Meråpent er et problematisk begrep

Vi må ikke risikere at vi med selvbetjente bibliotek kutter ut formidleren, bibliotekaren som veileder i kultur- og kunnskapsuniverset, skriver BF-leder Jannicke Røgler, som advarer mot at prisen for meråpent kan vise seg å bli høy for bibliotekene. (Foto: Kristin Strøm)

Bibliotekarforbundet setter søkelyset på selvbetjente bibliotek denne høsten. Med en rekke ulike aktiviteter forsøker vi å belyse meråpent fra ulike perspektiver: Bibliotekaren nr 3/2018 har tema meråpent, forbundsstyret har utformet BFs politikk om meråpent og vi gjennomfører en spørreundersøkelse om meråpent. I november arrangerer vi også tillitsvalgtkonferansen med tema meråpent.

Siden det første biblioteket ble etablert i Stavern høsten 2013, har løsningen med selvbetjening spredt seg til en rekke hovedbibliotek og filialer i folkebiblioteksektoren rundt omkring i Norge.

Skandinavisk fenomen
Det er interessant at så langt ser det ut som ubemannede bibliotek først og fremst er noe bibliotekene i Danmark, Sverige og Norge har vært opptatt av å etablere. Utenfor Skandinavia finner jeg eksempler på meråpent kun i Singapore og Taiwan. I Danmark var det de første årene som oftest økonomiske årsaker som gjorde at “åbne biblioteker” fikk så stor tilslutning. De kom som et forsøk på å stanse nedleggelsene av bibliotek som fulgte i kjølevannet av den store strukturreformen i Danmark i 2007. I Norge og Sverige har begrunnelsen i hovedsak handlet om å utnytte bibliotekrommet større deler av døgnet og gi publikum økt tilgang og bedre service.

Så langt er det så å si kun de positive erfaringene vi hører fra meråpne bibliotek. Selvfølgelig er det positivt for publikum å få tilgang til et lokale fullt av medier og arbeidsplasser. Å kunne hente en bok jeg har ventet lenge på eller sitte og jobbe uforstyrret på biblioteket når det passer meg, oppleves som svært god service. Den tilliten vi har til hverandre i Norge og som gjør at vi kan gjøre biblioteklokalet tilgjengelig for publikum, oppleves også som svært positivt.

Mer kunnskap
På bibliotekmøtet i Sandefjord denne våren arrangerte jeg et seminar om meråpent hvor Drammensbiblioteket, Kongsberg bibliotek og Sarpsborg bibliotek presenterte sine erfaringer med meråpent. Erfaringene fra seminaret var at mange, både bibliotekledere og ansatte ønsket seg mer kunnskap om meråpent og de konsekvensene det får å innføre selvbetjente åpningstider.

Selve begrepet meråpent opplever jeg som problematisk. Det er i hvert fall viktig at når vi snakker om meråpent med personer utenfor bibliotekfeltet, at vi forklarer hva som ligger i begrepet. Begrepet meråpent har vi fått fra svenskenes meröppet. Danskene bruker åbne biblioteker. Det engelske begrepet er staff-less og er etter mitt syn en bedre beskrivelse av hva dette faktisk handler om. Språk er makt og hvilke ord vi bruker om det selvbetjente har betydning. Du får ikke samme service og tjenester i den selvbetjente tiden, som i den betjente tiden.

Meråpent og merarbeid

For BF er det viktig å se på hvilke konsekvenser det selvbetjente biblioteket får for arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og forholdet til publikum. Når de som bruker biblioteket ikke har ansatte de kan spørre om hjelp, hvilke følger får det på sikt? Skaper meråpent merarbeid eller frigjøres det tid som kan brukes til andre ting som f. eks aktiv formidling og veiledning. Et annet spørsmål vi har stilt oss er om det skjer endringer i måten bibliotekaren definerer sin yrkesrolle på når det blir meråpent.

Det finnes foreløpig lite forskning om selvbetjente bibliotek selv om det altså har eksistert i mer enn 10 år. Det jeg finner publisert er i hovedsak ulike rapporter, fagartikler, presentasjoner fra konferanser og studentoppgaver. I 2012 kom det en dansk rapport skrevet av Carl Gustav Johannsen som oppsummerte de foreløpige erfaringene med meråpent. Rapporten kom også med konkrete forslag til hvordan man bør tenke rundt f. eks innredning og merking i biblioteket for at publikum skal føle seg trygge og at de faktisk finner fram på hyllene.

Økt utlån og økt bruk

En svensk bacheloroppgave fra 2015 av Tina Å. Billing forsøkte å finne svar på hvilke endringer meråpent innebærer for de ansatte. Intervjuene med et utvalg ansatte i meråpne bibliotek viste at innføringen av selvbetjente åpningstider påvirket bibliotekarenes arbeidsinnhold når det gjaldt oppgaver, egne oppfatninger og holdninger og forholdet til brukerne. Samtlige bibliotekarer erfarte at både utlånet og bruken av mediene økte. Dette resulterte igjen i økt håndtering av mediene, bokoppstilling, rydding og mer renhold. Samtlige informanter opplevde at relasjonen til publikum endret seg etter innføring av meråpent. Hun påviste endringer både i antallet relasjoner med brukerne så vel som at intensiteten i disse relasjonene også endret seg.

Billing viste også at selv om meråpent innebærer at man gir fra seg makt over bibliotekrommet til publikum, så var holdningen fra de ansatte i all hovedsak positiv. Hun undersøkte også om innføringen av meråpent ga noen endringer i yrkesidentiteten, men det var vanskeligere å identifisere. Disse endringene ser heller ut til å bli utløst av den generelle utviklingen i samfunnet heller enn ved endringer på lokalt nivå.

Bibliotekaren som veileder

Bibliotekarer flest er opptatt av effektiv ressursutnyttelse og at penger brukt på bibliotek skal gi mest mulig rasjonell drift og tjenester tilbake til bibliotekeier og brukerne. Det er selvfølgelig viktig, men vi må ikke risikere at vi med selvbetjente bibliotek kutter ut formidleren, bibliotekaren som veileder i kultur- og kunnskapsuniverset. Dersom resultatet blir at bibliotekarfaglighetens verdi og nødvendighet nedprioriteres, da kan prisen for meråpent vise seg høy for bibliotekene.

Spørreundersøkelse fra BF
Forbundsstyret har drøftet konsekvensene av selvbetjente bibliotek. Resultatet har blitt et eget notat «Bibliotekarforbundet mener om meråpent». For BF er det viktig å utvide perspektivene rundt det meråpne og undersøke både hvilke negative og positive konsekvenser dette har for oss som jobber i bibliotek, for bibliotekeiere og publikum.

BF sender denne høsten ut en spørreundersøkelse om meråpent. Vi håper dere tar dere tid til å svare på undersøkelsen. BF kjenner ikke til at det tidligere har vært foretatt noen kartlegging av bibliotekansattes syn på meråpent i Norge. Resultatene vil bli presentert på tillitsvalgtkonferansen i Bergen 15. og 16. november.

Referanser:

• Billing, Tina Å. (2015) Meröppet = merarbete? Om bibliotekariers förändrade arbetsinnehåll, kompetenskrav och yrkesroll på det meröppna biblioteket. Borås.
• Johannsen, Carl G. (2012) Åbne biblioteker – et kortlægningsprojekt. Det Informationsvidenskabelige Akademi.