Lønnsoppgjøret i staten: Generelle tillegg til alle

De fleste av våre medlemmer i statlig sektor er ferdige med årets lønnsoppgjør. Slik har det gått med den nye avtalen.

– Det ble litt til alle og bibliotekarene endte over pro rata. Så det er vi fornøyd med, sier Ingrid Berntsen.

Hun er forhandlingsleder for Bibliotekarforbundet på Universitetet i Tromsø (UiT). I desember var hun og en rekke av BFs tillitsvalgte i statlig sektor samlet for å dele erfaringer fra årets lønnsoppgjør, som var det første etter at Unio i vår inngikk ny tariffavtale med Akademikerne.

Les også: Ny avtale i staten – hva betyr det?

Alt fordeles lokalt

Avtalen innebærer at man ikke lenger får sentrale tillegg, men at all lønn kun forhandles lokalt. Med den nye avtalen kan man fordele tilleggene på flere måter, blant annet som generelle tillegg til alle, som gruppetillegg, for eksempel om man ønsker å prioritere enkelte koder, og som individuelle tillegg – eller en kombinasjon av disse.

Les også: Akademikerne om ny avtale i stat: – Alle skal ivaretas

Deltakerne på kurset kunne fortelle at det ble gitt generelle tillegg alle steder. Disse varierte fra 0,8% til 2%, eller ble gitt som et fast kronebeløp eller en kombinasjon av prosent og kronebeløp. Rammen for de lokale forhandlingene ble satt sentralt og var på 2,46%.

Godt samarbeid

For UiTs del, endte det med at 0,8% ble fordelt som generelle tillegg, mens resten ble fordelt individuelt. På den måten fikk altså alle noe. Berntsen forteller at samarbeidet mellom fagforeningene lokalt i forbindelse med den nye avtalen gikk greit.

– Det var ganske stor enighet fagforeningene imellom om å ha generelle tillegg. Og både hos arbeidsgivere og hos fagforeningene var det et ønske om at potten skulle komme mange til gode på grunn av prisnivået, forteller Berntsen.

Ved UiT teller klubben ca. 11 medlemmer og de er tre stykker i klubbstyret som jobber sammen om forhandlingene. Hun merket ikke mye forskjell mellom gammel og ny avtale, og understreker at på UiT, som på de fleste arbeidsplassene der BF har medlemmer, forhandlet BF-erne selv. Det tror Berntsen er lurt.

– Jeg tror vi blir mer sett når vi forhandler selv. Og med BF-sekretariatet i bakhånd, så tenker vi at vi er best på bibliotekarene sine forhold.

Høyt generelt tillegg

Ved Universitetet i Sørøst Norge (USN) fikk alle et generelt tillegg på 2%, som er det høyeste i vår oversikt. Også ved USN forhandles det for 11 BF-medlemmer. De tre medlemmene i klubbstyret diskuterte kravene sammen.

– Det var mye å sette seg inn i. Tenke taktikk, prioritere rekkefølge, tenke på at alle skal med, på «stjerneskuddene» og hvordan man skal begrunne prioriteringene overfor ledelsen, sier Olsen, som forhandlet for første gang i år.

Nærmere halvparten av bibliotekarene fikk også individuelt tillegg og oppgjøret endte på pro rata.

– Vi gikk høyt på generelle tillegg, og det var bra. Fordi vi ga 2% generelle tillegg, så visste jeg at uansett hvor god eller dårlig jobb jeg gjorde så ville alle få et greit tillegg i år tross alt, sier forhandlingsleder Siv-Guro Olsen.

Slik ble resultatet

Slik endte forhandlingene på et utvalg arbeidsplasser der BF er til stede:

• Universitetet i Sørøst-Norge: 2% i generelle tillegg.
• Folkehelseinstituttet: Ramme på 2,60%. Det ble gitt 16 000 kroner til alle med lønn under 629 000, og 2,55% til alle over. Det var ingen individuelle forhandlinger.
• NTNU: 1,3% i generelle tillegg. Bibliotekarene endte litt over pro rata.
• Høgskulen på Vestlandet: 1,7% i generelle tillegg, med gulv på 10 000 kroner og tak på 15 000 kroner.
• Universitetet i Tromsø: 0,8% i generelle tillegg.
• Universitetet i Oslo: 1,8% i generelle tillegg.
• Høgskolen i Østfold: 1,66% i generelle tillegg. Bibliotekarene i BF endte i snitt over pro rata.