Kritisk til e-bok-notatet fra Nasjonalbiblioteket

Leder i BFs ebokutvalg Ørjan Persen (Foto: Embret Rognerød)

I notatet ”Utlån av e-bøker i folkebibliotek – utfordringer og muligheter” gjør Nasjonalbiblioteket og Norsk kulturråds fagadministrasjon i fellesskap rede for utfordringer og muligheter med utlån av e-bøker i folkebibliotek.  Notatet tar utgangspunkt i tre spørsmål som Kulturdepartementet har bedt dem besvare:

• Hva er dagens utfordringer med utlån av e-bøker i folkebibliotek?
• Hvordan kan det på kort sikt stimuleres til økt utlån av e-bøker?
• Hvordan kan løsninger for e-bokutlån videreutvikles i årene framover?

Til det første spørsmålet listes det opp tunge hindringer: Manglende tilgang på ebøker å låne ut. Manglende avtaler med forlagene som gir rett til å låne ut e-bøker bibliotekene selv kjøper inn. Manglende nasjonale lisensavtaler for e-bøker, noe som eventuelt må ”utredes grundig”. Manglende ansvar for infrastruktur for utlånssystemer, selv om Nasjonalbiblioteket mener at utviklingen viser at det kommersielle markedet fungerer og at det ikke er behov for å lage utlånssystemer utover de som finnes. Dessuten er det lokal bekymring for om mediebudsjettene strekker til både e- og p-bøker.

Til det andre spørsmålet nevnes mulig utprøving av alternative utlånsmodeller (men det ”bør” avklares om det skal forhandles lokalt, regionalt eller nasjonalt”), bruk av prosjekt- og utviklingsmidler (deler av disse midlene ”kan øremerkes” til dette), utvikling av digitale formidlingstjenester (dette ”bør ses på”, blant annet i kobling med Bokhylla.no), og digitalisering av bøker som har falt i det fri (”Det er mulig å produsere flere e-bøker fra Nasjonalbibliotekets digitale bibliotek”).

Til det tredje spørsmålet sies det at ”Nasjonalbiblioteket må finne løsninger for hvordan e-bøker skal håndteres innenfor institusjonens infrastruktur”, at det bør gjøres en vurdering av hvordan Kulturrådets innkjøpsordninger kan tilpasses e-bøker, og at det bør tas initiativ til en utredning som ser litteraturstøtteordningene og statens litteraturpolitikk under ett og drøfter modeller for e-bokutlån i en slik sammenheng.

Mye som skal utredes 
– Generelt er det mye henvisning til hva som må utredes nærmere. Og det er mye fokus på Nasjonalbibliotekets digitale tjenester, som fungerer svært dårlig. Bokhylla.no brukes lite til vanlig langlesning, den er mer et oppslagsverk eller søkbart arkiv, sier Ørjan Persen. Han er leder for Bibliotekarforbundets ebok-utvalg og jobber til daglig ved Bergen offentlige bibliotek.

– Jeg stiller meg tvilende til om Depotbiblioteket kan bli en velfungerende motor i distribusjon av e-bøker. Ingen av dagens digitale tjenester fra Nasjonalbiblioteket er gode. De har ikke selv vært interessert i å ta tak i dette tidligere, de etterlyser som vanlig mer utredning og et klart mandat for å gå i gang med noe annet enn egne tjenester og å tilby prosjektstønad, sier Persen, som ser mange skjær i sjøen for en nasjonal løsning. – Vi har allerede regionale samarbeid om e-bøker på plass.

Persen mener at Nasjonalbiblioteket selv burde ha stilt kritiske spørsmål til Forleggerforeningens avtale om kjøp av e-bøker til folkebibliotek, ikke bare referert kritikk fra andre. – Leieavtalen med e-bøker vi tilbys i dag gjenspeiler på ingen måte rollefordelingen vi har på trykte bøker i dag, sier han.

– Hva med fjernlån?

– Forleggerforeningens avtale åpner ikke for fjernlån, bibliotek som samarbeider må kjøpe minst to lisenser. Det står i notat at ”Nasjonalbiblioteket mener at utviklingen viser at det kommersielle markedet fungerer og at det ikke er behov for å lage utlånssystemer utover de som finnes.” Samtidig sier de at ”Det vil være naturlig å vurdere hvordan Depotbiblioteket kan sørge for effektive og transparente utlånstjenester av e-bøker på nasjonalt plan, uavhengig av utlånsmodell.”

Å få til en fungerende fjernlånstjeneste
– Bør Nasjonalbiblioteket bygge infrastruktur?

– Utlånsystemene som finnes i dag er svært forskjellige og det vil være en stor jobb å få disse til å samarbeide. Jeg tror det blir vanskelig for Nasjonalbiblioteket å få til en fungerende fjernlånstjeneste mellom dagens systemer. Hvis ikke NB tar ansvar for å bygge infrastruktur tror jeg ikke Depotbiblioteket vil kunne bidra med effektiv flyt av innhold. En av de store forskjellene mellom e-bøker og p-bøker, er at for e-bøker er innhold, metadata og system ofte tett sammenvevd.

– Hva med bibliotekenes kjøp av ebøker?

– Det heter i Nasjonalbibliotekets notat at bibliotek som ønsker alternative salgskanaler selv må forhandle med rettighetshaverne. Dette har flere bibliotek forsøkt, men ingen større leverandører er villige til å selge oss e-bøker. Biblioteksentralen har i dag monopol og krever en ekstra avgift for bibliotek som benytter andre biblioteksystemer enn deres eget BS Weblån.

Forsiktig, selvfølgelig, positivt og virkelighetsfjernt 
Nasjonalbiblioteket skriver i notatet: ”Kanskje kan gode lisensordninger gi andre og bedre muligheter enn eierskap.”

– Dette mener jeg er typisk for notatet: Forsiktig, selvfølgelig, positivt og virkelighetsfjernt. Vi vet hvor Forleggerforeningen står, forsøksavtalen vi har er svært mye dårligere enn avtalene vi har for utlån av bøker. Å tro at Forleggerne noen gang kommer til å tilby bibliotekene gode lisensordninger er som å tro på julenissen, sier Persen.

Om de økonomiske utfordringene med ebøker, står det i notatet: ”Parallelt innkjøp av e- bøker og p-bøker vil neppe bli noen varig løsning for det enkelte bibliotek, som kan se seg nødt til å måtte foreta både budsjettmessige og organisatoriske omprioriteringer som følge av at digitale medier blir et alternativ til de trykte.”

– Dette tror jeg er en feilvurdering. Jeg tror at folkebibliotekene de neste 10-15 årene vil måtte kjøpe både p-bok og e-bok av skjønnlitteratur for voksne, som er den mest aktuelle e-litteraturen. I nærmeste fremtid mener jeg det er fornuftig å behandle e-bøker som et format som ikke erstatter den trykte boken. Vi sluttet ikke å kjøpe trykte p-bøker da lydboken kom, og det er lite som tilsier at e-boken fullt ut kan erstatte papirboken i nærmeste fremtid, hevder Persen.

Spare penger?
Det heter videre i notatet: ”I et helhetlig økonomisk perspektiv er det grunn til å peke på det som kan bli rimeligere. Gjennom et godt e-boktilbud kan en spare penger som i dag brukes på frakt og porto bl.a. til fjernlån.” Men også dette bestrider Persen:

– Å påstå at e-bøker kan medføre sparte kostnader gir ingen mening. All erfaring viser at innføring av datasystemer medfører høyere og ikke lavere kostnader, det krever mer teknisk utstyr, nye utlånsystemer og kompetanse. Og vi betaler i dag gebyr både til utviklere og til leverandøren Biblioteksentralen. Vi må leie e-bøkene for en begrenset periode og en løsning for fjernlån ser ut til å ligge i det fjerne, påpeker Ørjan Persen, som avslutter med en kommentar til kapittelet om formidling:

– Vi har gjort ok fremskritt når det gjelder formidling av e-bøker, men vi er på ingen måte i mål. I en versjon av eBokBib, versjon 2.0 som er like rundt hjørnet, har brukerne mulighet for å gi karakterer og bibliotekarene kan lage anbefalingslister. Nå er det også langt flere bibliotek som skriver om og anbefaler e-bøker. Likevel ser jeg ikke helt verdien i å lage en strategi for et scenario der folkebibliotekene låner ut flere e-bøker enn p-bøker. Dette tror jeg ligger et betydelig stykke frem i tid, avslutter Ørjan Persen.