– Ny modell dyrere for bibliotekene

Uttalelse fra BFs arbeidsgruppe for e-bøker:
Om den nye modellen for ebok-utlån i folkebibliotekene

Etter samtaler med Forleggerforeningen og andre aktører lanserte Nasjonalbiblioteket et forslag til en ny modell for utlån av e-bøker i folkebibliotekene mandag 2. mai. Dette er en anbefaling og endelige avtaler vil måtte inngås mellom forlag og bibliotek. I dag fungerer Biblioteksentralen som mellomledd mellom forlag og bibliotek.

I den nye hybridmodellen får vi få en lisensmodell med ventelister de to første årene. To år etter utgivelsen vil e-bøkene gå over til en klikkmodell der hvert e-lån vil koste maksimalt 10 % av utsalgsprisen på e-bøkene, eller rundt 10 kroner per lån.

De e-bøkene Norsk kulturråd kjøper inn til bibliotekene skal etter ny modell være kostnadsfrie i to år for bibliotekene, før de går over i klikkmodell med betaling per utlån. I dag får bibliotekene ha kulturfondslisensene i 5 år. Den nye avtalen er foreslått gjeldende fra 1.1.2017.

Om modellen
Den nye modellen er en hybridmodell, en blanding av en lisensmodell der en låner ut en e-bok til en låner av gangen, og en klikkmodell der bibliotekene betaler for hvert klikk eller lån.

Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen har også laget en anbefaling for e-bøkene som Norsk kulturråd kjøper inn til folkebibliotekene, dette gjør modellen relativt komplisert og folkebibliotekene må regne med betydelig mer arbeid med administrasjon av lisenser og budsjett med den nye modellen.

Siden prisen for lisensene folkebibliotekene kjøper nå skal knyttes til papirboka vil e-bøkene bli  dyrere. En ny roman for voksne har en listepris på rundt 370 kroner, mens e-boken gjerne er rundt 100 kroner billigere. Da blir prisen i lisensperioden rundt 37 kroner per utlån uten moms, eller rundt 42 kroner per lån med moms.

Den gjennomsnittlige prisen på 2 år gamle e-bøker skal være 100 kroner. Det vil si at e-bøker eldre enn to år i gjennomsnitt vil koste folkebibliotekene 10 kroner per utlån og e-bøker som Kulturrådet har kjøpt vil i gjennomsnitt koste fem kroner per lån.

• Les Nasjonalbibliotekets anbefalte utlånsordning for ebøker. 

En innsigelse mot hybridmodellen er at folkebibliotekene nå må bruke mer ressurser på å fornye lisenser og at økonomien blir mer uoversiktlig. Den nye modellen blir vanskeligere å håndtere, ikke minst fordi bibliotekene må innføre en del innstramminger på hvor mange e-bøker hver låner får låne. Vi er likevel fornøyd med at det er opp til bibliotekene å legge begrensninger, og at det ikke skal være forlagene som bestemmer hvor mange lån en låner får ha om gangen.

Ved lansering sa Nasjonalbibliotekaren det var mye som tydet på e-bøker fikk leserne til å lese flere forskjellige titler (lese bredere). Dette stiller vi oss tvilende til. Det tar mindre tid å låne en e-bok og en slipper å besøke biblioteket, slik sett er det lettere å låne en e-bok enn en papirbok. Men at e-bokformatet skal bidra til at folk leser flere smale titler tror vi ikke noe på. En vil med den nye modellen forsøke å styre lånere mot de eldre og mindre populære e-bøkene, dette vil både være vanskelig og arbeidskrevende å lykkes med. Når Perceptor spurte lånerne hva de ville gjøre hvis de var tre måneder å vente på e-boken, svarte bare 8 % at de ville låne noe annet, 27 % svarte at de ville stå på venteliste og 45 % ville låne papirboken i stedet.

Hvordan formidle e-bøker med annen prising av utlån: «Jag är Zlatan» fikk store utlånstall i svenske bibliotek da den kom som e-bok for noen år siden. Det kostet bibliotekene dyrt. Her formidler bibliotekar Stig Elvis Furset bøker til en gjeng fotballgutter. (Foto: Foreningen !Les)

Formidlingspris
I dag formidler bibliotek e-bøker på samme måte som papirbøker, uten tanke for kostnad per utlån. Jo flere utlån, jo bedre økonomi for bibliotek og kommune. En taksametermodell som dette forslaget legger opp til vil snu opp ned på formidlingsarbeidet. Plutselig vil kostnad per utlån være en faktor.

Spesielt for små bibliotek og bibliotek i videregående skole blir dette en utfordring. Skolebibliotekarer som formidler e-bøker til en klasse på 27 elever vil ha i bakhodet at om formidlingen er en suksess vil 27 utlån av e-bøker som er eldre enn to år medføre en kostnad som tilsvarer innkjøpet av en papirbok eller en lisens på en ny bok.

Uansett om biblioteket er med i et konsortium eller ikke vil klikkmodellen legge en demper på formidlingen og skape utfordringer for den frie og uavhengige rollen bibliotek har. Vellykket formidling vil ikke bli belønnet kun med fornøyde lesere, men også med en økonomisk straff.

Forslag til endringer
Å knytte e-bøkene biblioteket skal kjøpe opp til prisen på tilsvarende papirbøker fremstår som merkelig og unødvendig kompliserende. Den åpenbare løsningen er å  forholde seg til prisen på e-bøkene og heller redusere antall lån i lisensperioden til 8.

At kulturfondbøkene kun skal vare i to år mot tidligere fem, er en dårlig løsning for folkebibliotekene, denne endringen vil også bli kostbar. Folkebibliotekene er i dag pålagt å ha papirbøkene i fem år og vi håper Norsk kulturråd ikke går inn for denne avkortningen.

Modellen hadde blitt mer ryddig om det ikke ble åpnet for at e-bøker i klikkmodellen skal kunne tilbakeføres til lisensmodellen. I anbefalingen står det: “Tidligere utgitte titler kan også overføres til lisensmodell hvis tittelen aktualiseres”. I praksis betyr dette at forfatterskapene til vinnere av Nobelprisen og Nordisk råds litteraturpris kan begrenses til lisensmodellen og lange ventelister. Vi mener at når en bok har vært to år i lisensmodellen, skal det ikke være mulig å tilbakeføre den til lisensmodellen hvis utgivelsen aktualiseres ved å vinne en pris, filmatisering eller lignende.

Med en leiekostnad på 10 %, vil 10 e-lån utgjøre prisen på en ny e-bok. Over tid vil dette bli dyrt for bibliotekene. Mange papirbøker lånes ut 50-100 ganger. Vi mener derfor at leiekostnaden bør redusere etter 5 år i klikkmodellen. Slik at leiekostnaden for e-bøker eldre enn 5 år blir maksimalt 5 % av gjeldende listepris for e-bøker bibliotekene kjøper selv, og 2,5 % for e-bøker kjøpt av Kulturrådet.

En annen mulig løsning er at forfatteren etter en viss periode kun får betalt gjennom bibliotekvederlaget. E-bøker er i dag ikke inkludert i bibliotekvederlaget. Danskene vurderer nå om e-bøker og nedlastbare lydbøker skal med i det danske bibliotekvederlaget, dette bør en utrede også i Norge.

Konklusjon
Det er ingen tvil om at kostnadene vil øke, særlig de nye e-bøkene vil bli betydelig dyrere for bibliotekene. Vi er derfor i tvil om at en med den nye modellen vil nå det overordnete målet om å gi brukerne bedre tilgang til e-bøker, fordi kostnadene blir for høye. Etter vår oppfatning er det derfor nødvendig med noen justeringer for at folkebibliotekene skal ha mulighet til videreutvikle tilbudet av e-bøker.

BFs arbeidsgruppe for ebøker

Ørjan Persen er leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker. Han er til daglig innkjøpsansvarlig ved Bergen Offentlige Bibliotek. (Foto: Embret Rognerød)

Medlemmer:
Ørjan Persen, Bergen offentlige bibliotek (leder). Tlf:  93 61 86 36
Thomas Brevik, Lindås bibliotek. Tlf:  40 21 66 80
Monica Roos, Høgskolen i Bergen. Tlf: 97 69 34 79
Eva Mostraum, Bergen Katedralskole. Tlf: 48 28 63 55

Arbeidsgruppen ble oppnevnt av forbundsstyret i desember 2012 for å utvikle kunnskap og politikk på spørsmål rundt ebøker i bibliotek.