kanskje er det andre måter å jobbe med dette på? Er det mulighet for å effektivisere? Vi ønsker å bruke tiden på  veiledning ut til innbyggerne og gode tjenester, sier hun.

Rigging for fremtiden

—Alt tilsier at det blir trangere økonomiske tider fremover. Hvordan vi kan rigge oss for fremtiden, er kjempeviktig i dette prosjektet her: Ha en robust virksomhet som tåler at det kan bli litt trangere tider, men at vi likevel klarer å levere gode tjenester ut til innbyggerne, poengterer hun. Ut fra disse ideene ble SmartLIB-prosjektet født. Dagens sorteringsmaskin i hovedbiblioteket skal ut. Den bråker mye, tar mye plass, og den går nå over levetiden. Nytt anlegg skal plasseres i kjelleren, og det frigjør areal til mer publikumsrettet arbeid. Ved å tenke nytt, og ta i bruk kunstig intelligens i den nye maskinen, vil den kunne bidra til mer effektiv samlingsforvaltning.

Mange muligheter

Prosjektgruppa har besøkt Oodi biblioteket i Helsinki, og her bruker de roboter for transport av bøker internt.
— Hvor langt vi kommer med roboter, tror jeg ingen vet akkurat nå, sier hun, og legger til at den norske robotikkprodusenten Wheel.me, er med i prosjektet. Det kan for eksempel være å automatisere deler av riggingen til arrangementer. Bokhyllene kan utstyres med smarte selvkjørende hjul slik at de selv flytter seg på plass. Slike hjul gjør en dum enhet til en autonom, mobil robot. Dette skal testes i prosjektet.
— Det er mange muligheter her, da, sier hun, og legger til at ulike typer roboter gir færre tunge løft for ansatte, og at det frigjør tid til å jobbe tettere på innbyggerne.

— Man kan jo tenke at da blir det nedbemanning i bibliotekene, for roboter kan jo løse oppgavene. Slik tenker ikke jeg i det hele tatt. Det er jo ikke sånn at vi er for mange folk i norske bibliotek. Det er nok av oppgaver som trengs å løses, sier hun.

Forskningsbasert utvikling

Røgler forteller videre at det er interessant å være knyttet så tett til forskningsmiljøer som jobber med varehus og logistikk.
— Om det er skruer eller bøker, så vil jo tenkningen være mye av den samme, sier hun. En samarbeidspartner er Fabio Sgarbossa, professor i industriell logistikk ved fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU. Studenter herfra har allerede skrevet flere masteroppgaver, og noen av dem er tilgjengelig via prosjektsiden. Mer forskning er underveis: Helt nylig startet en italiensk student på en oppgave om hvordan bruken av roboter skal fungere best mulig, og en stipendiat arbeider på en avhandling om smart logistikk i biblioteksektoren. Mye av prosjektmidlene går nettopp til å forske på biblioteket, for å se hvor det er rom for å utvikle tjenestene videre innenfor logistikk.
— Det er veldig interessant å bli forsket på. Det gjør at vi selv må stille oss noen spørsmål om måten vi jobber på.

Smart sorteringsanlegg

— Vi ligger langt etter den teknologiske utviklingen generelt i samfunnet, sier prosjektleder Bjørn Tore Nyland. Å skaffe nytt sorteringsanlegg er et av prosjektets hovedmål, men tilbudet er mangelfullt.
— Leverandørene som leverer til det nordiske bibliotekmarkedet er heller ikke i takt med tiden, fortsetter han. Prosjektet må derfor lage løsninger som ennå ikke finnes, og de ser da etter hva andre bransjer er gode på og som kan gjenbrukes i bibliotek.

— Vi snakker om metodikk for optimalisering av bruken av sorteringsanlegget, sier han. Først, har de kommet til at det skal sortere også for bydelsbibliotekene. Så, ønsker de at det skal ta avansert teknologi i bruk. Anlegget skal selv oppdage hvordan det bør sortere.  
— Den burde gjennom maskinlæring, kalenderfunksjoner og statistikk se at det er årstidsvariasjoner. Maskinen må da gi ekstra kapasitet for avkast av visse kategorier bøker. Etter jul skal det sorteres ut mange julebøker, etter påsken kriminallitteratur.

Prosjektet tenker seg også at bøkene ikke automatisk skal sendes til eierbiblioteket. Ved bruk av programvare kan bestemmelsesstedet velges ut fra etterspørsel, behov, hylleplass og antall eksemplarer ved den enkelte avdeling. De tenker seg at magasineringen kan skje automatisk, og vice versa, fra magasin til publikumsavdeling.
— Det kan være en teateroppsetning, en litteraturpris eller det som rører seg i nyhetsbildet som gjør at magasinerte bøker etterspørres, og da må de frem i lyset igjen, sier han.
— Tenker du at maskinen skal klare å se hva som er i nyhetsbildet?
— Hvis det er teknisk mulig, er relevant og gir en merverdi, sier han.

Autonome mobile roboter

Robotene skal hente fulle kasser fra sorteringsmaskinen og kjøre frem til publikumsavdelingene på hovedbiblioteket eller til boktransporten for videre transport til bydelsbibliotekene.
— Klarer robotene å ta heisen?
— De skal ta heisen selv, åpne dører og bevege seg i publikumsarealet på en trygg måte. De skal bevege seg forbi hindringer, nå målet og sette fra seg kassen. Kanskje ta med seg tomme kasser som skal tilbake til sorteringsmaskinen, alt uten inngrep fra mennesker.

Roboter er de helt sikre på vil være der i fremtiden.
— Det vi ser på i dag som science fiction, det vil være helt alminnelig om ti år.