Ny praksispolitikk utfordrer bibliotekarutdanningene

Unios nye praksispolitikk tar til orde for forpliktende avtaler mellom utdanning og praksis. Plukker bibliotekarutdanningene opp hansken?

Tidligere i vår lanserte vår hovedorganisasjon Unio sin nye praksispolitikk, etter at en egen arbeidsgruppe, der blant andre BF bidro, hadde sett nærmere på de ulike praksisordningene i Unios profesjonsutdanninger. Gruppa kom fram til 10 punkter. Et av dem er et mer forpliktende samarbeid mellom praksisarbeidsplass og utdanning.

Se Unios politikk for praksis i høyere utdanning

Praksisperioder er i dag svært viktige for å få et grunnleggende innblikk i yrkesutøvelsen for bibliotekarer. Men på grunn av lite ressurser må bibliotekarutdanningene i dag i stor grad støtte seg på arbeidsgiveres godvilje. Spørsmålet er derfor: Hvor realistisk er det å få til et mer forpliktende samarbeid på bibliotekfeltet?

FORVIKLINGER I PRAKSIS. – Jeg kunne ikke Dewey, for jeg var i det første kullet hvor vi ikke lærte om det. Det ble litt trøblete da jeg kom i praksis på Nasjonalbibliotek, som ikke hadde fått informasjon om dette, sier Elisabeth Reinertsen. Hun ønsker klarere retningslinjer og mer vurdering av bibliotekstudentenes praksisordning. Foto: Erling Bergan.

«Kjellerpraksis»
– Alle parter føler seg underfinansiert. Som student har vi ingen veileder underveis, og det foregår lite opplæring før man gjennomfører praksisen. Mange føler seg rett og slett sluppet ut på dypt vann, fordi det ikke gis noen retningslinjer fra studiet hverken til arbeidsplassen eller studenten, sier BF-styremedlem Elisabeth Reinertsen, som representerte BF i Unios arbeidsgruppe.

Reinertsen var selv i praksis som bibliotekarstudent på Oslomet for tre år siden. Hennes oppfatning er at det er stor forskjell på hvordan praksisen blir gjennomført. Hun mener det er viktig at praksisen blir mer forutsigbar enn hva tilfellet er i dag.

– De som er ute i praksis bør i større grad oppleve de samme tingene. Å sitte en hel praksis i en kjeller og katalogisere, er ikke nødvendigvis så lærerikt for den videre yrkeskarrieren din når du skal jobbe med formidling. Du må få gjøre de oppgavene du skal gjøre i yrket. Og for å få til det bør vi ha noen læringsmål inn, sier Reinertsen.

Samspillet mellom utdanning, student og er avgjørende, mener Reinertsen, som også tar til orde for at studentenes praksisperiode i større grad blir vurdert i form av karakterer når OsloMet nå lager et nytt løp for bibliotekarutdanningen.

– Jeg håper det blir lagt opp annerledes og at det blir 10 ukers praksis med mer testing. I dag er vurderingen av praksisen lite rettet mot hvordan eleven har prestert. Du skriver rapport etterpå og vurderes på rapporten. Det er lite motiverende, sier hun.

Reinertsen mener også at utdanningen kan lage en enkel guide til bibliotekene, med en slags liste over ønsker og krav, som kan gjøre det enklere for bibliotekene å ta imot praksisstudenter.

– Man bør også snakke med dem som har gode praksisopplegg, og sørge for å dele på den kunnskapen de besitter. Det finnes ikke noe system for dette per nå. Bibliotekene mottar kun et kort spørreskjema, som heller ikke evaluerer selve praksisopplegget.

Ønsker bedre retningslinjer
– Jeg tror det er kjempeviktig at bibliotekarstudentene kommer ut i bibliotekene, og at alle parter får ordentlig utbytte av praksisen. Men jeg tror vi trenger bedre retningslinjer enn i dag, sier Anett Kolstad, biblioteksjef i Skedsmo kommune.

Hun støtter altså Reinertsen i at bedre evaluering vil kunne gjøre praksisen mer verdifull.

– Vi har vært heldige med studentene våre, men vi kunne tenke oss en bedre evaluering. Studentene er ikke alltid forberedt på hva som venter dem, og vi har nesten ingen dialog med utdanningen. Mer vurdering fra studiets side og erfaringsutveksling med praksisstedet kan være en konstruktiv hjelp for studenten. Men hvis studentene skal bedømmes, må det være et tettere samarbeid med utdanningen enn i dag, sier Kolstad.

Lager egne planer

Instituttleder Tor Arne Dahl. Foto: Benjamin Ward.

Fra 2008 til 2016, da Kolstad tilhørte Høyskolen i Oslo og Akershus, jobbet hun med et treårig utviklingsprosjekt sammen med sykepleierutdanningen. Her laget biblioteket praksisopplegg i nært samarbeid med fagveiledere på sykepleierutdanningen og ansatte i praksisfeltet, og praksisen omfattet studenter fra sykepleierutdanningen.

– Vi prøvde ut kombinasjonen av veiledning fra bibliotekar, fagveiledere i utdanningen og ansatte i praksisfeltet. På den måten fikk studentene flere veiledere som kunne hjelpe og støtte. Studentene fikk velge en problemstilling i praksisoppgaven som de så som interessant å finne ut av og som kunne være nyttig for praksisfeltet. Deretter fikk de ansvar for å presentere resultater fra oppgaven for de ansatte.

Det ble en vinn-vinn-situasjon for både studenter og praksisfelt:

– Vi veiledere lærte også mye og kunne videreutvikle veiledningsoppleggene så de ble praksisnære, sier Kolstad, som nå prøver å videreføre deler av dette på folkebiblioteket.  – Vi ønsker å jobbe mer kunnskapsbasert, men vi har ikke ressursene til å samarbeide med fagveileder på samme måte her.

Et ledd i rekrutteringen
Samtidig mener Kolstad at det er viktig å legge vekt på at biblioteket får noe igjen for å ta imot praksisstudenter. Praksisstudenter bør for eksempel sees på som et ledd i rekrutteringsarbeidet i biblioteksektoren, påpeker hun.

– De som har gjort en bra innsats under praksisen hos oss blir ofte ringevikarer etterpå. Og om vi ikke kan tilby dem jobb, kan vi gi dem en erfaring som hjelper de ut i arbeidsmarkedet. Det synes jeg også at vi bør forplikte oss til.

Selv om bibliotekarstudentenes praksis er svært mangelfullt finansiert, er det likevel ting bibliotekfeltet kan gjøre uten store kostnader, påpekte forbundsleder Jannicke Røgler tidligere i år: «Vi kan i større grad diskutere formålet med praksis og hvilket læringsutbytte vi ønsker at praksisstudentene skal ha. Vi kan også dele våre praksisopplegg til inspirasjon og nytte,» skrev Røgler i Bibliotekaren 2/19.

Å ha praksisstudenter krever litt ressurser, men det er ikke veldig arbeidskrevende, mener Kolstad. Derimot synes hun det er viktig å få planlagt praksisoppleggene, noe hun og biblioteket i dag må gjøre for egen maskin.

– Vi legger opp en plan for hele praksisperioden, og sørger blant annet for at de fleste ansatte blir involvert i opplæringen. Men jeg tror vi kunne ha trengt et forum sammen med andre som tar imot praksisstudenter, kanskje både fysisk og digitalt. Det fantes en samling for praksisveiledere tidligere. Sånne nettverk tror jeg veldig på, sier hun.

Ser behovet for sterkere samarbeid
Instituttleder ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag ved OsloMet, Tor Arne Dahl, ser behovet for et mer forpliktende samarbeid rundt studentenes praksis, slik Unio tar til orde for.

– Vi har en ambisjon om å få til forventningsavtaler med praksisstedene, men dette har vi ikke kommet i gang med, sier Dahl.

Ifølge ham kommer OsloMet etter omleggingen av bibliotekarutdanningen til å ha en ordinær praksisperiode i andre semester. I tillegg kommer utdanningen til å innslag av andre «praksisliknende» ordninger senere i bachelorløpet.

– I første omgang kommer vi til å jobbe med å utvikle praksisemnet i andre semester, som vi har kalt «Bibliotekarenes roller: Praksis». Dette emnet har et omfang på 10 studiepoeng, og er knyttet til pensumstoff om profesjonsteori. Lengden på praksisperioden er ikke bestemt, men vi kommer til å lande slike detaljer i løpet av høsten, sier Dahl.

– Andreårsstudentene er mer selvgående
Kolstad opplever at det er stor forskjell på kunnskapsnivået til praksisstudentene når i første år og andre år av utdanningen, og mener at en eventuell ny praksisperiode bør legges til det andre året.

– Andreårsstudentene er mye mer selvgående. Det er viktig for oss at de har en undersøkende tilnærming. Vi jobber mye med kunnskapsbasert praksis, vi stiller oss spørsmål om hvorfor vi gjør som vi gjør?

«Hva kan du lære som praksisstudent? Kan vi gjøre bedre? Og hva kan utvikle oss?» Dette er tre av spørsmålene Kolstad mener det er viktig at praksissted og studenten stiller seg.

– For oss er det derfor viktig at de som kommer hit kan være kritisk reflekterende på en positiv og konstruktiv måte.