Lærdommer fra Kongsberg bibliotek

Elisabeth Bergstrøm er biblioteksjef i Kongsberg kommune. (Foto: Erling Bergan)

Kongsberg bibliotek har driftet sin virksomhet i nye lokaler i snart ett år. Biblioteket har utviklet nye tjenester, blant annet har biblioteket åpnet helt opp for alle i ubetjent åpningstid.

Tiden er inne til å se på erfaringer og statistikk som avspeiler hvordan publikum tar biblioteket i bruk. Etter en intens periode med fokus på planlegging og oppfølging av byggeprosessen, har biblioteket nå fokus på tjenesteutvikling tilpasset nytt lovverk og endringer og behov i samfunnet forøvrig.

Litt om bakgrunnen…
Kongsberg bibliotek har i ca 20 år hatt tilhold i et eget bibliotekbygg, sentralt plassert på østsiden av Lågen, – elva med fossen som deler byen i to. Høsten 2013 ble vedtak om bygging av en kunnskaps- og kulturpark i Kongsberg fattet. Bygget skulle romme en rekke kunnskaps- og kulturfunksjoner, som kino, musikkteater, høgskole, teknisk fagskole, norsksenter, vitensenter, ungdomskontor, og en rekke kommunale kontorer. Og biblioteket.

Bygget var omstridt, plasseringen var omstridt, flytting av høgskole og bibliotek var omstridt, …

Selv kom jeg flyttende til Kongsberg en uke før vedtaket ble fattet, for å starte i ny jobb som biblioteksjef, og uten å ha tatt del i kampen i forkant. Det var en gunstig posisjon for meg som skulle lede en ny og omstridt bibliotekutvikling.

Ikke hadde jeg følelsesmessige bånd til de «gamle» lokalene, og ikke hadde jeg sterke oppfatninger knyttet til den ene eller den andre siden av elva. Jeg hadde fått en bestilling av politikerne, og jeg skulle utføre en faglig utviklingsjobb ut fra de premissene som var lagt. Min innstilling til prosjektet tok utgangspunkt i den bestillingen, samtidig som jeg også var av den oppfatning at dersom det skulle bygges et stort, nytt bygg som skulle huse store deler av kunnskaps- og kulturlivet i Kongsberg, – ja, så hører biblioteket til som en syntese av disse to funksjonene.

Etter en navnekonkurranse i lokalmiljøet fikk bygget etter hvert navnet Krona.

Kongsberg bibliotek betjener en kommune på 27 013 innbyggere, med 9,4 stillingsressurs. Det er hovedbibliotek (bildet) og filial på Hvittingfoss. Budsjettet er på ca 13 millioner kroner. Total åpningstid er 105 t/uke, bemannet åpningstid: 45,5 t/uke.

… og så var vi i gang
Da det nye biblioteket i Krona skulle planlegges, var det viktig å ta i bruk ny teknologi for å kunne forankre planleggingen av biblioteket på verdier som tilgjengelighet, åpenhet og tillit. Kongsberg har i dag et bibliotek der det åpnes opp, inviteres inn, og der brukerne får benytte seg av bibliotekets lokaler og samlinger når det passer dem å komme til biblioteket, ikke når det passer de bibliotekansatte å være på jobb.

Krona er et seks etasjes bygg, med biblioteket plassert i byggets 4. etg. Bygget er plassert i skrått terreng, så biblioteket har egen inngang fra utsiden. Ved Kirketorget, for de som er lokalkjente.

20. august 2015, etter nesten 2 års hektisk planleggings- og byggeperiode og en ikke mindre hektisk innflyttingsperiode i juli og august, åpnet Kongsberg bibliotek i Krona sine dører for publikum.

Meråpent bibliotek
Fra 1. september fikk publikum tilgang til lokalene også når personalet ikke er til stede. Biblioteket er utstyrt med «full pakke» av innlåsingsenheter, alarmer og kameraer, – og selvbetjeningsutstyr som gjør brukerne selvhjulpne.

Selvbetjeningsutstyret fører til at ca 90 % av bibliotekets utlån og 100 % av innleveringene nå utføres av lånerne selv, slik at de ansatte kan bruke sin tid med publikum til veiledning og mer profesjonell, faglig hjelp.

Tilgjengelighet
Personalet er til stede like mye som før, 45,5 timer pr uke, men bibliotekets totale åpningstid er økt til 105 timer pr uke. Biblioteket er åpent 365 dager i året, også på dager der det ellers ville vært helt lukket, som for eksempel søndager og helligdager i jul og påske.

Byggets utforming, og bibliotekets beliggenhet i bygget, fører imidlertid til at publikum kan bevege seg fritt inn i biblioteket uten at de trenger å benytte seg av innlåsingsenhetene ved inngangsdør og i heis.

Vi praktiserer allikevel skriftlige avtaler med de lånerne som ønsker det og gir dem tilgang via lånekortet, men i Kronas åpningstider er det bare å spasere ut og inn som man lyster via en rampe fra etasjene under. Vi startet med å plassere en bukk på toppen av rampa der vi orienterte om at brukerne måtte underskrive avtale og låse seg inn med lånekort. Men hvor mange ville bruke lånekortet, som anvist, og hvor mange ville bare spasere inn og forbi den bukken vi hadde satt opp?

Svaret ble: Bukken er flyttbar, – og den ble flyttet.

Det viser seg at de fleste benytter seg av andre innganger til biblioteket enn de som krever lånekort, noe som førte til at vi etter noen måneder valgte å fjerne bukken og omprogrammere dørene slik at de nå åpnes automatisk i hele resten av byggets åpningstid. Innlåsing med lånekort er kun nødvendig når Krona for øvrig er stengt, dvs lørdager før kl 10 og søndager før kl 15, samt på helligdager som i påsken og jula. På disse dagene er biblioteket tilgjengelig 07-22 med lånekort.

Kveldsstemning på Kongsberg bibliotek. Klokka er 21.53 og meråpent er i bruk. (Foto: Elisabeth Bergstrøm)

De gangene jeg er innom biblioteket i ubetjent tid, så er min opplevelse at lokalene på kveldstid i hovedsak fylles opp av folk som benytter seg av vårt trådløse nettverk og bibliotekets stasjonære PCer. Innvandrere er absolutt i flertall. Lørdag ettermiddag og søndager domineres lokalene av barnefamilier som tar seg god tid.

Publikum kan benytte kopi- og utskriftsfunksjonene i biblioteket også i ubetjent åpningstid. Dette er mulig ved at vi har installert et program der lånerne forhåndsbetaler en sum som blir knyttet opp mot lånekortet. PCene kan benyttes fritt uten innlogging, men idet man skal skrive ut et dokument, så må man logge inn med lånekort og pinkode, og så trekkes beløpet for riktig antall utskrifter fra «kontoen».

Erfaringer
Kongsberg bibliotek er, så vidt jeg kjenner til, det eneste bibliotek i sin størrelse her i landet som har en såpass åpen løsning. Derfor har det vært ekstra spennende å følge med på hvordan innbyggerne har tatt tilbudet i bruk.

På grunn av denne løsningen, så sitter vi ikke på personopplysninger om hvem som til enhver tid er inne i biblioteket, kun videoopptak, og vi har heller ikke mulighet til å praktisere aldersgrenser. Det har nok ført til at vi har langt høyere besøkstall enn vi ellers ville hatt, – vi blir oppsøkt av brukere uten lånekort, og ungdom oppholder seg i biblioteket på kveldstid.

Biblioteket har ikke engasjert vekter, men Krona har en vekter som tømmer bygget før det stenges for kvelden.

I hvor stor grad ville denne svært åpne praksisen påvirke bruken av biblioteket, føre til mer bråk og hærverk og, for oss, mindre muligheter til å følge opp evt uønskede hendelser?

Vi har så langt, etter mer enn 10 måneders drift, kun hatt to konkrete episoder med behov for oppfølging.

En mandag vi kom på jobb så vi at et stolben i barneavdelingen var brukket. Vi sjekket videoopptak og kunne se at noen ungdommer hadde hatt det litt i overkant moro med den samme stolen. Siden dette var den første hendelsen, og siden vi så at det ikke var planlagt hærverk, så valgte jeg å innkalle ungdommene til et møte med meg uken etter. Jeg hadde da et møte med 12 stk 13-åringer. Jeg viste dem stillfoto fra videoopptakene, og forklarte dem hva prosedyrene ville være neste gang noe tilsvarende skjedde. Varsling av foreldre, erstatningskrav og evt anmeldelse. Vi hadde en fin samtale om handling og konsekvens og den enkeltes ansvar, og så gjorde vi en deal om at vi skulle la det bli med advarsel denne gangen mot at de var med på å spre i ungdomsmiljøet at vi sitter på gode opptak, og at vi vil ansvarliggjøre personer for slik misbruk av inventaret. Dette er nå flere måneder siden, og det har ikke skjedd noe tilsvarende, selv om ungdom nok bruker biblioteket som oppholdssted på kveldstid, og nok også lager en del støy.

Den andre episoden ble vi gjort oppmerksomme på ved at vi fikk en telefon fra politiet som hadde fått inn en anmeldelse på en person som var blitt angrepet i bibliotekets lokaler. Politiet ønsket bilder av hendelsen og av de involverte personene. Det fikk de fra oss etter å ha levert oss en beslagsbeslutning. Hendelsen innebar ikke personskader, og var heller ikke relatert spesielt til biblioteket som sådan, men på opptakene kunne vi se at andre besøkende som var nærheten ble skremt av opptrinnet.

Med tanke på at bibliotekets totale samlinger og lokaler er såpass tilgjengelige for publikum, så er vi gledelig overrasket over at det har vært så lite misbruk av tilbudet. Og med tanke på alle de som har glede av å benytte seg av lån og levering og åpent trådløst nett på kveldstid og i helger, så har både vi og publikum så langt betalt en meget lav pris i form av uønskede hendelser. Nettopp det at det er såpass mange til stede i lokalene til enhver tid, fører nok også til en grad av «indre justis».

Personvern
Biblioteket er videoovervåket av 15 kameraer plassert rundt i bibliotekets lokaler. Vi er opptatte av å følge lovverket i håndtering av personopplysninger, og har strenge rutiner for sjekking av videoopptak. Kommuneadvokaten ble invitert til et personalmøte for en gjennomgang av lovverk knyttet til behandling av slikt materiale. For oss er det viktig at publikum ikke føler seg overvåket når de bruker biblioteket, samtidig som oppslagene om at lokalene er videoovervåket forhåpentligvis forebygger uønskede hendelser og signaliserer trygghet. Vi har utarbeidet en intern rutinebeskrivelse der det stilles krav om foranledning og oppfølging dersom opptak skal sjekkes.

Alle opptak slettes automatisk etter 7 dager.

Statistikk fra de 9 første månedene
Bibliothecas administrasjonsprogram, Smartadmin, gir oss gode muligheter til å hente ut informasjon om bruken av biblioteket. Her kan vi velge ut dager og klokkeslett vi ønsker statistikk for. Supplert med data hentet fra BIBLIOFIL’s statistikkmodul, sitter vi i dag med en god oversikt over besøks- og bruksmønsteret både i betjent og ubetjent tid.

Det totale antall besøkende i biblioteket i perioden 01.09.2015 – 31.05.2016 er på 476.376 personer. Til sammenlikning hadde biblioteket, i tidligere lokaler, totalt 124.381 besøkende i 2014, som er det siste hele driftsåret i de lokalene.

Besøkstall for Kongsberg bibliotek 01.09.2015–31.05.2016. (Kilde: Bibliothecas Smartadmin-program)

Kongsberg biblioteks store økning i besøkstall er nok påvirket av at vi er samlokalisert med både høgskole og kontorarealer i 5. og 6. etg. En del av de som blir «telt» passerer biblioteket på vei til eller fra forelesning eller arbeidsplass. Samtidig er dette personer som, pga sin nærhet til biblioteket lettere vil kunne ta i bruk bibliotekets tjenester ved behov. Biblioteket merker en økning i antall studenter som benytter seg av biblioteket, uten at dette kan tallfestes.

Opptelling av antall personer som har vært innom biblioteket utenom betjent åpningstid siden oppstart, viser 128.135 besøkende. Dette er kun i ubetjent åpningstid. I tillegg kommer altså alle de som fremdeles besøker biblioteket de 45,5 timene i uken betjeningen er på plass.

Noen enkelttall:
Vi har hentet ut noen tall fra statistikken på dager og tider der verken studenter eller ansatte i Krona utgjør noe stort antall.

Søndager er en ukedag der biblioteket tidligere har vært helt stengt. 16.986 personer har benyttet biblioteket på søndager disse 9 månedene.

Lørdager stenger biblioteket kl 14. 14.430 personer har brukt biblioteket på lørdager fra kl 14 og utover ettermiddag/kveld og lånt til sammen 2.941 bøker eller annet materiale.

Hverdager (mandag-torsdag) etter kl 19 har 17.930 personer valgt å bruke biblioteket.

1. juledag var 87 personer innom biblioteket og lånte med seg 6 bøker, mens på nyttårsaften var 113 personer innom og lånte med seg 44 bøker eller annet.

På påskens helligdager, fra Skjærtorsdag til og med 2. påskedag, brukte totalt 1.611 personer biblioteket og lånte med seg 500 bøker eller annet.

Alt dette er dager da biblioteket ellers ville vært helt stengt.

Besøkstall utenom betjent åpningstid ved Kongsberg bibliotek 01.09.2015–31.05.2016. I denne tabellen er det søylen «Hverdager før kl 10» som fanger opp flest studenter og ansatte.

Når vi har besøk av andre kommuner og andre bibliotek, så får jeg fort spørsmålet: «Er du ikke redd for at selvbetjent bibliotek skal bli en gavepakke til politikere som ønsker å kutte i bemanningen?» Mitt svar er at som biblioteksjef så er jeg alltid redd for at politikerne skal kutte i bemanningen.

Samtidig er jeg av den oppfatning at dersom vi ikke tør å ta i bruk ny, eksisterende teknologi som gir innbyggerne større og mer individuelt tilpasset tilgang til biblioteket deres, fordi vi ansatte er redde for å bli saldert bort, så har vi et ganske så feil perspektiv. Vi må vise at vi er i stand til å fylle nye hull i innbyggernes behov i møte med samfunnets utfordringer.

Samlingsutvikling og utlån
Det å flytte et bibliotek over en elv fører ikke til at folk endrer sine lesevaner. Men biblioteket er nå lokalisert i et helt nytt bygg som oppsøkes av mange personer som ikke kommer innom biblioteket fordi de har bestemt seg for det, men bare «dumper» innom mens de venter på noen som er på kino, stikker oppom etter kafébesøket i Haspa, er student ved HSN, el.l. Det kan jo føre til at folk som ikke før har benyttet seg av bibliotekets tilbud nå oppdager en ny ressurs de kan ta i bruk.

De totale utlånstallene viser en liten oppgang, og en mer positiv utvikling enn det biblioteket har hatt de seneste årene.

Utlånstall ved Kongsberg bibliotek 2014-2016.

Det interessante ved denne tabellen er økningen i utlån av faglitteratur for voksne. Stikk i strid med tendenser ellers i landet.

Vi ser at noen av de områdene innenfor faglitteraturen der vi kasserte mye og kjøpte inn mye nytt, f. eks. håndarbeid og selvhjelpslitteratur, 640 og 150, har vist positiv utlånsøkning. Sannheten om at kassering av gammelt + innkjøp av nytt = mer utlån bør ikke overraske noen, og jeg oppfordrer alle til å foreta noen slike øvelser i egen samling. Finn dere et fagområde som trenger fornyelse. Kassér hardt. Kjøp inn nytt. Hent ut statistikk i etterkant. Og bruk tallene! Her ligger det et stort potensiale for en kommune i å fremme ønsket utvikling og i å nå mål.

I prosessen fram mot flytting satte biblioteket i gang en stor samlingsutviklingsprosess. En gjennomgang av utlånsstatistikk og omløpshastighet på boksamlingen ned på 10-ergruppenivå o.a. ble gode verktøy for den prosessen vi skulle og måtte ta. Vi hadde som mål å halvere samlingen, og det klarte vi nesten:

• Bestand 31.12.2013: 100 536
• Bestand 31.12.2015:   53 533

I nytt bygg var det ikke tegnet inn magasin. Våre lokaler er publikums lokaler, med unntak av små, men nødvendige kontorer og personalrom. Med Depotbiblioteket som hele landets magasin hadde vi verken behov, plass eller råd til eget magasin.

Går vi inn i utlånstallene, og tar for oss 10-ergrupper i Dewey, så er en av «utlånsvinnerne» 430-gruppen, som rommer språkkurs i norsk. Dette har helt sikkert sammenheng med nåværende samlokalisering med Kongsberg Norsksenter, og at biblioteket i tillegg har kjøpt inn mange nye språkkurs. Norske frivillige inviterer også, i samarbeid med Frivilligsentralen, til språkkafé og strikkekafé i biblioteket flere ganger i uken, noe som er med på å øke antallet minoritetsspråklige i biblioteket, og i sin tur utlån av samlingene.

Tall for perioden 01.01-31.03. for hvert av årene.

Bedre norskkunnskaper utgjør en stor forskjell for en flyktning eller annen fremmedspråklig, både med tanke på integrering, trivsel og deltakelse i arbeidslivet. I Kongsberg har biblioteket de siste årene fått overført integreringsmidler til sitt budsjett. Hittil i 2016 er det overført kr 400.000,- til bokbudsjettet, og ordningen videreføres på neste års budsjetter så lenge flyktningeinntaket holder seg på samme nivå. Hensikten er å bruke midlene der flyktningene allerede tilbringer sin fritid. Her kan de samtidig få hjelp til sin språkutvikling, treffe andre, og benytte seg av den samfunnsarena biblioteket utgjør. Det følger ingen føringer med midlene, nettopp ut fra en tanke om at man ønsker et bibliotek der både nordmenn og flyktninger bruker biblioteket, møtes, og utvikler relasjoner. Midlene gjør samtidig biblioteket rustet til å supplere bibliotekets samlinger med materiell de minoritetsspråklige har behov for på sin vei mot å bli norske, integrerte og deltakende innbyggere.

Da Kongsberg bibliotek i Krona skulle utvikles, lå det kommunale føringer på at det skulle legges til rette for en faglig profil basert på realfag og teknologi. Kongsberg har en 400 år lang teknologisk historie, og dette skal også synes på innsiden av biblioteket, og i hyllene.

Biblioteket kvitterte ut denne bestillingen på flere måter, blant annet ved å styrke bibliotekets tilbud av teknologi- og realfagslitteratur både for barn og voksne.

Innkjøp av 114 nye bøker innen matematikk og fysikk for barn og voksne avspeiles i utlånstallene som viser økt utlån av matematikk- og fysikkbøker på hhv 140 % og 40 %. Det er interessant å se hvor store utslag en satsing i form av nyinnkjøpt litteratur innenfor et ønsket fagområde kan gjøre.

Kongsberg bibliotek satser på teknologi: Barna mikser sin egen musikk i «Audiofaktor» – og sender lydfilen til seg selv eller andre. (Foto: Erling Bergan)

Teknologisatsning
Bibliotekets flerårige samlokalisering med Kongsberg Vitensenter-Devoteket har utviklet gode samarbeidstilbud mellom vitensenter og bibliotek. Vitensenteret framstår etter flytting i enda større grad som en integrert del av biblioteket. Og omvendt.

Vitensenteret er et spennende og levende areal fullt av teknologiske apparater og andre duppeditter. Da biblioteket i Krona skulle utvikles, med bestilling på teknologi- og realfagssatsing, så ønsket vi å bygge videre på vitensenterets teknologiprofil, ikke bare i bokform. I Kongsberg biblioteks anbud på inventar la vi derfor inn formuleringer som inviterte aktuelle leverandører til å komme med forslag på interaktive, teknologiske installasjoner, – da basert på bibliotekets kjernefunksjoner som lesestimulering og formidling.

Kongsberg bibliotek inngikk avtale med BS Eurobib på inventar, med det danske firmaet Redia A/S som underleverandør på de teknologiske installasjonene. Vi valgte ut 6 ulike installasjoner, både for voksne og barn, som nå står spredt rundt i bibliotekets lokaler.

Alle bibliotekets ansatte deltok aktivt i utvikling av funksjon og innhold sammen med leverandør, slik at installasjonene er spesifikke produkter laget til Kongsberg bibliotek, tilpasset våre ønsker og vår bruk.

Arrangementsvirksomhet
Endring i Lov om folkebibliotek pr 01.01.2014 gir bibliotekene følgende oppdrag: «Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt.»

Kongsberg bibliotek er seg bevisst sin rolle som en åpen og inkluderende virksomhet som når fram til mange ulike grupper i samfunnet. Voksne, ungdom, barn, norske, minoritetsspråklige, fremmedkulturelle, mennesker under utdanning, pensjonister, mennesker med ulike livsutfordringer som arbeidsledighet, funksjonshemming, sykdom, psykiatri, osv.

Biblioteket er nå i ferd med å stake ut en kurs for sin arrangementsvirksomhet som har som mål å nå fram til flest mulig med tilbud basert på bibliotekets kjernevirksomhet, som iflg loven er å «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet». Dette oppdraget skal formidles både gjennom bibliotekets mediesamling og bibliotekets arrangementsvirksomhet.

Etter flytting til Krona har biblioteket tilgang til eksterne arrangementsarenaer og nye samarbeidspartnere, noe som utvider muligheten til å nå et større publikum, og å jobbe mer effektivt gjennom samarbeid.

Krona inneholder to musikkteaterscener med hhv 532 og 135 plasser i amfi. Disse salene kan biblioteket benytte til større arrangementer der bibliotekets egne arealer blir for knappe. Det sparer oss for mye arbeid med bæring av stoler, rigging av teknikk, osv., samtidig som det øker profesjonaliteten rundt arrangementet.

Vi har også utlyst en stilling ved biblioteket med ansvar for bibliotekets arrangementsvirksomhet.

Samlokaliseringen med det som i dag heter Høgskolen i Sørøst-Norge ble forberedt bl.a. via prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket. Allerede i januar 2014 startet vi opp samarbeidet om foredragsserien «Kunnskap til lunsj». Vi inviterer til månedlige foredrag der ansatte ved høgskolen, eller andre forelesere, holder et halvtimes populærvitenskapelig foredrag. Dette er en måte å gi innbyggerne i Kongsberg et innblikk i forskning som foregår i byen deres. Foredragene har blitt veldig populære og trekker gjennomsnittlig 60-70 tilhørere pr foredrag.

Samlokalisering med Krona Kino har ført til at vi til høsten planlegger to arrangementer med tema «fra bok til film». Vi møter forfatter/manusforfatter/regissør til bøkene/filmene «Før jeg brenner ned/Pyromanen» og «Løvekvinnen».

Debattforumet «Kongsbergdebatten» er etablert, og fungerer i dag som et samarbeid mellom biblioteket og lokalavisa Laagendalsposten.

Biblioteket har eget område for barnearrangement, med storslått skjermvisning bak fortelleren. Her fra arrangement på åpningsdagen for det nye biblioteket i september 2015. (Foto: Erling Bergan)

Når biblioteket nå har fått lovfestet oppdraget om debatter og arrangementer, så mener jeg at det er viktig at dette arbeidet utføres med samme profesjonalitet og faglighet som resten av vårt arbeid, og at programmeringsarbeidet blir underlagt de samme kriterier som ved bokvalg, – «kvalitet, allsidighet og aktualitet». Biblioteket ønsker å utvikle sin arrangementsprofil basert på satsningsområdene Opplysning og utdanning, Debatt, Kulturell virksomhet og Integrering. Samtidig ønsker vi, innenfor dette konseptet, å synliggjøre Kongsbergs frivillige foreningsliv og å samarbeide med andre aktuelle lokale aktører.

Den problematiske endringen
Hva skjer når et bibliotek, eller en hvilken som helst annen organisasjon for den del, skal gjennomgå så store endringer på så kort tid? Det er ikke bare et bibliotek og en boksamling som skal flytte. Menneskene som jobber der og publikum som bruker biblioteket skal også flytte.

For Kongsberg biblioteks del innebar det store endringer på så mange måter:

Fra et genuint bibliotekbygg til et flerbruksbygg.

Fra et bibliotek som vi lukket og låste etter oss, til et bibliotek vi forlater sydende av aktivitet.

Fra relativt rolige lokaler til et bygg med mange aktiviteter og åpne arealer.

Vi måtte forholde oss til at dette var noe mange av våre brukere ikke ønsket…

… og flertallet av de ansatte ønsket det ikke heller.

Vi skulle kvitte oss med halve samlingen.

Vi måtte forholde oss til tekniske løsninger vi måtte lære oss å bruke, og som også hadde en innkjøringsfase.

Lånerne skulle læres opp til å «klare seg selv». Hva da med følelsen av å yte service?

Vi fikk nye brukergrupper, nye ønsker og behov, vi måtte sette nye grenser, lage nye regler, utarbeide nye rutiner, …

Alt dette skulle helst – vips – være på plass og fungere knirkefritt når biblioteket åpnet i august i fjor.

Sånn er det jo ikke. Spørsmål som «Hvor skal vi?» og «Hva forventes av meg?» ble aktualisert, og den enkeltes mestringsfølelse i jobbsituasjonen ble utfordret. Og resultatet blir fort slitenhet og frustrasjon.

Etter 2 år med intenst fokus på møbler, farger og mediesamling var tiden nå inne til å rette blikket mot oss selv. Med utvikling og kvalitetssikring av publikumstjenestene som mål.

Høsten 2015 startet vi en intern prosess der målet var å samles om felles rutiner og regler, og å kompetanseheve oss fram til trygghet og mestring i hverdagen. Det ble laget en plan for prosessen med følgende hovedpunkter:

• HMS-gjennomgang i nytt bygg, med ny drift, og utvikling av nye risikoskjema.
• Utarbeidelse av nye rutiner og regler.
• Gjennomgang av gamle og nye arbeidsoppgaver og utvikling av nye arbeidsbeskrivelser for hver enkelt ansatt.
• Kompetanseheving gjennom deltakelse på eksterne kurs, heldagssamlinger og personalmøter med eksterne forelesere.

Og så har vi innført det vi kaller for «Delingsmandag», der ansatte deler sin kompetanse med hverandre.

Vi gjorde en erfaring på viktigheten av at personalet som helhet er forberedt på at det blir mye kaos-navigering ved oppstart, og at alle er forberedte på at det vil ta tid før vi har erfart oss fram til nye driftsmessige løsninger. Jeg anbefaler alle i samme situasjon som oss, – med flytting eller andre store endringer, å ta denne fasen med i planene. På vårt bibliotek ble dette noe som presset seg fram utover en ellers krevende høst, og i etterkant ser vi at det burde vært planlagt og forberedt bedre.

Bibliotek i endring
Men det er mer enn lokaler som endrer seg i bibliotekverden.

Mens vi drev på som verst med planlegging av nye biblioteklokaler, så fikk bibliotekloven en ny formålsparagraf, og samfunnet rundt oss endrer seg stadig på områder som bør få konsekvenser for bibliotekets prioriteringer og kompetansebehov. Ikke minst i form av en økende flyktningestrøm. Bibliotekenes samfunnsoppdrag endrer seg i takt med endringer i samfunnet rundt oss, og vi som skal lede og drifte bibliotekene inn i framtiden plikter å hele tiden ha fokus på disse endringene.

Etter noen måneders drift foretok vi en registrering av hvilken kompetanse brukerne våre etterspør i informasjonsskranken. Vi laget oss noen kategorier, og plasserte spørsmålene i riktig kategori etter beste evne. Det er viktig å presisere at undersøkelsen var høyst uvitenskapelig og kun hadde til hensikt å gi oss et overblikk å gå videre med.

Resultatet av undersøkelsen viser at kun ca 35 % av henvendelsene tilhører kategorier som krever de ansattes yrkeskompetanse i møte med publikum. Med yrkeskompetanse tenker jeg da på utdannings- eller erfaringsbasert kompetanse innenfor bibliotekenes kjerneoppgaver «fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet». Hva som faller inn under denne kategorien blir jo også et skjønnsspørsmål, men jeg tenker på oppgaver som søke i egne og eksterne kataloger, søke på nett og bedrive kildekritikk, kjennskap til egen samling, og litteraturkompetanse. For å nevne noe.

En slik kartlegging kan hjelpe oss til å foreta de riktige prioriteringene når det gjelder kompetanseheving og satsingsområder, og hvordan vi prioriterer personalressursene. Undersøkelsen avdekket at folk i liten grad etterspør vår hjelp til å finne fram til relevant informasjon om et emne, eller foreta litteratursøk. Google har nok overtatt mye av den jobben, og brukerne kommer til oss med ferdige emne- eller litteratursøk. Men Google er en utro tjener, og da bør det være bibliotekets oppgave å bidra til kvalitetssikring av de referansespørsmålene brukerne velger å ikke involvere oss i. Slike endringer i brukernes adferd og behov for relevant kompetanse er det viktig å fange opp og bruke i en stadig pågående tjenesteutvikling.

– Kongsbergs befolkning har tatt sitt nye bibliotek i bruk. Besøkstallene er mangedoblet, skriver biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm. (Foto: Erling Bergan)

Konklusjon
Kongsbergs befolkning har tatt sitt nye bibliotek i bruk.

Besøkstallene er mangedoblet, og utlånstallene viser med tydelighet at satsing på innkjøp av ny litteratur innen et fagområde fører til økt utlån. Dette er erfaringer vi tar med oss videre for å tydeliggjøre bibliotekets profil og å nå fram med vårt tilbud til grupper vi ønsker å satse på.

Bibliotekene er i endring, og vi må evaluere vår drift og våre prioriteringer i forhold til det vi ser skje rundt oss.

Statistikk for besøk og utlån i ubetjent tid viser at dette tilbudet var et klokt valg. Det øker bruken av bibliotekets arealer og samlinger, og det gir befolkningen et større valg med hensyn på når de velger å oppsøke biblioteket. Tilbudet innebærer også selvbetjeningsløsninger som fører til at våre brukere er blitt mer selvhjulpne, slik at de ansatte kan bruke sin tid med publikum til veiledning og mer profesjonell, faglig hjelp.

Såpass mange mennesker innom biblioteket i ubetjent tid, og så godt som ingen uønskede hendelser, viser at befolkningen tar ansvar og føler eierskap til sitt bibliotek.

Vi i Kongsberg er stolte av å ha planlagt oss inn i en ny tid preget av tilgjengelighet, åpenhet og tillit. Kunnskap skal ikke låses inn, det skal åpnes opp for.

Vi vil at også de som bruker oss skal være stolte av biblioteket sitt. Det går ikke an å mislike konseptet bibliotek, men vi ønsker oss mer enn å bli elsket.

Vi ønsker å bli brukt!

Vi ønsker å bli stilt krav til!

Vi ønsker å gjøre en forskjell!