Ja, vi elsker folkebibliotekene – men tilliten til de folkevalgte vakler

I den nylig publiserte innbyggerundersøkelsen utført av Direktoratet for økonomistyring (DFØ), avdekkes det at norske folkebiblioteker fortsetter å være en hjørnestein i samfunnet med høy tillit blant befolkningen. Til tross for en generelt lavere tilfredshet med offentlige tjenester, har folkebibliotekene sammen med brannvesen, offentlige museer og teatre opprettholdt sin posisjon som troverdig tjenesteyter.

Undersøkelsen, som gjennomføres hvert annet år, har vært et viktig redskap for å evaluere og forstå innbyggernes oppfatning av offentlige tjenester. I 2023 har den imidlertid avslørt en nedgang i den generelle tilfredsheten med statlige og kommunale tjenester sammenlignet med tidligere år. Bibliotekarforbundet ser med bekymring på de store omorganiseringsprosjektene i mange norske kommuner. I vår sektor er det utvilsomt en økt grad av nedbemanning som følge av omorganisering i mange kommuner, sier forbundsleder Ola Eiksund i Bibliotekarforbundet. Han peker på de ødeleggende effektene kutt i bibliotekenes driftsmidler, og reduksjonen i kvaliteten på tjenestene på kort sikt.

Folkebibliotekene står sterkt

Mens helse- og omsorgstjenester, barnehage- og utdanning og tjenester som kollektivtransport mister oppslutning blant folk, holder folkebibliotekene høy stand. De har opprettholdt en betydelig tillit blant innbyggerne, og rangeres sammen med brannvesenet, offentlige museer og teatre blant de høyest vurderte tjenestene. Dette markerer en fortsatt trofasthet blant nordmenn til bibliotekene som et uvurderlig samfunnsgode. – Bibliotekarene går på jobb, og gikk også på jobb gjennom hele pandemien. Ansatte i bibliotekene har vært gode på omstilling, og vist at de mestrer endringer i arbeidshverdagen, de håndterer arrangementer, kommuniserer til alle og er gode på inkludering. Det gjenspeiles åpenbart i den høye tilfredsheten folk har til tjenestene, sier Eiksund.

Det er også verdt å merke seg at offentlige museer og teatre har opplevd en betydelig økning i tilfredshet sammenlignet med tidligere år. Dette indikerer en økende anerkjennelse for kulturelle institusjoner blant befolkningen, og understreker deres viktige rolle i samfunnet.

Bekymring for kommunepolitikernes synlighet

Til tross for befolkningens velvilje til å gi bibliotekene en tommel opp, er det en dyster skygge som ellers brer seg over landet. Innbyggerundersøkelsen avdekker at befolkningen har synkende tillit til kommunepolitikere og deres evne til å forvalte offentlige tjenester effektivt. Folk opplever i større grad at de ikke blir lyttet til av sine lokale politikere.

Bibliotekarforbundet frykter at manglende lydhørhet kan føre til dårligere tjenester og tilbud, og at det vil ramme innbyggernes bibliotektilbud.

– Det er avgjørende at lokalpolitikere tar disse funnene på alvor og arbeider aktivt for å gjenopprette tilliten blant innbyggerne, sier Eiksund. Han ønsker å skape et godt samarbeid med kommune-Norge for å få opprettholde og utvikle det beste bibliotektilbudet for innbyggere i norske kommuner.

– Med kunnskap om bibliotekets betydning og rolle som demokratisk institusjon og samfunnsbygger er jeg helt sikker på at det er mulig å finne gode helhetlige løsninger som ikke struper det lokale tilbudet, sier Eiksund. Han kjenner godt til at mange kommuner ser seg om etter budsjettposter hvor det kan gjøres innsparinger. – Men vi har også en jobb å gjøre for å fortelle kommunepolitikere om hvor viktig folkebibliotekene er dersom de ikke forstår rekkevidden av tilbudet. Folkebibliotekene er åpne møteplasser hvor folk kan komme og kjenne seg hjemme, uansett hvem de er og hvor de kommer fra, det er et tilbud som aldri må undervurderes, sier Eiksund.