Økonomi før landsmøtet: Dette bruker vi kontingenten din til

Kontorleder Petter Bruce presenterer BFs økonomi før landsmøtet.

Denne artikkelen er også publisert i Bibliotekaren 3/2020. I den versjonen som er trykket i bladet er det imidlertid feil i de to figurene som illustrerer artikkelen.

Tekst: Petter Bruce

Bibliotekarforbundets økonomi er så å si fullstendig basert på det du og resten av medlemmene betaler i kontingent. For yrkesaktive medlemmer kan det utgjøre noen tusenlapper i året, så sjøl om man får skattefradrag for en del av det, er det ikke småpenger det er snakk om. Til sammen utgjorde kontingenten faktisk mer enn åtte millioner kroner i 2019. I tillegg fikk vi nesten én million i såkalte OU-midler (opplærings- og utviklingsmidler), som også langt på vei er finansiert ved trekk i medlemmenes lønn. Hva i all verden bruker BF alle disse pengene til? 

For oversiktens skyld deler vi forbruket opp i seks hovedgrupper som skal si noe om hva vi driver på med. Fordelinga så sånn ut i 2019:

Den største gruppa aktiviteter er rådgivning og forhandling – 2,75 millioner brukte vi på dette i fjor. Dette omfatter alt fra telefonutgiftene til våre rådgivere via medlemskontingenten til vår hovedorganisasjon Unio til advokathonorarer i forbindelse med vanskelige personalsaker. Det er helt som det skal være at dette er den største bolken – rådgivning og forhandling er kjerneoppgaver for en fagforening. 

Kurs og opplæring er en annen viktig kostnadsgruppe, og vi brukte 1,8 millioner på dette området i 2019. Kursing av tillitsvalgte og andre medlemmer er helt avgjørende for at alle medlemmer skal få så god støtte og oppfølging som de trenger, så nær dem som mulig. Men det skal sies at forbruket på dette området i 2019 var usedvanlig høyt. 

1,3 millioner ble brukt på kommunikasjon og publisering. Dette handler om tidsskriftet Bibliotekaren, nettsidene våre, nyhetsbrevet og andre aktiviteter for å kommunisere og informere, først og fremst innad i forbundet.  

Det koster også litt å holde forbundets organisatoriske og politiske arbeid – som forbundsstyre, landsstyre, fylkeslag osv. – i gang. Knappe 900 000 kostet dette i 2019.  

Alt dette skal også administreres. 2,6 millioner ble ført som administrasjonskostnader i fjor. Det omfatter bl.a. husleie, regnskaps- og revisjonshonorarer, medlemssystem, drift av kontor med maskiner og utstyr samt en god del andre utgifter som ikke uten videre kan fordeles på de andre hovedområdene.  

Da er det bare ett lite «kakestykke» igjen – såkalte kostnader til anskaffelse av midler. Det er sånt som annonser, profileringsartikler («stæsj») og andre utgifter til å verve medlemmer. Det kosta oss rundt 250 000 i 2019. 

Til sammen brukte BF knappe 9,6 millioner kroner i 2019. Det gikk altså en del mer ut enn inn, så det endte med et underskudd på ca. en halv million. Men forbundet har en solid økonomi, og kan tåle et sånt underskudd så lenge det ikke skjer år etter år. Og i 2020 vil det etter alt å dømme bli et lite overskudd. 

På landsmøtet i november skal det vedtas budsjett for årene 2021 – 2023. I forbundsstyrets forslag til budsjett er det et mål at man skal ha et lite overskudd hvert år, slik at man alltid skal ha tilstrekkelig med penger i bakhånd dersom noe uventa skulle skje. Hvis forbundsstyrets forslag blir vedtatt, er planen at kostnadene skal fordele seg sånn i 2021: 

Det er som man ser ikke lagt opp til noen store endringer i aktivitetene, men det legges opp til litt lavere kostnader til kurs og opplæring, litt mer til kommunikasjon og publisering, og litt mer til verving av nye medlemmer. Og som sagt er det tanken å sette av noen kroner for sikkerhets skyld, slik at vi også i åra som kommer kan føle oss trygge på at BF står støtt økonomisk.