Mange nye endringer i arbeidsmiljøloven

Mange, nye endringer i arbeidsmiljøloven er en følge av regjeringens arbeid med innstillingen fra Fougner-utvalget om fremtidens arbeidsliv. Unio deltok i arbeidet. Blant annet må omtrent 40.000 mindre virksomheter ha verneombud.

Stortinget har vedtatt en rekke endringer i arbeidsmiljøloven fra nyttår. Det blir tydeligere hvem som regnes som arbeidstakere.

Fra 1. januar presiseres begrepet «arbeidstaker». Endringen gjør det lettere å skille mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Definisjonen er viktig fordi arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter kun sikrer rettighetene der hvor det er et arbeidsgiver-arbeidstakerforhold. Det har betydning for rettigheter arbeidstakere har, som ferie, fritid og pensjon.

– En styrking av arbeidstaker-begrepet bidrar til å hindre omgåelser og feil klassifisering. Det kan også minimere tvilstilfeller. Det er et viktig mål at andelen som befinner seg i gråsonen mellom arbeidstaker-status og status som oppdragstaker er lavest mulig. Det å være arbeidstaker gir flere rettigheter og større trygghet, sier fagsjef for arbeidsliv i Unio, Henrik Dahle.

Fra nyttår har en person status som arbeidstaker, med mindre oppdragsgiver gjør det «overveiende sannsynlig» at det foreligger et oppdragsforhold.

Omtrent 40.000 nye verneombud

Flere virksomheter må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg fra nyttår. Terskelen for når en virksomhet skal ha verneombud senkes fra 10 til 5 arbeidstakere. Det vil si omtrent 40.000 nye verneombud, fordi det er mange små og mellomstore virksomheter i Norge.

– Unio har medlemmer som jobber på mindre arbeidsplasser. Det er viktig å sikre at de også er omfattet av en verneombudsordning. Gjennom IA-avtalens bransjeprogram har vi sett verdien av det driftsnære samarbeidet på den enkelte arbeidsplass. Det er det utvidede partssamarbeidet. I dette arbeidet er det helt avgjørende at alle arbeidsplassene har et verneombud, uansett størrelse, sier Dahle.

Fra nyttår må det opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med flere enn 30 ansatte. Tidligere har dette vært pålagt i virksomheter med flere enn 50 ansatte. Det skal også opprettes arbeidsmiljøutvalg i virksomheter med mellom 10 og 30 ansatte om én av partene i virksomheten krever det.

Fokus på psykososialt arbeidsmiljø

Verneombudets ansvar for å ivareta arbeidstakernes interesser i arbeidsmiljøsaker, omfatter også innleide arbeidstakere og selvstendige oppdragstakere med nær tilknytning til virksomheten. Nå tydeliggjøres at verneombudet skal se til at det psykososiale arbeidsmiljøet til arbeidstakerne ivaretas.

– Arbeidsmiljøloven med forskrifter er gjennomsyret av den tradisjonelle HMS-tenkningen, hvor fokuset på sikkerhet står sterkt og hvor målet er færrest mulig fysiske skader og ulykker. Psykososiale belastninger i arbeidsmiljøet må følges opp like godt som fysiske. Norge trenger verktøy og støtte i loven for å fange opp psykososiale arbeidsbelastninger på lik linje med fysiske skader og ulykker. I Unios undersøkelse om emosjonelle krav i arbeidet ser vi at vernetjenesten er lite koblet på det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet på arbeidsplassnivå. Et større fokus på verneombudets rolle i det psykososiale arbeidsmiljøarbeidet i arbeidsmiljøloven er bra. Her er det et stort potensial for utvikling. Da blir det viktig at det settes av tid til dette i opplæringen av verneombud, sier fagsjef Dahle.

Se presentasjonen av Unios undersøkelse, Ved SINTEF-forskerne Marte Pettersen Buvik og Sylvi Thun

Arbeidsgiverplikter i konsern utvides

Arbeidstakere som arbeider i virksomheter som er del av et konsern får flere rettigheter. Rettighetene styrkes på flere områder:

Det innføres en ny plikt for morselskapet i et konsern til å etablere rammer for samarbeid, informasjon og drøfting i konsern. Per i dag har ansatte som blir sagt opp på grunn av forhold i virksomheten fortrinnsrett til nye stillinger i virksomheten. Fra nyåret utvides denne fortrinnsretten. Ved en oppsigelse, plikter arbeidsgiver å opplyse om fortrinnsrett både i egen virksomhet og andre virksomheter i konsernet. Arbeidsgiver må også opplyse om hvilke virksomheter som inngår i konsernet på oppsigelsestidspunktet. Fra nyåret blir det slik at dersom arbeidsgiver tilhører et konsern, vil ikke oppsigelsen være saklig begrunnet dersom det er annet passende arbeid å tilby i andre virksomheter i konsernet.

Utvidet drøftingsplikt

Fra nyttår utvides drøftingsplikten til å omfatte arbeidsgivers bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp fra andre virksomheter som har betydning for bemanningen.

Drøftingsplikten er utvidet til også å gjelde når én av partene, de tillitsvalgte eller arbeidsgiver, krever det.

Vernet mot seksuell trakassering styrkes

Fra 1. januar blir det presisert i arbeidsmiljøloven at vernet mot trakassering også gjelder mot seksuell trakassering. Arbeidsmiljøloven slår i dag fast at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Selv om det ikke er tvil om at seksuell trakassering også er dekket av dagens bestemmelse, vil en presisering kunne bidra til at virksomheter retter mer oppmerksomhet på det forebyggende arbeidet mot seksuell trakassering på arbeidsplassen.

Rett til fast ansettelse etter tre år som midlertidig ansatt

Fra nyttår vil alle som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i en virksomhet i mer enn tre år ha krav på fast ansettelse.

Lovverket har tidligere stilt krav om enten tre eller fire års midlertidig ansettelse, avhengig av hva som var grunnlaget for midlertidigheten. Etter endringen spiller det ingen rolle hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen – den ansatte har uansett krav på å bli fast ansatt etter å ha vært midlertidig ansatt i tre år.

Les mer om de ulike regelendringene!

Presisering av begrepet arbeidstaker. Lenke til Arbeidstilsynet.

Flere virksomheter må ha verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Lenke til Arbeidstilsynet. 

Lenke til Arbeidstilsynets sak om nye regler for trakassering.

Begrepet arbeidstaker og arbeidsgiveres ansvar i konsern. Lenke til Lovdata. 

Saken er gjengitt fra Unio.no