Mer åpent og mindre budsjett?
Svenske, danske og finske erfaringer med meråpne bibliotek kan være relevante for norske forhold.
Meråpne bibliotek etableres stadig flere steder. Og bra er det. Våre brukere har vent seg til svært rause åpningstider eller døgnåpent for mange andre tjenester. For å holde oss attraktive og tilgjengelige, er meråpne selvbetjeningsløsninger et viktig redskap i bibliotekenes verktøyskrin.
Men det er ikke farefritt å starte meråpent. Politikere som jakter på muligheter til budsjettkutt, og det skjer hver høst, kan misforstå konseptet. Men meråpent driver seg ikke selv, og det er en tjenesteutvidelse, ikke et sparetiltak.
Meråpent slik vi snakker om det nå, kan spores tilbake til Danmark for ti-femten år siden. Da kom kommunereformen, med påfølgende press på filialnedlegging. Antall meråpne bibliotek økte spesielt i 2010-2011, og nå tilbyr rundt 90 % av de danske kommunene meråpne bibliotek.
I Norge var Stavern først på banen i 2014, og etter det har antall vokst sterkt her i landet. Vegårshei, Spydeberg, Tjøme, Majorstua, Lambertseter.
I rapporten «Åbne biblioteker – et kortlægningsprojekt» i 2012, har Carl Gustav Johannsen (lektor emeritus ved IVA i København) stilt spørsmål til de 81 meråpne bibliotekene som var registrert i Danmark i 2011. I innledningen skriver han at «konceptet er nødvendiggjort af en kombination af politiske sparekrav og folkelige krav om bevarelse og udvikling af det lokale bibliotek som være- og mødested.» Undersøkelsen hans viste at «i mere end en tredjedel af tilfældene er det åbne bibliotek etableret i forbindelse med besparelser på biblioteksbudgettet og ofte som et lokalpolitisk krav.»
Se også: «Åbne biblioteker – et kortlægningsprojekt»
Rapporten «Meröppna bibliotek – en verksamhetsform för alla?» fra Lund universitet i 2015, skriver om forskjellene i framveksten av meråpne bibliotek mellom Sverige og Danmark: «I Danmark uppstod de meröppna verksamheterna av besparingsskäl medan de i Sverige snarare kan ses som ett sätt att möta användarnas behov.»
Ligner den norske utviklingen mest på Sverige eller Danmark? Det er vanskelig å si, kanskje litt begge deler?
Rapporten fra Lund forteller også at «antalet forskningsstudier av meröppet som verksamhetsform är förhållandevis få». Så her har fagfolka på bibliotek- og informasjonsvitenskap i Oslo og Tromsø noe å sette tennene i.
Se også: «Meröppna bibliotek – en verksamhetsform för alla?»
Filialleder Heidi Grytten ønsker brukerne velkommen til meråpent bibliotek ved Deichmanske på Bjerke i februar 2017. (Foto: Deichmanske bibliotek/CC)
Men tidligere i år kom boka Carl Gustav Johannsen med boka «Staff-less Libraries : Innovative Staff Design». Dette er interessant lesing. Om Norge står det imidlertid bare dette: «Because there apparently are no Norwegian open library reports, their experiences are here represented by an account from Spydeberg where the open library model was introduced in 2014.»
Men han henviser også til den finske «Undersökning om meröppet på de allmänna biblioteken i Finland» fra 2015. Av 61 biblioteksjefer, oppga 57 utvidede åpningstider som formålet med å tilby som tilbød meråpenhet, 56 bedre tjenester, 54 økt bruk av tilbudet, og kun 19 at hensikten var å spare penger. Og av de 61 var det 9 som oppga at antall årsverk i biblioteket var gått ned, eller andre kutt i tjenestene, etter innføring av meråpent. Rapporten trekker konklusjonen at «savings were not experienced as a primary purpose of the open library development by Finnish library directors in 2015».
Se også: «Undersökning om meröppet på de allmänna biblioteken i Finland»
Vi trenger mer forskning rundt meråpne bibliotek. Vi trenger også å styrke våre fortellinger om at dette er en økonomisk lønnsom tjenesteutvidelse, ikke bare lønnsomt.
