Høringsuttalelser og innspill

Som en del av Bibliotekarforbundets påvirkningsarbeid svarer forbundet på en rekke høringer som angår våre medlemmers arbeidsvilkår, enten direkte eller indirekte, og som profesjonsforbund er det en viktig del av organisasjonens virke å fremme våre medlemmers interesser gjennom et aktivt interessepolitisk arbeid.

Ofte gir vi innspill til Stortingsmeldinger under utarbeidelser eller strategier som skal lages, slik som profesjonsmeldingen eller leselyststrategien.

På denne siden finner du en oversikt over noen av de mest sentrale høringssvarene vi har sendt ut de siste årene.

2024

Innspill til forskrift § 11-2 til ny opplæringslov

Bibliotekarforbundet er et partipolitisk uavhengig fagforbund som representerer bibliotekarer i både det private næringsliv og offentlig sektor.

Vi stiller oss fullt og helt bak høringsinnspillet fra Aksjon skolebibliotek, og støtter forslaget til utvidet § 11-2 Formål med skolebibliotek og tilgang til skolebibliotek. Utover dette ber vi om et tillegg til forskriften om kompetansekrav til de ansatte i skolebiblioteket, og vil løfte et absolutt krav om at biblioteket må ligge på skolens område. Å vise til «gode skyssordninger» mener vi er utilstrekkelig og en ansvarsfraskrivelse.

Bibliotekarforbundet ber om at følgende formulering tilføyes forskriften: «Skulebiblioteket skal bemannast med faglært personale for å sikra at det fungerer som ein pedagogisk ressurs for elevane. Med faglært personale siktar ein til kompetanse innan bibliotekfag, eller anna relevant utdanning.»

Bibliotekarforbundet mener at en tydeligere forskrift som tar hensyn til bemanning og kompetansekrav, er avgjørende for å sikre at skolebiblioteket skal fortsette å fungere som en verdifull ressurs i elevers utdanning og personlige utvikling.

Bibliotekarforbundet mener at skolebiblioteket må være tilgjengelig for alle på skolen som en viktig øvingsarena for medborgerskap. Eleven må ha tilgang til et skolebibliotek på sitt eget skoleområde, dette må være tilgjengelig i hele skolens åpningstid og være bemannet av en kompetent skolebibliotekar. Skolebibliotekaren er en trygg voksen uten vurderingsfunksjon, en rolle som en lærer ikke kan erstatte.

Skolebiblioteket fungerer som et «tredje rom» i skolen, hvor elevene i tillegg til å lese og låne bøker, kan møte lærere og miljøarbeidere i en mer avslappet atmosfære. Dette gir nye muligheter til å bygge gode, positive relasjoner utenfor klasserommet, som også kan gjenspeiles positivt i undervisningssituasjoner. Skolebiblioteket må ses som en integrert del av skolens pedagogiske tilbud, og det skal stilles krav til innholdet i biblioteket. Skolebibliotekarene bidrar til å dyrke leseferdigheter og informasjonskompetanse, noe som er avgjørende for samfunnsdeltakelse, kritisk tenkning og digital dømmekraft.

Avslutningsvis vil vi minne Utdanningsdirektoratet om ansvarsoverføringen for statistikkrapportering for skolebibliotek fra Nasjonalbiblioteket til Utdanningsdirektoratet. I grunnskolen brukes Udirs GSI til innhenting av bibliotekstatistikk fra skolebibliotekene, men for videregående skoler er det fortsatt ikke opprettet et nasjonalt rapporteringssystem. Dette skaper et alvorlig hull i kunnskapsgrunnlaget, og resulterer i manglende innsikt i norske elevers tilgang til kritiske ressurser.

14. februar 2024

Forslaget til regulering av skolebibliotek i forskrift til opplæringsloven:

Aksjon skolebibliotek er et samarbeid mellom 16 organisasjoner[1] som jobber med å løfte de norske skolebibliotekene og belyse de store ulikhetene i skolebibliotektilbudet i Norge.

Aksjonen mener at formuleringen i opplæringsloven § 9-2 er for vag til å si noe om hva skolebibliotek er og skal være. På denne bakgrunn har vi forslag til endringer i forskriften kapittel 11, der det for det første fastsettes hva formålet med skolebiblioteket skal være, og for det andre en tydeligere spesifisering av hva det innebærer at elevene skal ha tilgang til skolebibliotek.

Aksjon skolebibliotek mener forskrift til opplæringsloven må stille tydelige krav til skolebibliotekenes mål og tilgjengelighet. Et godt skolebibliotek bidrar til:

  • bygging av språk- og leseferdigheter, leselyst og til å formidle litteratur til elevene
  • kunnskap om informasjonsinnhenting, kritisk lesning og kildekritikk
  • å skape et psykososialt rom.
  • å utjevne sosiale, kulturelle og digitale forskjeller mellom elevene

Aksjon skolebibliotek mener derfor det er nødvendig å innføre et nytt første ledd i forskriften § 11-2, der bibliotekets formål blir definert.

Slik situasjonen er i dag, er det store variasjoner knyttet til skolebibliotekenes utforming, bemanning og tilgjengelighet. I en tid der lesekompetansen er under press, er det vesentlig at alle elever har tilgang til et godt utstyrt skolebibliotek, med kvalifisert personale som er tilgjengelig for elevene i hele skoletiden. Bruken av skolebiblioteket må være forankret i skolens pedagogiske planer, for å kunne bidra til å oppfylle formålet. Aksjon skolebibliotek mener på denne bakgrunn at det er viktig at det defineres tydelig i forskriften hva det betyr å ha tilgang til skolebibliotek.

Under følger Aksjon skolebiblioteks utvidede forslag til forskriften § 11-2. Som en konsekvens av de foreslåtte endringene, vil det også måtte foretas en endring i overskriften til kapittel 11. De foreslåtte endringene står i kursiv:

  • 11-2 Formål med skolebibliotek og tilgang til skolebibliotek

Skolebiblioteket skal bidra til å utvikla elevane sine informasjons-, språk- og leseferdigheiter og utjamna sosiale, kulturelle og digitale skilnader.

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek eller deltek i eit organisert og tilrettelagt samarbeid med eit anna bibliotek. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida, og skal nyttast aktivt og pedagogisk i opplæringa på skolen.

[1] Leser søker bok, Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere, Foreningen !les, Norsk Bibliotekforening/Norsk Bibliotekforeningen avd. skole, Norsk Forfattersentrum, Den norske Forfatterforening, Norsk Oversetterforening, Forfatterforbundet, Grafill, Fagforbundet, Den norske Forleggerforening, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Skolebibliotekarforeningen i Norge, Kulturforbundet i Delta, Norsk barnebokinstitutt, Bibliotekarforbundet

2023

Bibliotekarforbundets innspill til ny forskrift om omsetning av bøker

Bibliotekarforbundet er et landsomfattende, uavhengig profesjonsforbund. Vi organiserer bibliotekarer i kommunal, statlig og privat sektor, samt bibliotekarstudenter. Bibliotekarforbundet har om lag 1600 medlemmer.

Til § 2 Rabatter til bibliotek

I Bibliotekarforbundets høringssvar til forslag om ny boklov understreket vi viktigheten av at bibliotekrabatten ble videreført, minimum på dagens nivå (inntil 20 % rabatt i dagens Bokavtale), men ba samtidig departementet vurdere en økning av rabatten til inntil 25 % rabatt til bibliotek.

Forslag til ny § 2 Rabatter til bibliotek:

Forhandler kan gi bibliotek inntil 25 prosent rabatt.

Med bibliotek menes fylkesbibliotekene, folkebibliotekene, skolebibliotekene, bibliotek under universiteter og høyskoler og andre vitenskapelige og faglige bibliotek som drives av det offentlige.

I høringssvaret til forslag om ny boklov ba Bibliotekarforbundet også om at en minimumsmodell for bibliotekenes tilgang på digitale lydbøker må reguleres i forskrift.

Det kan ikke være opp til forlagene hva slags bøker og medier bibliotekene skal låne ut, hverken fysisk eller digitalt. Bibliotekarforbundet ber derfor om at et arbeid med å fastsette bestemmelser for tilgang til og utlån av digitale verk settes i gang snarest.

30. november 2023

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet – Endringer i yrkeskvalifikasjonsforskriften

Bibliotekarforbundet viser til departementets høring om forslag til endringer i yrkeskvalifikasjonsforskriften, og takker for invitasjonen til å avlevere høringssvar.

I høringsbrevet skriver departementet at direktivet fastsetter regler for hvordan en forholdsmessighetsvurdering skal gjennomføres av myndighetene før de innfører nye eller endrer eksisterende regler om regulering av yrker. Med bakgrunn i dette legger Bibliotekarforbundet til grunn at en implementering av direktivet ikke vil omfatte allerede eksisterende reguleringer, utover kravet om evaluering, så fremt reguleringen ikke er gjenstand for endringsforslag.

For reguleringer av bestemte stillingstyper etter lov og forskrift er det, som departementet peker på i høringen, allerede utført en forholdsmessighetsvurdering og høring av reguleringen gjennom utredningsinstruksen. Bibliotekarforbundet ser derfor ikke at det er nødvendig med en ny forholdsmessighetsvurdering av eksisterende reguleringer, selv om kravene til forholdsmessighetsvurderingen etter utredningsinstruksen ikke er like detaljert som etter forholdsmessighetsprøvingsdirektivet. Dette vil for eksempel gjelde for kvalifikasjonskravene i § 5 og 7 i Lov om folkebibliotek og kvalifikasjonsforskriften. Vi er kjent med at Nasjonalbiblioteket er av annen oppfatning, men kan ikke se dekning for dette slik høringen er utformet.

Bibliotekarforbundet er opptatt av kvalitet i tjenesten, og for enkelte stillingstyper sikres dette best gjennom å lovfeste kvalifikasjonskrav i enten lov eller forskrift, såkalt reservert yrkesvirksomhet.

Bibliotekarforbundet slutter seg til at en slik regulering må skje etter en forholdsmessighetsvurdering og at reguleringen må være ikke-diskriminerende, basert på hensyn til mål i allmennhetens interesse og at de må være forholdsmessige.

At en bestemt stillingstype innehar kvalifikasjonskrav kan i seg selv ikke være diskriminerende, så fremt kvalifikasjonen kan oppnås gjennom utdanningsløp også utenfor Norges grenser. Da må hensynet til mål i allmenhetens interesse veie tyngre når forholdsmessigheten skal vurderes. Videre må det vektlegges om reguleringer omfatter enhver adgang til utøvelse av tjenesteområdet eller om reguleringen knytter seg til bestemte stillingstyper innenfor tjenesteområdet.

Videre bør spørsmålet om kvalitet, jamfør § 10-6 d), og nødvendig kvalifikasjon for oppgaveløsning og tjenesteleveranse være tungtveiende i en forholdsmessighetsvurdering.

For Bibliotekarforbundet er det essensielt at § 10-5 k) sikring og bevaring av den nasjonale historiske og kunstneriske arven, sosialpolitiske mål og kulturpolitiske mål veier like tungt i en vekting av allmenhetens interesse, som resten av opplistingen i § 10-5.

Bibliotekarforbundet støtter departementets vurdering i at evaluering kan gjennomføres etter behov. En slik evaluering av allerede eksisterende reguleringer bør være gjenstand for høring som en del av forholdsmessighetsvurderingen. Det samme skal gjelde før en eventuell fjerning av en eksisterende regulering. I likhet med Europakommisjonen mener Bibliotekarforbundet at en forholdsmessighetsvurdering må underbygges av kvalitative og/eller kvantitative opplysninger som omfatter markedsovervåkningsrapporter, akademiske forskningsartikler, undersøkelser, statistiske data o.l.

Bibliotekarforbundet vil påpeke viktigheten av hvordan oppfølgingen av reguleringen blir praktisert. Når en bestemt stillingstype er regulert må dette ivaretas på en forsvarlig måte av godkjenningsmyndigheten/ forvaltningsorganet som har fått delegert fullmakt til å forvalte reguleringen. Dette både for å sikre at intensjonen bak reguleringen blir fulgt opp og for å sikre likebehandling i selve tolkningen av reguleringen.

3. november 2023

Innspill til Totalberedskapskommisjonens innstilling NOU 2023:17.

Bibliotekarforbundet er et landsomfattende, uavhengig profesjonsforbund. Vi organiserer bibliotekarer i kommunal, statlig og privat sektor, samt bibliotekarstudenter. Bibliotekarforbundet har i overkant av 1600 medlemmer.

Bibliotekarforbundet viser til muligheten til å gi innspill til Justis og beredskapsdepartementets NOU 2023:17 «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid», og vil med dette gi vår tilslutning til Unio sitt innspill, samtidig som at vi benytter anledningen til å komme med noen egne betraktninger.

Dagens trusselbilde er bredt og komplekst, og en NOU om Norges totalberedskapssituasjon må naturlig nok omhandle en rekke beredskapsstrategier knyttet til et sammensatt trusselbilde. I likhet med Unio støtter Bibliotekarforbundet den brede inngangen kommisjonene har hatt i sitt arbeid og

mener det er en forutsetning når totalberedskapen i samfunnet skal vurderes. Samtidig mener vi at man ikke kan vurdere og diskutere landets totalberedskapssituasjon uten å reflektere rundt bibliotekets rolle.

Bibliotekarforbundet vil minne om at den nasjonale bibliotekstrategien Rom for demokrati og dannelse helt overordnet slår fast at bibliotekene er demokratishus som utgjør viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Videre peker strategien på biblioteket som en kunnskapsarena «der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene, og biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen».

Bibliotekarforbundets innspill vil i hovedsak knytte seg til nøkkelordene:

Demokratisk beredskap, tillit og en motstandsdyktig befolkning.

Demokratisk beredskap handler blant annet om motstand mot autoritære og totalitære ideer. Utdanning og forskning er sammen med bibliotekene en viktig del av vår demokratiske beredskap. Bibliotekarens kompetanse er i denne sammenheng en samfunnskritisk kompetanse. Som yrkesgruppe er bibliotekarer utdannet til å systematisere, vurdere og formidle informasjon. Tilgangen på og formidlingen av kvalitetsikret informasjon, kunnskap om kildekritikk og bekjemping det som av WHO refereres til som infodemic, er av avgjørende betydning for kritisk tenkning og tillit til sikker kunnskap, aktiv samfunnsdeltakelse og tiltro til demokratiske beslutningsprosesser.

I likhet med Unio mener Bibliotekarforbundet at tillit er limet i den norske modellen og en forutsetning for et stabilt demokrati, også i krisetider. Bibliotekarforbundet støtter derfor utvalgets understrekning av hvor viktig tillit er i samfunnet. Dessverre nevnes ikke bibliotekets rolle som tillitsbyggende samfunnsinstitusjon i utvalgets utredning.

Alle landets kommuner har i dag en lovpålagt møteplass i folkebibliotekene som nyter høy tillit i samfunnet og som er gratis tilgjengelig for alle. Folkebibliotekene har både en formell rolle som en del av ytringsfrihetens infrastruktur, samtidig som de i programmering og innhold skal være uavhengig av sine kommunale eiere. Som møteplass i lokalsamfunnet, på tvers av alder, etnisitet og sosial bakgrunn, representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap, sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon. Også ved den enkelte læringsinstitusjon representerer biblioteket en møteplass og et fristed som bygger opp under fellesskap og som sikrer tilgang på kultur og opplysning.

Utvalget nevner at ulikhet er en grunnleggende utfordring i samfunnet. En økende ulikhet kan både redusere sosial samhørighet, frembringe oppfatninger av urettferdighet og forsterke motsetninger mellom grupper i samfunnet. Økonomisk ulikhet kan også ha negativ innvirkning på både mellommenneskelig tillit og tilliten til myndighetene. I møte med dette kan biblioteket spille en viktig rolle, noe erfaringer også utenfor landets grenser viser.

En gruppe forskere tilknyttet bibliotekutdanninga på OsloMet, har studert hvordan norske fag-, skole og folkebibliotek håndterte nedstenginga som følge av pandemien. De fant at det var liten interesse og liten kunnskap om bibliotek blant eierne i både kommuner og UH-sektor, noe som førte til at det oppsto et beslutningsvakuum. I løpet av pandemien vokste det frem en forståelse av at bibliotek var viktigere enn mange hadde trodd. Da byrådet i Oslo stengte ned etter spredningen av delta-virus, gjorde de et uttalt unntak for bibliotek. Da universitetene i Oslo-regionen ble stengt av regjeringen, kom det et massivt krav fra studentene om at bibliotekene måtte være åpne. Konklusjonen fra studie er at «myndighetenes bevissthet om bibliotekets sosiale rolle har dermed økt gjennom pandemien». Det er viktig at lærdommen fra pandemien, men også erfaringene fra andre land blir fulgt opp i kommunale og statlige beredskapsplaner. Det er helt nødvendig å se på hvilken rolle biblioteket kan og skal spille i krise og beredskap.

I Sverige er bibliotekets ansvar i krisesituasjoner formulert som en del av den svenske bibliotekstrategien. I Demokratins skattkammare står følgende:

”Vid en kris och krigssituation kan rykten, falska nyheter och propaganda mötas av ett biblioteksväsende som har en viktig roll för en säker, oberoende och trovärdig informa – tionsförmedling för hela samhället som en del av civilförsvaret. Mediesamlingar och bibliotekarier erbjuder fakta, sök- och källkritik samt eftertanke som ett skydd.”

I USA har lokalsamfunn opplevd store kriser. Erfaringer derifra er at bibliotekene mange steder har spilt en sentral rolle i å forhindre at lokalsamfunnene forvitret og gikk i oppløsning. Noe bibliotekets rolle i New Orleans, etter at orkanen Katrina rammet i 2005, og i Ferguson, i forbindelse med raseopptøyene etter at politiet drepte en ung svart mann i 2014, er særlig gode eksempler på.

I Ukraina foregår utlån av bøker der befolkningen er, for eksempel i bomberom på tilfluktssteder og i metroen, mens de gjenværende bibliotekene har blitt humanitære knutepunkter. De fungerer som sentre for mennesker på flukt og er et sted hvor alle kan ta kopier av dokumenter, få råd om bolig og humanitær hjelp, få informasjon om transportplaner, åpningstider og adresser til dagligvarebutikker, lese regler for portforbud, varme seg og spise. Deres største, overordnede oppgave handler likevel om å spre bevissthet om feilinformasjon og desinformering. Som Jaroslava Sosjynska, administrerende direktør for den ukrainske bibliotekforeningen, uttaler til Bibliotekaren 03/23: «Bibliotekarer forstår godt sin oppgave med å gi objektiv og oppdatert informasjon. Dette gjelder spesielt i okkuperte områder og områder som er nær fienden, der folk er svært forvirret og ikke vet hvilke informasjonskilder de kan stole på.»

Oppsummert

Bibliotek må innlemmes i kommunenes beredskapsplaner

16.10.2023

Bibliotekarforbundets innspill til revideringen av kulturloven

Bibliotekarforbundet er et landsomfattende, uavhengig profesjonsforbund. Vi organiserer bibliotekarer i kommunal, statlig og privat sektor, samt bibliotekarstudenter. Bibliotekarforbundet har om lag 1600 medlemmer.

Bibliotekarforbundet viser til muligheten til å gi innspill på forslag til endringer i kulturloven. Vi vil med dette gi vår tilslutning til Norsk bibliotekforening sitt innspill, men ønsker samtidig å benytte muligheten til å komme med noen egne innspill.

Folkebibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid, og skal være en aktiv del av kommunens tilbud. Selv om folkebibliotekene i hovedsak sorterer under kultur, vil de i sitt tilbud og mandat operere tverrsektorielt. Gode eksempler på oppgaver hvor det er helt naturlig at biblioteket har en aktiv rolle er integrering, arbeidet med bærekraftsmålene, beredskapsarbeid, leksehjelp, samarbeid med frivilligheten, datahjelp til eldre o.l. Samtidig har folkebibliotekene en helt særegen rolle på grunn av sin lovpålagte uavhengighet. Videre er det viktig å være oppmerksom på at også andre typer bibliotek, som skolebibliotek, er viktige kulturformidlere.

1.      En presisert formålsbestemmelse som forankrer myndighetenes ansvar på kulturfeltet i «infrastrukturkravet», jf. Grl. § 100 sjette ledd.

Bibliotekarforbundet støtter departementets vurdering om at lovens formålsbestemmelse bør utformes slik at lovformålet knyttes uttrykkelig til Grunnlovens infrastrukturkrav.

I Lov om folkebibliotek er bibliotekene gitt et særskilt ansvar for å være en arena for ytringsfrihet, og som leder for biblioteket har biblioteksjefen et særskilt ansvar. Biblioteksjefen har som oppgave å stimulere til debatt og ytringsfrihet, og er lovpålagt å slippe til meninger som kan oppfattes som kontroversielle. Samtidig må man ha med seg at bibliotekene er den eneste felles, fysiske møteplassen som er gratis tilgjengelig for alle. Denne møteplassen som biblioteket representerer i lokalsamfunnet er et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon. Biblioteksjefens rolle har av både myndighetspersoner og i feltet blitt omtalt som en redaktørlignende rolle. At kulturloven får inn en formålsbestemmelse utformet etter modell av § 1 i medieansvarsloven vil kunne være en styrke og en støtte også for biblioteksjefene.

2.      En todelt lovfesting av armlengdeprinsippet, i formålsparagrafen og en ny bestemmelse som vil gjelde der konkrete beslutninger i hovedsak skal fattes på bakgrunn av kunstnerisk eller kulturfaglig skjønn.

Bibliotekarforbundet støtter at prinsippet om armlengdes avstand blir styrket, og at dette også må gjelde for bibliotekene i tillegg til det kunstfaglige feltet. Vi ser at det er et behov for en slik tydeliggjøring ute i kommunene, og vil i den forbindelse vise til Elin Goltens doktoravhandling (2022): Folkebiblioteket som uavhengig møtestad og arena for offentleg samtale og debatt i ei digital tid, hvor det kommer frem at både politisk og administrativ ledelse i kommunene syns det er utfordrende at folkebibliotekene har en slik rolle. Vi vil understreke at prinsippet må gjelde for hele bibliotekets virksomhet; i programmering av arrangement, i samlingsutvikling og for formidlingen.

Også her vil vi peke på skolebibliotekets rolle som kulturformidler, hvor vi har eksempler på at skolebibliotekarene opplever press fra både foreldre og rektorer i forbindelse med samlingsutvikling og formidling på temaer hvor debatten er særlig polarisert.

3.      En bestemmelse om kommunal og fylkeskommunal planlegging på kulturfeltet.

 

Bibliotekarforbundet støtter forslaget til ny bestemmelse som planarbeid på kulturfeltet, og mener en slik bestemmelse vil være en styrke og nødvendighet for både folkebiblioteket og kultursektoren samlet.

30. juni 2023

Innspill til profesjonsmeldingen

Bibliotekarforbundet er et landsomfattende, uavhengig profesjonsforbund. Vi organiserer bibliotekarer i kommunal, statlig og privat sektor, samt bibliotekarstudenter. Bibliotekarforbundet har om lag 1600 medlemmer.

Bibliotekarforbundet viser til muligheten til å gi innspill arbeidet med profesjonsmeldinga, og vil med dette gi vår tilslutning til Unio sitt innspill, samtidig som at vi benytter anledningen til å komme med noen egne betraktninger. I likhet med Unio vil Bibliotekarforbundet understreke betydningen av at profesjonsmeldingen også omtaler de mindre profesjonsutdanningene, ikke kun de store. Samtidig vil vi benytte muligheten til å understreke at også bibliotekarkompetansen er en viktig, lovpålagt kompetanse som samfunnet trenger tilgang på. Bibliotekarkompetanse er en selvsagt kjernekompetanse i alle bibliotek, uavhengig av sektor. Og også bibliotekarprofesjonen er avhengig av kompetent arbeidskraft, at profesjonsutdanningene gir rett kompetanse og at vi har utdanninger som rekrutterer fra heile befolkninga.

Bibliotekarforbundet ber derfor om at også bibliotekarutdanningene og bibliotekarprofesjonen innlemmes i meldingen.

Kvalitet

Et kunnskapsintensivt samfunn krever at vi stadig fornyer kompetansene våre. Praksisfeltet er i kontinuerlig utvikling i tråd med nyere forskning, endringer i lover og krav til profesjonsutøvelsen. Profesjonene og kunnskapsarbeidere har nøkkelroller i omstillingen til et bærekraftig samfunn. For å nå bærekraftmålene kreves forsknings- og erfaringsbasert kunnskap og kompetanse. Denne kompetansen må derfor styrkes i utdanningene og hos ansatte. Også den teknologiske utviklingen og samfunnsomveltningene setter høye krav til profesjonene og arbeidslivet. Dette gjelder i aller høyeste grad også for bibliotekarer. Og i likhet med andre profesjoner kan ikke grunnutdanningen sikre at yrkesutøveren har relevant kompetanse gjennom hele yrkeslivet.

De siste årene har utdanningsinstitusjonene, i samarbeid med særlig fylkesbibliotekene, utviklet etter- og videreutdanningsprogram for bibliotekarer. Det finnes derfor flere videreutdanningsemner basert på faktiske behov fra feltet. Og det er i dag også mulig, i tillegg til ordinært studieløp, å ta enkeltemner på masternivå eller hele mastergraden over fire år. Dette muliggjør at man kan ta etter- og videreutdanning og samtidig stå i jobb. Dette samspillet mellom utdanningen og praksisfeltet er helt avgjørende for å sikre kontinuerlig utvikling av faget og profesjonen, og for å sikre gode tjenester til innbyggerne. Men for at dette skal være et relevant tilbud er det viktig at det legges til rette for at bibliotekarer kan ta etter- og videreutdanningen på arbeidsplassen og at kompetansehevingen hos den ansatte verdsettes av arbeidsgiver.

Praksis

Praksisgjennomføring for bibliotekarstudenter er i dag i realiteten en dugnad. Praksisstedene får kun en symbolsk sum i kompensasjon for flere ukers opplæring og tilrettelegging. En slik praksis kommer definitivt sektoren til gode, men krever også en del av arbeidsgiverne. Det er en risiko framover at spesielt kommuner med pressede ressurser i større grad vil si nei til praksisstudenter når kompensasjonen er så liten. Samtidig innebærer praksis i dag kostnader for studentene, og store deler av landets bibliotek er som direkte konsekvens av dette i realiteten utilgjengelig som praksissted. Ekstra utgifter som følger av praksis, må derfor dekkes gjennom stipendordninger. Dette, samt støtte til reise og boutgifter for studenter som har praksissted langt fra campus må gjelde for alle studenter med obligatorisk praksis. Det vil si også for studenter ved de mindre profesjonsstudiene som bibliotekarstudenter.

Det er uheldig om praksisstudiet reduseres og omfanget av undervisning som inkluderer profesjonsfaglige elementer som praksisopplæring, refleksjon og diskusjon skjæres ned.

Profesjonsutdanninger, som bibliotekarutdanninga, er høyere utdanninger som forvalter spesialisert og vitenskapelig kunnskap innen bestemte yrker. Et grunnleggende trekk er at både forskningsbasert kunnskap og erfaringskunnskap er del av kunnskapsgrunnlaget for utdanningene. Dette fordrer at utdanningsinstitusjonene kan tilby undervisere som både kjenner feltet og som driver forskning. Og det fordrer at studentene i løpet av studietiden får relevant praksiskompetanse som en del av studieløpet.

15. juni 2023

Bibliotekarforbundets innspill til leselyststrategien

Biblioteket og bibliotekaren spiller en unik rolle for å sikre tilgang til litteratur til alle, og som litteraturformidlere og leselystmotivatorer for hele befolkningen. Bibliotekarens kompetanse og bibliotekets ressurser og innhold en viktig forutsetning for dette.

  • Når vi snakker om bibliotek, er både bredden og spesialiseringen i biblioteksektoren viktig, noe som vil si at folkebibliotek, skolebibliotek, fylkesbibliotek og fagbibliotek er like vesentlig, både hver for seg og sett i sammenheng. Dette må reflekteres i en leselyststrategi.
  • Når vi snakker om lesing, så må det innebefatte bredden i litteraturen. Lesing og litteratur favner bredere enn den rene skjønnlitterære boken. Det handler ikke kun om å finne rett bok til rett leser, men også om rett sjanger i rett format. Denne bredden må gjenspeiles i en leselyststrategi.

Det er helt nødvendig med en koordinert, omfattende og langsiktig satsing på lesing og litteraturformidling for alle aldersgrupper. En ny strategi vil være avhengig av samspill mellom mange aktører, organisasjoner og yrkesgrupper, men biblioteket og bibliotekarkompetansen må være en sentral bærebjelke.

1.     Hva mener du/dere er de tre største utfordringene knyttet til lesing og leselyst?

Digitalisering og algoritmedrevne medier har ført til en betydelig konkurranse om vår oppmerksomhet, og bøker er i dag for mange verken det mest synlige eller tilgjengelige mediet. Her kan og bør bibliotek og bibliotekarer spille en viktig rolle.

 

Ressurser og tilgang

Ressurser og tilgang på litteratur er nøkkelord om vi skal få til en ambisiøs lesestrategi. Folkebibliotekene er der livet leves. Her er bibliotekene en unik, og ikke minst åpenbar arena for samarbeid, både på tvers i kommunen, mellom helsestasjon, ungdomsklubb, frivillighetssentral, kulturskole, eldresenter også videre, men også med andre organisasjoner, lag og foreninger. Det betyr for eksempel at man må se til folkebibliotekene for gode tiltak rettet mot helsestasjonen og barnehagen for å få til leseglede for foreldre og barn.

En del bibliotek har mangelfulle samlinger og det er i dag ikke selvsagt at et bibliotek kan tilby et godt digitalt innhold på de plattformene befolkningen bruker. Uten en digital tilstedeværelse vil ikke bibliotekene kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. Det er særlig problematisk at det er opp til forlagene å bestemme hvilke titler bibliotek skal kunne tilby av e-bøker/lydbøker, samt at kostnadsnivået som følge av dagens modell er for høyt. Videre er det en utfordring at bibliotekene ikke nødvendigvis har det økonomiske handlingsrommet til å kunne tilby digitale lokalaviser og tidsskrifter.

Vi vet at en av de største utfordringene for dagens folkebibliotek er knyttet til kommuneøkonomi. For at bibliotekene skal oppleves som tilgjengelig, relevante og interessante, trenger de ressurser til personal og medier. Det er derfor helt nødvendig med en strategi som forplikter, også på et regionalt og kommunalt nivå.

Manglende satsning på skolebibliotek

Kvaliteten på skolebibliotekene, særlig i grunnskolen er svært varierende. I 2018 hadde Osloskolen tilbud til sine elever om mer enn 11 skolebibliotekartimer pr uke, mens skolene i Troms kun hadde tilbud om en halvtime. Dette var før Oslo innførte skolebibliotekstandarden for Osloskolen, som i dag anbefaler åpent og bemannet bibliotek gjennom hele skoletiden. I videregående opplæring sank andelen fagutdannede bibliotekarer fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018.

Det er problematisk at det ikke er lovfestet at skolebiblioteket må ligge på skolen. Et skolebibliotek er noe annet enn et folkebibliotek. Et skolebibliotek er en ressurs både for elever og lærere, men også for skolemiljøet, og skolebiblioteket er spesialisert og tilrettelagt for skolens og elevenes behov. Samtidig er det ikke nok å forplikte skolen til og ha et skolebibliotek alene, så lenge skolebibliotekaren og fagkompetansen uteblir. Manglende satsing og forståelse for skolebibliotek gir svært ulik kvalitet på skolebibliotekene, noe som har en klar sammenheng med leselyst.

Kompetanse

Dersom en skal lykkes med å strategien, må det satses på kompetanse. Dette gjelder særlig for skolebibliotekene i grunnskolen, hvor det er langt mellom de fagutdannede bibliotekarene. Men også i kommune-Norge er det flere kommuner uten bibliotekfaglig kompetanse, dette til tross for kompetansekravet i lov om folkebibliotek. I tillegg gjør den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidete mandat og satsningen på skolebibliotek at det er behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Bibliotekarkompetanse er en selvsagt kjernekompetanse i alle bibliotek, uavhengig av sektor, og det må strategien reflektere.

2.     Hva vil være de tre viktigste målgruppene for strategien?

Barn, ungdom og voksne

Alle trenger lesende forbilder, uansett alder. Vi vet at lesing er som en muskel, og for at man skal huske på lesingen er det essensielt at man er omgitt av litteratur og lesing. Dette er ikke en selvfølge i det enkelte hjem, og derfor er vi helt avhengig av gode og tilgjengelige folke- og skolebibliotek. Det er viktig at leselyststrategien ser på lesing i et livsløp, og at strategiens tiltak reflekterer dette.

  • Det må satses på tidlig innsats hvor målgruppen er de minste barna og deres foreldre.
  • Det må satses på elever gjennom hele skoleløpet.
  • Det må satses på å gjøre lesing interessant for ikke-lesere og at lesing fortsetter å være tilgjengelig for de som leser. Tilgang på tilrettelagt litteratur og litteratur på eget språk for minoriteter og fremmedspråklige hører inn under dette.

3.     Hva bør de tre viktigste tiltakene i strategien være?

Ressurser og tilgang

  • Folkebiblioteket må være en bærebjelke i strategien og må sikres ressurser til å kunne gjennomføre tiltak.

Skolebibliotek

  • Det må innføres en nasjonal skolebibliotekstandard.
  • Forsøksordningen med innkjøpsordning til skolebibliotek må gjøres permanent. Ordningen bør i tillegg utvides fra 200 til 500 fysiske sett, og 250 digitale lisenser for e-bøker.

Kompetanseløft

Det er behov for et statlig kompetanseprogram for etter- og videreutdanningen av bibliotekansatte. Særlig skolebibliotek og folkebibliotek uten bibliotekfaglig kompetanse må både forpliktes og stimuleres til å tilby etter- og videreutdanningen for sine bibliotekansatte.

  • Statlige midler til kompetansehevendetiltak i regi av fylkesbiblioteket.
  • Forplikte og stimulere til etter- og videreutdanning i skolebibliotekkunnskap ved Universitetet i Agder og videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet.
  • Antall studieplasser ved Universitetet i Agder må økes for å møte behovet for skolebibliotekarer, og eksisterende videreutdanningsprogrammer som videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved Høgskolen i Innlandet må tilbys på permanent basis.

4.     Har dere gode eksempler på hva som bidrar til leselyst?

Bredde i utvalget og tilgjengelighet er viktig for å stimulere til leselyst. Litteratur er som mat, noen ganger må man smake på ganske mye man ikke liker før en finner sine favoritter.

  • Flere bibliotek har som biblioteket i Øvre Eiker en egen bokbamse ansatt. Bokbamsen representerer en systematisk satsning på lesing for barn 0-6 år.
  • sommerles er en digital lesekampanje for 1.-7. klasse, fra 1. juni til 31. august, og er kanskje en av de mest vellykka lesekampanjene rettet mot barn.
  • Åpne, gratis og lavterskel arrangement som språkkaféer, lytt og strikk, avismorgen for seniorer og lesesirkler
  • Hele Rogaland leser, et litteraturformidlingsprosjekt som skal gi befolkningen i Rogaland en felles leseopplevelse.
  • Superlåner ved Bergen Offentlige bibliotek, hvor alle førsteklassinger inviteres til å delta.
  • Lesedugnad og forfatterbesøk ved Bodin videregående skole i Bodø i regi av skolebiblioteket. Med tre fagutdannede skolebibliotekarer som inkluderes som en del av det pedagogiske tilbudet i skolen, er det mulig for skolen å tilby elevene et godt skolebibliotektilbud.

5.     Er det andre viktige områder vi må huske på?

Kommunalt planarbeid

I mindre kommuner er det ofte få ressurser å sette av til planarbeid, spesielt gjelder dette for ikke-lovpålagte planer for mindre kommunale områder som bibliotekplan, plan for skolebibliotek eller en ren lokal og/eller regional leselyststrategi. Strategien bør ha tiltak som både fordrer forankring i lokale planer, samt tilrettelegger for at flere kan utvikle gode planer. Det siste kan for eksempel gjøres gjennom nasjonale veiledere eller lignende.

Statistikk for skolebibliotek

Tilgangen til statistikk om skolebibliotek har vært og er svært mangelfull. Dette til tross for at det ved en rekke anledninger, blant annet i lesestrategien fra 2005 Gi rom for lesing, har vært pekt på behov for å iverksette en landsomfattende undersøkelse om skolebibliotek som både dekker grunnskolen og videregående opplæring. Med overføring av skolebibliotekstatistikken til Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) har ikke tallgrunnlaget gitt bedre tilgjengelig statistikk, tvert imot, og det er i dag ingen som har et offentlig ansvar for å føre skolebibliotekstatistikk for den videregående skolen. Det er et prekært behov for bedre statistikkinnhøstingen som omfatter alle aspekter ved virksomheten. Dette er essensielt for både å kunne sette inn målrettede tiltak, samt gjøre det mulig å måle effekten av tiltakene på både kort og lang sikt.

26. mai 2023

Bibliotekarforbundets innspill til NOU2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1700 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet viser til høringsbrev i forbindelse med NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale, og takker for muligheten til å gi innspill. Bibliotekarforbundet vil starte med å berømme Ytringskommisjonen for et stort og viktig arbeid med å utrede rammene for ytringsfriheten i dagens samfunn. Det er liten tvil om at mye har skjedd siden forrige ytringsfrihetskommisjon leverte sin utredning i 1999.

Selv om utredningen er omfattende, og i all hovedsak god, står det overraskende lite om bibliotek. Dette til tross for at biblioteket er en av de viktigste arenaene for informasjon, veiledning, formidling og samtale/debatt. Biblioteklovens formålsparagraf gir bibliotekene et tydelig ytringsfrihetsoppdrag, både med tanke på å arbeide for kunnskap om ytringsfrihet, gjennom å legge til rette for en bred deltakelse i den offentlige debatten, gjennom leselysttiltak og bedre lesekompetanse og som møteplass. I tillegg er bibliotekene en av våre mest besøkte institusjoner med ansatte som har en utstrakt kontakt med både innbyggere, frivillige organisasjoner og andre samarbeidspartnere og som evner å nå ut til hele befolkningen. Både biblioteket og bibliotekarer som profesjon, nyter stor tillit i befolkningen.

Bibliotekarforbundet vil i det følgende komme med noen generelle betraktninger om biblioteket og bibliotekarens rolle sett i lys av ytringsfrihet. I tillegg kommenterer vi enkelt kapitler og anbefalinger hvor biblioteket har eller burde ha en naturlig rolle.

Bibliotek og ytringsfrihet

Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Biblioteket og bibliotekaren spiller derfor en unik rolle for å sikre informasjon, kunnskap og livslang læring til hele befolkningen. Krig og kriser, pandemi og en mer polarisert debatt understreker behovet for bibliotekarers kompetanse. Her er både bredden og spesialiseringen i biblioteksektoren viktig, noe som vil si at folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek er like vesentlig både hver for seg og sett i sammenheng. Bibliotekarer og bibliotekene er gode litteraturformidlere og leselystmotivatorer, og er viktige bidrag for å sikre at kompetansen som tilegnes skjer ved hjelp av korrekt kildebruk og god kildekritikk. Bibliotekene skal være en kilde til informasjon og kunnskap.

Folkebiblioteket skal være en aktiv del av kommunens tilbud og vil i sitt tilbud og mandat operere tverrsektorielt. Gode eksempler på oppgaver hvor det er helt naturlig at biblioteket har en aktiv rolle er integrering, arbeidet med bærekraftsmålene, beredskapsarbeid, leksehjelp, samarbeid med frivilligheten, datahjelp til eldre o.l. Samtidig har biblioteket en helt særegen rolle på grunn av sin lovpålagte uavhengighet. I formålsparagrafen heter det at biblioteket skal være en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt, som i sitt tilbud til barn og voksne skal legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet.

Bibliotekene er gitt et særskilt ansvar for å være en arena for ytringsfrihet i norsk lov, jamfør infrastrukturkravet, og som leder for biblioteket har biblioteksjefen et særskilt ansvar. Biblioteksjefen har som oppgave å stimulere til debatt og ytringsfrihet, og er lovpålagt å slippe til meninger som kan oppfattes som kontroversielle. Samtidig må man ha med seg at bibliotekene er den eneste felles, fysiske møteplassen som er gratis tilgjengelig for alle. Denne møteplassen som biblioteket representerer i lokalsamfunnet er et et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon.

Fremfor å bruke noen få bibliotekarers interne diskusjon i en facebook-gruppe om hvorvidt man arrangere egne Harry Potter arrangement på biblioteket som eksempel på  «cancel culture» i Norge, 6.7.4 Kanselleringskultur (s. 102) , ville det vært interessant om kommisjonen hadde drøftet bibliotekets ansvar som en del av ytringsfrihetens infrastruktur. Hvordan balansere bibliotekets særskilte ansvar for å legge til rette for samtale og debatt opp mot den viktige møteplassfunskjonen? I tillegg hadde det, sett i lys av erfaringer fra en rekke bibliotek, vært interessant med en drøftelse fra kommisjonen rundt øvelsen biblioteksjefer i folkebibliotek står i ved at biblioteket er en uavhengig arena hvor biblioteksjefen har en redaktørrolle samtidig som det er eid av kommunene.

Skolebiblioteket og ytringsfrihet

Dagens læreplaner vektlegger kildekompetanse og kritisk lesing. Forskningen viser at skolebiblioteket har en vesentlig effekt på elevenes prestasjonsnivå. Skolebibliotekets virksomhet dreier seg både om informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever. Fagfornyelsen og de nye lærerplanene understreker behovet for et godt skolebibliotek med en kompetent skolebibliotekar.

En stor utfordring med dagens situasjon er at skolebibliotektilbudet er svært ulikt fra skole til skole og kommune til kommune. I dag mangler hver tiende grunnskole et skolebibliotek og det er langt mellom de fagutdannede bibliotekarene. I videregående opplæring har andelen fagutdannede bibliotekarer falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018.  Å forplikte skolen til å ha et skolebibliotek alene er ikke nok så lenge skolebibliotekaren og fagkompetansen uteblir.

Bibliotekarforbundet ønsker at Regjeringen bruker skolebibliotek som et virkemiddel i utdanningen. Skolebibliotekene gir viktige bidrag i utviklingen av elevenes forståelse av demokrati og ytringsfrihet, i tillegg til å utvikle kritisk tenkning og digital dømmekraft. Viktige virkemidler for å sikre et godt og likeverdig skolebibliotek tilbud, er fagutdannede skolebibliotekarer. Utdanningsdirektoratets tilskudd til utvikling av skolebibliotek har vært et viktig bidrag til styrking av skolebibliotekene og bør videreføres med formål om at tilskuddet kan brukes til tiltak som styrker arbeidet med informasjonssøk og kildebruk, i tillegg til lesestimulering.

Kapittel 9 Desinformasjon og feilinformasjon

Dagens samfunn krever at befolkningen har god digital kompetanse og god digital dømmekraft for å kunne navigere ulike kanaler, ta til seg informasjon, utvise kildekritikk og lignende. Her er kommisjonens rapport tydelig på behovet for opplæring.

Bibliotekene er viktige arenaer for å hindre digitalt utenforskap og for å utvikle den digitale dømmekraften i befolkningen. Biblioteket og bibliotekaren spiller en unik rolle for å sikre informasjon, kunnskap og livslang læring til hele befolkningen.

Under kap. 9.10.2 (s.183) anbefaler kommisjonen også «opplæringstiltak for å gjøre den voksne og eldre befolkningen bedre til å navigere i den digitale informasjonsflommen», og at kursing for eksempel kan gjøres i regi av bibliotekene. Dette støtter Bibliotekarforbundet opp om. Men ønsker å legge til at også i skoleverket er digitale ferdigheter viktige innsatsområder gjennom læreplanene, Kunnskapsløftet 2020. Der gis det tydelige rammer og føringer for at skolen skal arbeide med kritisk tenkning og refleksjon, utvikle respekt for vitenskap og for utvikling av dømmekraft.

Bibliotekarforbundet støtter kommisjonens anbefaling om å styrke arbeidet med faktasjekk i skolen i kap 9.10.6 (s.184) og synes tanken om en egen “Skolesekk for ytringsfrihet”, nærmere beskrevet i kap 6.8.2.2 (s. 107) kan være effektfullt. Men Bibliotekarforbundet vil påpeke at et slikt arbeid må skje i samarbeid med skolebibliotekene. En faktasjekk-tjeneste som ble drevet av bibliotekarer og bibliotekarstudenter på 2000-tallet var “Biblioteksvar”. Faktasjekk ble utført via e-post og chat til brukerne som hovedsakelig var ungdom. Tjenesten la vekt på å vise til kilder, digitalt eller trykt, for å øke den digitale kompetansen. Bibliotekarforbundet ønsker at Regjeringen vurderer liknende tiltak.

Den teknologiske utviklingen, folkebibliotekenes utvidede mandat, og satsingen på skolebibliotek gjør at det er stort behov for å videreutvikle bibliotekarkompetansen. Det er derfor viktig at flest mulig bibliotekansatte får tilbud om kompetanseutvikling for blant annet bedre å kunne veilede i spørsmål om ytringsfrihet, deltakelse i offentlig debatt og kildekritikk. Behovet for kompetanseutvikling er tidligere understreket i både St.meld. nr. 23 (2008-2009), Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 og Nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023.

Kapittel 12 Frie medier og frie ytringer

Den eneste konkrete anbefalingen fra kommisjonen som spesifikt omhandler bibliotek er «Bedre tilgang til journalistikk i bibliotekene», kap. 12.7.3. (s. 264). Bibliotekarforbundet støtter forslaget, og mener det er viktig for ytringsfriheten at alle sikres tilgang til fri journalistikk. Tjenesten PressReader gir i dag tilgang til enkelte norske, og en rekke internasjonale aviser og magasiner. Dette er gratis via biblioteket. Det vil være en styrke for opplysningsarbeidet og ytringsfriheten dersom man sikrer tilgang til flere aviser, tidsskrifter og magasiner slik kommisjonen foreslår. Bibliotekarforbundet anbefaler å utvide tilbudet til digitalt innhold rettet mot flere norske medier. Nasjonale lisenser vil gi likt tilbud i hele landet gjennom folkebibliotekene, og det gjør administrasjonen enklere. En slik ordning bør finansieres via egen post på Nasjonalbudsjettet.

Kapittel 14 Ytringsfrihet i kunsten

Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom flere roller og en av dem er kulturformidler. Enger-utvalget som slo fast at et levende kulturliv er en forutsetning for et levende demokrati og for ivaretakelse av ytringsfriheten. Den peker på svak infrastruktur for det offentliges arbeid med planmessig styrking og ivaretakelse av kulturlivet.

Kommisjonen skriver godt om kunst og kultur, men oppmerksomhet om bibliotekene som en brikke i det lokale kulturlivet og litteraturen savnes. Bibliotekarforbundet mener at alle folke- og skolebibliotek bør inkluderes i arbeidet med ytringsfriheten innen kunst og kultur.  Leselyst-satsning er demokratibygging og kan brukes som arenaer for utøvelse av ytringsfrihet, og det bør skje i samarbeid med bibliotekene. Et annet konkret tiltak som allerede fungerer, er innkjøpsordningene i regi av Kulturrådet som gir bibliotekene tilvekst av norsk litteratur. Bibliotekarforbundet ønsker at innkjøpsordningen styrkes.

Bibliotekarforbundet støtter kommisjonens vurdering om at friby-ordningen bør styrkes ytterligere, slik det er foreslått under kap. 14.8.5 (s. 300). Flere norske folkebibliotek er med å administrere friby-ordningen og er sammen med kommunen/byen vertskap for forfattere og journalister.

Kapittel 15 Ytringsfrihet i arbeidslivet

Bibliotekarforbundet vil i likhet med Unio berømme kommisjonen for å ta med ytringsfrihet i arbeidslivet som et eget kapittel. Bibliotekarforbundet stiller seg bak Unios omfattende høringssvar tilknyttet dette kapittelet.

16. januar 2023

2022

Bibliotekarforbundets innspill til høring om forslag til ny boklov

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1700 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet viser til høringsbrev om forslag til ny boklov, og takker for muligheten til å gi innspill. Høringsinstanser er bedt om å gi tilbakemelding på lovens virkeområde, fastprisperiode, inntektsfordeling mellom forhandlerledd og leverandør.

Bibliotekarforbundet stiller seg bak intensjon i lovforslaget om å sikre mangfoldet og bredden av norsk litteratur på bokmål, nynorsk og de samiske språkene. En boklov er et viktig bidrag til balanse mellom aktørene i litteraturfeltet, og ikke minst til å sikre innbyggerne lik tilgang til litteratur i hele landet. Høringsnotatet har mange gode vurderinger og avgrensninger som vi støtter. For bibliotekfeltet er det særdeles viktig at bibliotekrabatten er foreslått videreført. Bibliotekene spiller er viktig rolle i arbeidet med å formidle norsk litteratur og nye norske forfatterstemmer. En videreføring av rabatten er avgjørende for å sikre bredden og aktualiteten i bibliotekenes boksamlinger og et bortfall av rabatten vil således få store konsekvenser for bibliotekenes utvalg.

En viktig innvending til høringsnotatet er knyttet til punkt 4.8.2.2 (side 39) hvor departementet skriver: “Det må inngås egne avtaler mellom partene om pris og utlånsmodell for utlån av digitale lydbøker i bibliotek.” Her mener vi at en minimumsmodell må reguleres i forskrift. Basert på tidligere erfaring med de største norske forlagene, tror vi ikke bibliotekene vil få reelle endringer i tilbudet uten at dette tas inn i forskrift. Vi ber derfor departementet gjøre en ny vurdering på dette punktet.

2. Definisjoner

Det kan være fornuftig å også definere hva en mener med bibliotek når det ikke spesifikt fremkommer av teksten. For eksempel:

«bibliotek: med bibliotek menes alle typer bibliotek, folkebibliotek, universitets- og høyskolebibliotek og skolebibliotek.”

3. Lovens virkeområde

Bibliotekarforbundet vil påpeke at det ikke blir riktig å si at det ikke eksisterer eksemplarsalgsmarked for vgs-bøker. Norske bibliotek kjøper en del svært dyre fagbøker for videregående opplæring, siden privatister har få andre muligheter til å skaffe seg nødvendig litteratur. Bibliotekarforbundet foreslår ikke at lærebøker for videregående skole skal med i bokloven, men vi ber departementet ta med seg problemstillingen og at det arbeides med andre tiltak som kan sikre utvalg, kvalitet og tilgjengelighet for slike lærebøker.

5. Fastpris på bøker

Når det gjelder lengden på fastprisperioden har ikke dette veldig stor påvirkning for bibliotek, og Bibliotekarforbundet ser på dette som først og fremst en avveining mellom lesere/bokhandlernes og forfatternes/forlagenes behov. Det viktigste for oss er at resultatet blir oversiktlig for kunder, bibliotek og øvrige aktører i bokmarkedet.

Til forskrift angående bibliotekrabatten vil Bibliotekarforbundet nok en gang understreke viktigheten av at denne blir videreført, minimum på dagens nivå (inntil 20 % rabatt i dagens Bokavtale). I arbeidet med forskrift ber vi departementet vurdere en økning av rabatten til inntil 25 % rabatt til bibliotek.

6. Plikt til å skaffe og levere papirbøker og e-bøker

Bibliotekarforbundet støtter departementet i at e-bøker er å anse som fullverdige bøker og at det ikke er noen grunn til å forskjellsbehandle e-bøker og fysiske bøker når det gjelder plikten til å levere bøker. Det er en prinsipiell avklaring at e-bøker og fysiske bøker er det samme, og dette må også gjelde for bruk i bibliotekene.

Under 4.2 Definisjoner står bibliotek definert som sluttkunde og det er dermed en leveringsplikt av e-bøker til bibliotek. Bibliotekarforbundet mener likevel at det er en fordel om bibliotek nevnes i §6 for å unngå uklarheter.

Dagens anbefalte modell for utlån av e-bøker og digitale lydbøker i folkebibliotekene har medført en stor og uoversiktlig kostnadsvekst for bibliotekene, og hva som til enhver tid er tilgjengelig litteratur digitalt fremstår som uoversiktlig for både bibliotekarene og lånerne. Her vil en likebehandling av e-bøker og fysiske bøker være av stor betydning.

Kulturrådets modell for e-bøker i innkjøpsordningen mener Bibliotekarforbundet kan være et godt utgangspunkt for en forskriftsfesting av en grunnmodell. Her er tilgangen på e-bøker behandlet på følgende måte: «Tilgangen til e-bøker gis som digitale lisenser gjennom fylkesbibliotekene. Én lisens tilsvarer én e-bok. E-boka kan bare lånes ut til én låner om gangen, og låneren må være registrert som låner i samme fylke som e-boka lånes ut fra.» I Kulturrådets ordning er lisensen tidsavgrenset til 5 år.

Selv om brorparten av aktiviteten i strømmetjenestene er høring av lydbøker, har strømmetjeneste også store samlinger av e-bøker. Bibliotekarforbundet mener det vil være fornuftig at strømmetjenestene også må tilby eksemplarsalg av e-bøker på samme måte som for digitale lydbøker.

7. Plikt til å tilby og levere digitale lydbøker

 Bibliotekarforbundet støtter departementets forslag om leveringsplikt for lydbøker og at den også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek.

Dette er en prinsipielt viktig endring som med på så sikre at bokloven harmonerer med §1 i Lov om folkebibliotek «(…) ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.» I praksis vil endringen få liten betydning med mindre det forskriftsfestes en grunnmodell for utlån. Dette fordi det i stor grad er pris og utlånsmodell som begrenser bibliotekenes tilgang. For å ta et eksempel så koster den siste e-boken til Jo Nesbø “Blodmåne” 449 kroner for en lisens med 10 utlån (44,90 kroner per utlån) og som lydbok koster tittelen 399 kroner for en lisens med 6 utlån (66,50 kroner per utlån).

For lesesvake elever, både i grunnskole og videregående opplæring, og voksne er lydbøker et svært viktig format og det er viktig for bibliotekene å kunne gi disse brukergruppene et godt tilbud av lydbøker. Som tidligere påpekt vil Kulturrådets modell for e-bøker i innkjøpsordningen, hvor biblioteket kjøper inn ett eksemplar som lånes ut til en låner av gangen for en gitt periode, være et godt utgangspunkt.

Bibliotekarforbundet vil også påpeke at leveringsplikten i høringsnotatet (4.8.2.2) er begrenset til folkebibliotek: «Departementet foreslår at leveringsplikten for lydbøker også skal gjelde for levering av lydbøker til folkebibliotek, på samme måte som for papirbøker.». Vi mener leveringsplikten bør gjelde alle bibliotek, særlig viktig er det at lydbøker er tilgjengelig for skolebibliotek og lesesvake elever i grunnskole og videregående opplæring.

Til slutt vil Bibliotekarforbundet nok en gang understreke at det er positivt at lovforslaget fremhever bibliotekenes viktige rolle. Det er et viktig grunnprinsipp at alle skal sikres lik tilgang til kunnskap og litteratur, også gjennom god tilgang til e-bøker og e-lydbøker.

18. november 2022

Bibliotekarforbundets innspill til Høring – Endringer i forskrift om bibliotekstatistikk

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1700 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet viser til høringsbrev om endringer i forskrift om bibliotekstatistikk, og takker for invitasjonen til å komme med innspill.

Noen generelle kommentarer om bibliotekstatistikk

Det er i dag en del utfordringer knyttet til innhenting og nytteverdien av dagens statistikk. Det brukes mye tid ute i bibliotekene på å samle inn statistikk. Denne statistikken er i liten grad tilgjengelig samlet i et tjenlig grensesnitt. Det er for eksempel ikke mulig å se utvikling over tid på nettsidene til Bibliotekutvikling i dag.

Digitalt innhold blir en stadig større del av bibliotekets tjenester og her er det store rom for forbedringer på hva som hentes inn av tallmateriale og hvordan dette presenteres. Kostnadene for digitalt innhold vokser, og hvor mye folkebibliotekene skal betale for digitalt innhold som e-bøker og e-lydbøker er et stort og uløst stridsspørsmål. Per i dag finnes det ingen samlet, nasjonal oversikt over hvor mye folkebibliotekene bruker på digitalt innhold. Det er en utfordring at en økende andel av mediebudsjettet mangler dokumentasjon på nasjonalt nivå, ikke bare for bibliotekene, men også ovenfor kommunen samt politikere både lokalt og nasjonalt.

Utlånstall og omløpshastighet er viktige parameter for folkebibliotek, men i dag samles det ikke inn tall for antall utlånte titler. Dette er verdifull informasjon om endringer i bredden i utvalget.

I mange sammenhenger vil det det være det totale utlånet av bøker (altså e-bøker + trykte bøker) som vil være interessert. Her bør en se på om ikke kan presentere tallene på en bedre måte enn i dag.

Kommentarer til høringen

Først og fremst vil Bibliotekarforbundet påpeke at vi støtter intensjonen bak forskriftsendringene, men beklager måten dette har blir håndtert på med tanke på statistikk for skolebibliotek i videregående skole. Bibliotekarforbundet er enig i delingen av skole- og folkebibliotekstatistikk mellom departementene, og det er liten tvil om at skolebibliotekstatistikk hører til under utdanning og ikke kultur. Men vi finner det kritikkverdig at Nasjonalbiblioteket har sluttet med statistikkinnhenting før forskriftsendringen er tredd i kraft. Og vi finner det kritikkverdig at det ikke er en løsning på plass for skolebibliotekstatistikken i videregående skole før denne forskriftsendringen sendes ut på høring. Vi vil innstendig be om at dette håndteres slik at vi ikke risikere år uten verdifullt tallmateriale fra bibliotek i videregående skole.

Som nevnt innledningsvis bruker bibliotekarene i dag mye tid på å samle inn dataene som skal rapporteres inn. Tallene som hentes ut fra biblioteksystemenes årsrapport tastes manuelt inn i rapporteringsverktøyet til Nasjonalbiblioteket (NB). Det er derfor gledelig at det i utkast til ny forskrift legges opp til at Nasjonalbiblioteket skal kunne gi bestemmelser om annen innhenting av statistikk enn ved utfylling av skjema. Dette er en endring som Bibliotekarforbundet støtter.

En slik endring fordrer at det er god kontakt med de ulike systemleverandørene (biblioteksystemleverandører og andre som Allbok, Bookbites, Filmbib, Filmoteket osv.) slik at tallene som leveres direkte til NB stemmer overens med tallene i lokale rapporter og at det blir enkelt for bibliotekene å kontrollere at tallene stemmer.

Bibliotekarforbundet ber departementet vurdere om tall som innhentes ved hjelp av mer automatiserte prosesser kan leveres kvartalsvis, slik at bibliotekstatistikken blir en levende statistikk også utenom når årsstatistikken presenteres.

Videre er det viktig å legge godt til rette for at andre (som Bibstat) kan nyttiggjøre seg av bibliotekstatistikken og dataene bør være åpent tilgjengelig for eksempel i Felles datakatalog.

12. juli 2022

Bibliotekarforbundets innspill til neste folkehelsemelding

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1800 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

I høringen «Innspill til neste folkehelsemelding» ber departementet om innspill på en rekke temaer knyttet til folkehelse. Bibliotekarforbundet ønsker å fokusere på to hovedtema: Psykisk helse og tilgang til kvalitetssikret helseinformasjon.

Psykisk helse

Bibliotekene har en unik posisjon som et lavterskeltilbud som er åpent for alle, uten kjøpepress. Det er en institusjon der man kan være og oppholde seg, bli underholdt og oppdatere seg, møte andre mennesker og sosialisere seg. Særlig viktig er bibliotekene for sårbare grupper som barn og eldre. Barn bruker biblioteket som et fristed, som en sosial arena og en møteplass. Eldre som har falt utenfor den digitale hverdagen bruker biblioteket til å holde kontakten med samfunnet, til å få hjelp med viktige tjenester og til å holde seg oppdatert.

Bibliotekarforbundet mener det er essensielt for å ivareta de sårbare gruppene at bibliotekarene har kapasitet til å prioritere tiltak rettet mot barn og eldre. Vi ser mange eksempler på kommuner som nedprioriterer og kutter bibliotektilbudet til et absolutt minimumsnivå. Den eneste taperen er kommunens egne sårbare grupper. Som en del av en folkehelsestrategi etterlyser vi fokus på psykisk helse og trivsel for de sårbare gruppene i samfunnet, gjennom å gi bibliotekene midler til å skape tilbud for dem. Som regjeringen selv skriver i Hurdalsplattformen: «Å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er viktig for å fremme den norske folkehelsen».

Helseinformasjon og Helsebiblioteket.no

For å sikre et likeverdig helsetilbud til befolkningen over hele landet, mener Bibliotekarforbundet at helsepersonell må ha lik tilgang til den nyeste forskningen. Regjeringens HelseOmsorg21-strategi legger opp til et kunnskapsløft og større krav til helsepersonell. Her forventes det at ikke bare universitetssykehus med store ressurser, men også sykehjem, hjemmetjenester og andre kommunale helsetjenester skal jobbe kunnskapsbasert. Kunnskapsressursene helsesektoren trenger bør derfor bli formidlet på et offentlig nettsted spesielt tilpasset målgruppen, slik som Helsebiblioteket.no. Med en slik løsning blir Helse-Norge mindre avhengig av varierende kommunale budsjetter.

Helsebiblioteket.no er en offentlig nettbasert kunnskapstjeneste som gir tilgang til internasjonale oppslagsverk, databaser, forskningsartikler og andre kunnskapsressurser innenfor medisin og helsefag. Informasjonen er oppdatert og kvalitetssikret og fritt tilgjengelig for alt helsepersonell i hele landet. Et bærende prinsipp er å formidle oppsummert kunnskap og fremme metodikken kunnskapsbasert praksis. Norske folkebibliotek kan registrere seg og få tilganger på lik linje med helseinstitusjoner. Mye av innholdet er også tilgjengelig for hele Norges befolkning. Dette gjør Helsebiblioteket.no til et unikt tilbud som ingen andre aktører tilbyr.

Helsebiblioteket.no har de siste årene blitt utsatt for kutt i tidsskriftpakker, lisenser og bemanning, og nødvendig videreutvikling av nettstedet er blitt utsatt. Kuttene rammer først og fremst personell i primærhelsetjenesten og sykehus som ikke er tilknyttet et universitet. De større institusjonene vil kunne ha økonomisk mulighet til å tegne egne abonnement og lisenser. Men slik individuelle løsninger medfører økte utgifter på et nasjonalt nivå. Manglende finansiering rammer dessuten befolkningens gratistilgang til kvalitetssikret kunnskap og helseinformasjon.

For å opprettholde og utvikle det unike tilbudet til Helsebiblioteket.no mener Bibliotekarforbundet det er nødvendig med en fullfinansiering av Helsebiblioteket.no over statsbudsjettet.

Helseinformasjon og folkehelse

DIFIs innbyggerundersøkelser viser at biblioteket er det offentlige tilbudet som skårer høyest på tillit. I et informasjonssamfunn der mange viser mistillit til informasjon, er det bruk for en aktør som har tillit hos innbyggerne til å levere kvalitetssikret og kunnskapsbasert informasjon. Uten kunnskap kan ikke innbyggerne ta kvalifiserte valg som påvirker blant annet kosthold og livsstilssykdommer.

Biblioteket når frem til sårbare grupper i samfunnet som har vanskelig for å få tak i informasjon på egenhånd. Dette gjelder både innvandrergrupper og eldre som faller utenfor når all informasjon er digitalt tilgjengelig, skjult i en virtuell labyrint. Bibliotekarer er stifinnere som bistår innbyggerne i å finne frem til kunnskapen de trenger, men nedprioriteringer og nedskjæringer gir ikke bibliotekarene rom til å utføre slike samfunnsoppdrag i 2022. Bibliotekenes budsjetter er skalerte for en annen tid med andre behov. Bibliotekarforbundet mener at et viktig ledd i en god folkehelse er å gi bibliotekarene anledning til å prioritere kunnskapsdeling.

Pandemi og offentlig helseinformasjon

Pandemien har tydelig vist bibliotekets rolle opp mot sårbare brukere. Nedstengingen førte til at barn og unge mistet et lavterskeltilbud og arena for å treffe venner, og eldre ble isolert i sine hjem uten tilgang til digital informasjon. Det er et klasseskille i samfunnet, der de som behersker de digitale tjenestene står langt sterkere.

Bibliotekarforbundet mener videre at bibliotekene og bibliotekarene har en unik posisjon til å nå frem med offentlig helseinformasjon. I Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 står det:

«Folkebibliotekene fungerer særlig som drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. Bibliotekene nyter høy tillit både i innvandrerbefolkningen og befolkningen generelt. (…) Bibliotekene kan bygge videre på dette og i samarbeid med andre aktører utvikle nye tilbud, som utnytter bibliotekets potensial på dette området i enda større grad.»

Pandemien viste at det var vanskelig å nå frem med offentlig helseinformasjon om smitteverntiltak og vaksinering, særlig til innvandrergruppene. Bibliotekarforbundet mener at det offentlige kunne brukt bibliotekenes tillit og kontakt med blant annet innvandrerbefolkningen til å formidle informasjon i langt høyere grad, og etterlyser at bibliotekene er en naturlig del av beredskapsplanleggingen.

12. april 2022

2021

Bibliotekarforbundets innspill til høring om forslag til ny opplæringslov og endringer i friskoleloven

Bibliotekarforbundet er bibliotekarenes eget fagforbund med rundt 1800 medlemmer over hele landet. Vi organiserer bibliotekarer i både kommunal, statlig og privat sektor, i tillegg til bibliotekarstudenter.

Bibliotekarforbundet (BF) har fulgt arbeidet med ny opplæringslov tett, og vil i det følgende gi innspill til forslag til ny § 15-5 Skolebibliotek.

Slik Kunnskapsdepartementets forslag foreligger nå videreføres i all hovedsak dagens situasjon. Vi mener imidlertid at fagfornyelsen, hvor blant annet kildekritikk og informasjonskompetanse vektlegges som en del av kjerneelementene, viser behov for ytterligere styrking av skolebibliotekarens og skolebibliotekets stilling. Vi håper den nye loven kan bidra til dette arbeidet.

Departementet viser til at i Spørsmål til Skole-Norge våren 2020 svarte ni av ti skoler, både grunnskoler og videregående skoler, at de hadde et skolebibliotek. BF vet at skolebibliotektilbudet i Norge er av svært varierende kvalitet i dag, og mange steder består ikke skolebiblioteket av mer enn et rom med bøker. En ny opplæringslov bør sikre elevene et godt og mer likeverdig skolebibliotektilbud.

Bibliotekarforbundet er glad for at departementet har foreslått å beholde ordet skolebibliotek og at dagens forskriftstekst tas inn som en del av lovverket.  Men å forplikte skolen til å ha et skolebibliotek alene er ikke nok så lenge skolebibliotekaren og fagkompetansen uteblir. Heller ikke dagens lovverk begrunner skolebibliotekaren som en del av skolens pedagogiske virksomhet. Uten en slik begrunnelse i lovverket, og uten at det sies noe om kvaliteten på tjenesten, vil dessverre tilbudet til den enkelte elev og lærer fortsatt være mer eller mindre vilkårlig.

Et godt skolebibliotektilbud er for viktig til at det kan overlates til budsjettsituasjonen ved den enkelte kommune, fylkeskommune og/ eller virksomhet ved rektor å avgjøre hva slags tilbud elevene får. All erfaring tilsier at det som ikke er lovpålagt fort blir en salderingspost, noe som har skapt store forskjeller rundt om i landet.

Bibliotekarforbundet foreslår derfor følgende endring i Opplæringsloven med forskrift:

Forslag til ny lovtekst:

Skolebibliotek
Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at elevene har tilgang til et skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa. Skolebiblioteket skal ligge på skolen, eller i nærområdet til skolen. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.

Forslag til ny forskrift:

  • Skolebibliotek kan unntaksvis utvikles gjennom avtalefesta samarbeid med andre bibliotek.
  • Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida og brukes aktivt i opplæringa på alle klassetrinn.
  • Skolebiblioteket skal være en kunnskaps- og læringsarena særskilt tilrettelagt for skolen, og være utstyrt i henhold til dette.
  • Skolebiblioteket skal være bemannet i skoletiden med personale med bibliotekfaglig utdanning.
  • Skolebibliotekaren skal samarbeide med lærerne om bruk av biblioteket i arbeidet med å styrke elevenes språklige utvikling, lesing, læring og informasjonskompetanse.
  • Det skal årlig settes av midler til kontinuerlig vekst og utvikling av skolebiblioteket og dets fysiske og digitale samlinger. Tjenestetilbudet ved skolebiblioteket skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuelt.
  • Skoleledelsen er ansvarlig for skolebibliotekets drift, kompetanse og utvikling.

Videre anbefaler BF at skolebibliotekarer skal regnes som en pedagogisk ressurs i henhold til lærertetthetsnormen.

Bibliotekarforbundet mener dette forslaget gir rom for lokale tilpasninger. Skolebibliotekets organisering, omfang og innhold kan slik tilrettelegges etter skolens størrelse og lokale forhold for å understøtte virksomheten.

Fagfornyelsen og skolebibliotekets rolle i skolen

Fagfornyelsen understreker behovet for et godt skolebibliotek med en kompetent skolebibliotekar. Fagfornyelsen og nye læreplaner legger vekt på at elevene skal kunne vurdere ulike kilder og tenke kritisk. Den kritiske refleksjonen skal bygge på fagkunnskap. Dette utdypes i Overordnet del, og bygger på følgende definisjon av kompetansebegrepet:
«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»[1]

I den nye læreplanen defineres dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. En slik fordypning krever tilgang til litteratur og informasjon, i tillegg til kildekritiske evner. Skolebibliotekaren formidler kilder og er en ressurs i skolemiljøet som kan se sammenhengen mellom fag og kunnskapsområder. Bibliotekarens kompetanse vil være nyttig både for elever og lærere for å oppnå dybdelæring.

For å oppnå det overnevnte er det viktig at alle elever har et skolebibliotek på eller i umiddelbar nærhet av skolen, med en fagutdannet skolebibliotekar. Dette for å sikre at elevene får den beste opplæringen de kan få.

Opplæringsutvalget

I NOU 2019: 23 Ny Opplæringslov peker opplæringsutvalget på hvordan biblioteket kan bidra til å gi elevene historisk og kulturell innsikt, bidra til kritisk sans i dagens kunnskapssamfunn, lære elever kildekritikk og god bruk av digital teknologi. Det henvises til undersøkelser som viser at aktiv bruk av skolebibliotek kan være positivt for elevenes leseferdigheter. Utvalget peker også på at en kompetent skolebibliotekar i større grad enn enkeltlærere kan finne frem til tilpasset litteratur som kan stimulere til leselyst hos den enkelte elev, samt spille en sentral rolle for å gjøre elever til mer bevisste og ansvarlige digitale brukere. (kap. 42.4 Bibliotek)

Skolebibliotekets og skolebibliotekarens verdi

Skolebibliotek er et veletablert begrep i forskning og utdanning, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen viser at skolebiblioteket har en vesentlig effekt på elevenes prestasjonsnivå.  En forsknings- og kunnskapsoversikt for skolebibliotek viser at ansatte med kompetanse og samarbeid mellom lærer og bibliotek har stor innvirkning på elevenes prestasjonsnivå. Skolebibliotekets virksomhet dreier seg både om informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever. [2]

Ved å tilby aktuelle bibliotektjenester er bibliotekaren en ressurs og en medspiller i skolens arbeid med å skape et godt læringsmiljø. Biblioteket som fysisk rom for læring fyller behovet for ulike arbeidsmetoder, der bibliotekaren er fysisk til stede som veileder. Bibliotekets samling av medier og digitale kilder formidles og tilpasses den enkelte elevs forutsetning og behov. Dette gir gode rammer for læring.

Et skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek, og er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov og har muligheten til å bistå lærerne i å tilrettelegge undervisningen. I tillegg til å være en læringsarena er skolebiblioteket også en viktig ressurs for skolemiljøet. Et folkebibliotek har derimot ikke det samme mandatet og den samme kompetansen og ressursene. Både fordi folkebiblioteket ikke spesifikt jobber med elevene og lærerne til undervisningens beste, men også fordi de ikke på samme måte som en skolebibliotekar er forpliktet til å sette seg inn i læreplaner.

I NOU 2019:25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring understreker Liedutvalget at det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, som dekker bredden i oppgavene som skal utføres på en faglig forsvarlig måte. Dette gjelder både lærere og andre som har oppgaver med pedagogisk innhold, kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisning, norsk språkopplæring, sosialpedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og skolebibliotekarer og yrkes- og utdanningsrådgiving. (kap. 9, s. 144)

Pisa 2018 og lesing

PISA 2018 viser at flere elever enn før kun leser når de må. Undersøkelsen viser videre at dagens femtenåringer gjør det dårligere i lesing enn for fire år siden, og at så mange som 1 av 5 norske elever presterer under nivå 2 i lesing. Det siste vil si at de betegnes som lavt presterende elever og at de er under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv.[3]

I de grunnleggende ferdighetene for norskfaget står det følgende om lesing:
«Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.»[4]

For å skape leseglede må lærere og bibliotekarer samarbeide.

Avslutning

Bibliotekarforbundet støtter departementets forslag om å implementere dagens forskrift om skolebibliotek i ny opplæringslov. Vi vil samtidig understreke behovet for en styrking av kravene til skolebiblioteket og skolebibliotekarens kompetanse for å oppnå et mer likeverdig tilbud for elever og lærere. Fagfornyelsen stiller, slik vi ser det, høyere krav til skolebibliotekarens utdanning og fordrer at skolebiblioteket er integrert i skolens øvrige pedagogiske arbeid, noe som krever sterkere føringer for skolebibliotekets kvaliteter, innhold og drift. BF har derfor valgt å foreslå punkter til en ny forskrift som vil kunne ivareta dette behovet.

20. desember 2021

[1] https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?kode=nor01-06&lang=nob

[2] Gärdén, Cecilia. Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kungliga biblioteket 2017.

[3] https://www.udir.no/contentassets/2a429fb8627c4615883bf9d884ebf16d/kortrapport-pisa-2018.pdf

[4] https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/fagets-relevans-og-verdier

Høringssvar Forslag til endringer i egenbetalingsforskriften

BF ser at høringsnotatet hevder at forslaget til endring i egenbetalingsforskriften ikke svekker gratisprinsippet, men BF har liten tro på at dette. ABE-reformen har svekket de økonomiske rammer til universiteter og høyskoler gjennom mange år. BF frykter at institusjonene vil benytte seg av kreativitet for å øke inntjening. BF frykter at endring av egenbetaling blir en ny inntektskilde for universitets- og høgskolesektoren.

BF støtter behovet for et klarere regelverk når institusjonene hevder dagens regler er vanskelig å forstå og praktisere. Men det er fullt mulig å lage et regelverk som er tydeligere og enklere enn dagens uten å åpne for egenbetaling.

BF er enige i situasjonsbeskrivelsen i høringsnotatet, men er uenige virkemidlene og løsningene som foreslås. Arbeidslivet i dag og i framtida har et økende behov for kompetanseheving blant annet gjennom etter- og videreutdanning. BF ønsker at de offentlige utdanningsinstitusjonene få tildelt et særskilt oppdrag for kompetanseheving innen profesjonsutdanningene hvor staten bevilger øremerkede midler.

Dagens forskrift sikrer at egenbetaling innen private institusjoner som for statlige tilskudd skal komme studentene til gode. Dette prinsippet mener BF må bestå. Det skal ikke være mulig å ta ut overskudd. Dette er et like viktig prinsipp som selve gratisprinsippet.

Av høringsnotatet ser man at EU-direktiver kan skape problemer ved egenbetaling. Dette kan også løses ved å åpne for opptak og tilby kurs, etter- og videreutdanning til alle arbeidstakere og arbeidssøkere som er kvalifisert, uten krav om egenbetaling.

BF tror at økt egenbetaling for etter- og videreutdanning vil skape et uheldig skille mellom arbeidstakere og arbeidssøkere. For arbeidssøkere kan terskelen bli for høy dersom kompetanseheving koster betydelige summer. For arbeidstakere frykter vi økende forskjeller mellom de som har betalingsvillige arbeidsgivere og de som ikke har det. Som fagforening med medlemmer i offentlig sektor erfarer vi at mange kommuner og fylker har liten vilje til kompetansehevende tiltak. Begrunnelsen er ofte generell svak økonomi derfor blir lovpålagt kursing prioritert. Andre nødvendige kompetansehevende tiltak blir eventuelt finansiert av den enkelte og av og til med økonomisk støtte fra fagforeningen. BF ser for seg at egenbetaling skal skape større forskjeller mellom arbeidstakere. I tillegg ser vi problemer med de som står utenfor arbeidsmarkedet.

Arbeidssøkende med arbeidspraksis mangler en betalende arbeidsgiver og en egenbetaling stenge dem ute fra tilbud om etter- og videreutdanning. BF frykter denne gruppen vil falle utenfor. Men dette kan også åpne nye marked for utdanningsinstitusjonene dersom NAV betaler for nødvendig utdanning som et kvalifiseringstiltak. BF ønsker at øremerkede midler til slike tiltak.

BF er enige med at det er lite hensiktsmessig å utvikle egne undervisning dersom ordinært program er dekkende for arbeidslivets behov. Men det er nettopp her BF frykter uthulingen av dagens gratisprinsipp. Når ordinære utdanningsløp i større grad enn i dag blir tilbud mot betaling som forslaget til ny forskrift åpner for. Derfor ønsker BF, som et eksempel, at poenggivende utdanning etter Egenbetalingsforskriften § 3-2 første ledd bokstav b) skal finansieres over statsbudsjettet eller via en tilskuddsordning, altså ikke finansieres med egenbetaling. Disse utdanningene er allerede utviklet og krever noe tilpasning for arbeidstakere, så det er derfor urimelig at institusjonene skal tjene penger på dette, en mindre kompensasjon bør være tilstrekkelig.

Avslutningsvis understrekes at BF er enige i at arbeidslivet trenger skreddersydde utdanningsopplegg for arbeidstakere, men er uenige i at dette skal finansieres gjennom egenbetaling. BF ser at mange innen offentlig sektor sannsynligvis vil havne utenfor en slik ordning grunnet svar økonomi og de berømte prioriteringer. Arbeidssøkende er også en gruppe BF frykter vil falle utenfor.

BF vil derfor legge til et nytt forslag: Hva om UH-sektor, arbeidsgivere og fagforeninger sammen kartlegger kunnskapsbehov som resulterer i en skisse til kompetanseheving for å utfordre de offentlige utdanningsinstitusjoner til å tilby kurs, etter- og videreutdanninger hvor finansieringen blir gitt over budsjett. Slik vil all kompetanseheving og utdanningen følge gratisprinsippet og alle arbeidstakere og arbeidssøkere kan delta.

Blant de tre forslagene til løsning i høringsnotatet er alternativ 2 å foretrekke. Dette vil sette grenser for institusjonene og det tror BF er nødvendig. BF ser til trepartsmodellen i norsk arbeidsliv og anbefaler partene i arbeidslivet med staten i spisen å etablere en permanent ordning for økonomisk støtte til egenbetaling.

Alternativ 3 er departementets favoritt begrunnes slik «Dette alternativet vil også bidra til at arbeidstakere og arbeidsgivere, ikke staten, tar ansvaret for kostnader til kompetanseutvikling som arbeidslivet har behov for.» (s.18-19). Utsagnet viser med klarhet hva BF frykter, at det skapes forskjeller i arbeidsmarkedet som ikke tjener arbeidsmarkedets interesser totalt sett. BF frykter at mange arbeidstakere i offentlig sektor vil være utenfor ordningen av økonomiske grunner. Det betyr at det private næringsliv vil kunne styrke arbeidstakeres kompetansen, og vil være en attraktiv arbeidsgiver. Av erfaring er det vanskelig å se kompetanse som en gevinst innen offentlige virksomheter. Dersom offentlig virksomheter mangler mulighetene til å henge med vil dette til syvende og sist gå utover det private næringsliv. Mange offentlige tilbud, tjenester og virksomheter gir bistand til det private næringsliv. BF mener det er feil at Staten skal skyve ansvaret over til markedet og at kompetanseheving skal bli et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver alene.

27. juli 2021

Bibliotekarforbundets innspill til representantforslag om ny nasjonal leselyststrategi

Bibliotekarforbundet viser til Representantforslag 75 S (2020–2021) om å utarbeide en ny nasjonal leselyststrategi.

Bibliotekarforbundet vil uttrykke sin støtte til forslaget om en ny nasjonal leselyststrategi. Som fagforbund representerer vi en stor andel av de fagutdannede skolebibliotekarene i Norge. Som forslagsstillerne påpeker er det i dag et stort behov for å skape økt leselyst og å bedre leseferdigheter i skolen. Ifølge de siste PISA og PIRLS-undersøkelsen har norske barn fått svakere leseferdigheter de siste årene, og en av fem norske 15-åringer leser i dag så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og arbeidsliv.

Forskning viser at skolebibliotek med fagutdannede skolebibliotekarer og gode lokaler kan bidra til å øke leseferdighetene til elevene. [1]Skolebibliotekene er derfor en nøkkel til at flere kan lykkes i skolen. For å oppnå dette er det avgjørende at alle norske skoleelever sikres et likeverdig skolebibliotek-tilbud som kan fremme elevenes læring, leselyst og digitale ferdigheter (som kildekunnskap og kildekritikk). Fagutdannede skolebibliotekarer bidrar både til ferdighetsutvikling, sosial utjevning og personlig vekst, og de spiller en avgjørende rolle med tanke på å gjøre litteratur tilgjengelig for barn og unge, og å skape et fellesskap rundt lesning i skolen.

Bibliotekarforbundet vil derfor særlig understreke betydningen av forslag nr. 2: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om skolebibliotek, der de kommer med forslag om å pålegge kommunene en plan for skolebibliotek som sikrer at alle barn har jevnlig tilgang, også på egen hånd, til et skolebibliotek med en fagutdannet bibliotekar.» Det er gledelig at forslaget også bidrar til å understreke viktigheten av kompetansehevende tiltak. I vårt innspill til Statsbudsjettet 2022 har forbundet krevd at 6 millioner kroner settes av til ny tilskuddsordning for nettopp kompetansehevende tiltak i skolebibliotekene.

Behovet for en lesestrategi som involverer skolebibliotekene aktualiseres av at opplæringslovutvalget har foreslått å fjerne skolebibliotek fra lovgivningen. Dette skjer i en situasjon der skolebibliotekene allerede har en krevende ressurssituasjon. I dag mangler hver tiende grunnskole et skolebibliotek. I videregående opplæring har andelen fagutdannede bibliotekarer falt fra rundt 50 prosent i 2013 til i underkant av en femtedel i 2018. Dette skyldes i stor grad at skolebibliotekene finansieres gjennom kommunenes budsjetter. Når kommuneøkonomien er så stram som tilfellet er i dag, er det utfordrende å rekruttere, forbedre tjenestetilbudet, holde seg faglig oppdatert eller å drive med utviklingsarbeid. En strategi som også kan fastsette noen felles rammer rundt mediebudsjett, bemanning og åpningstider vil kunne sørge for et mer likeverdig skolebibliotek-tilbud og bidra til å styrke norske skoleelevers leseferdigheter i årene framover.

Januar 2021

[1] http://www.kb.se/Dokument/Nationell%20biblioteksstrategi/Skolbibliotekets%20roll_slutversion.pdf

2020

Bibliotekarforbundets innspill til regjeringens handlingsplan for bærekraftsmålene

Bibliotekarforbundet viser til Unios innspill til regjeringens handlingsplan for bærekraftsmålene, og vil med dette supplere med noen punkter som er spesifikke for biblioteksektoren og arbeid utført av fagutdannede bibliotekarer.

På lik linje med Unio vil vi understreke at alle mål og delmål har koblinger til arbeidslivet, hvor arbeidslivet og arbeidslivets parter utgjør en forutsetning for å nå målene. En omorganisering av arbeids- og samfunnsliv for å nå bærekraftsmålene fordrer slik sett at dette skjer innenfor rammene av partssamarbeidet.

Biblioteket som kilde til kunnskap, kompetanse og livslang læring

Bærekraftsmålenes høye ambisjoner og målenes kompleksitet forutsetter et solid kunnskapsgrunnlag og at dette kunnskapsgrunnlaget blir formidlet. Biblioteket og bibliotekaren spiller en unik rolle for å sikre informasjon, kunnskap og livslang læring til hele befolkningen. Her er både bredden og spesialiseringen i biblioteksektoren viktig, noe som vil si at folkebibliotek, skolebibliotek og fagbibliotek er like vesentlig både hver for seg og sett i sammenheng. Bibliotekarer og bibliotekene er et viktig bidrag for å sikre at kompetansen som tilegnes skjer ved hjelp av korrekt kildebruk og god kildekritikk.

  1. september 2019 lanserte Regjeringen en ny bibliotekstrategi: Nasjonal bibliotekstrategi 2020- 2023 – Rom for demokrati og dannelse. Den slår helt overordnet fast at bibliotekene er demokratihus som utgjør en viktig demokratisk infrastruktur og er en grunnstamme i demokratiet. Videre peker den på biblioteket som kunnskapsarena «der befolkningen skal ha tilgang til forskningen og kildene, og biblioteket skal bidra til utvikling av kritisk tenkning og digital dømmekraft i befolkningen». 

I innspillet til handlingsplanen beskriver Unio at sektorprinsippet i forvaltningen og silo-strukturen i akademia kan bli et hinder for å oppnå bærekraftsmålene. Bibliotekarforbundet ser biblioteksektoren som en del av løsningen. Tilgjengelighet av informasjon og kilder, som er gratis, vil kunne bygge bro mellom ulike fraksjoner, og slik unngår man en grobunn for at klimaskeptikeren blir majoriteten.

Som yrkesgruppe er bibliotekarer utdannet til å systematisere, vurdere og formidle informasjon. Dette er en kompetanse som vil være spesielt viktig i arbeidet med bærekraftsmålene. Her holder det ikke å fokusere på utdanningsløpet, vi må sikre at hele befolkningen har tilgang til god og kunnskapsbasert informasjon. WHO bruker begrepet infodemi/infodemic om den massive informasjonsflommen om koronaepidemien.  Det å formidle korrekt informasjon og å bekjempe infodemic, blir av WHO beskrevet som en av de viktigste oppgavene under dagens pandemi. Større samfunnsendringer krever en særlig bevissthet rundt denne problematikken.

Et annet konkret bidrag er bibliotekarer med spesialkompetanse i systematiske søk som sikrer et etterprøvbart og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag. Bibliotekarforbundet ser for seg at utformingen av tiltak vil trenge flere kunnskapsoppsummeringer med kvalitetsvurderinger.

Tillit til forskningen er viktig, og bibliotek i alle sektorer kan bidra med åpenhet rundt prosess og resultater og ikke minst tilgjengelighet. En slik åpenhet gir grobunn for legitimitet og tillit. Åpenhet i prosesser og kunnskapsgrunnlag er viktige for å skape samfunnsdebatt, engasjement og ikke minst legitimitet for tiltak som er nødvendige.

Bibliotekarforbundet ser gode leseferdigheter i befolkningen som en forutsetning. Visjonen om en verden hvor alle kan lese blir fremhevet i deklarasjonen Transforming our world : the 2030 Agenda for Sustainable Development. Her viser forskningen at skolebibliotekene spiller en sentral rolle. Biblioteket og bibliotekarene er også viktige bidrag for at målet om at elever og studenter skal få tilegne seg nødvendig kompetanse for å fremme bærekraftig utvikling gjennom korrekt kildebruk og god kildekritikk, og i utviklingen av digital dømmekraft med informasjonskompetente borgere, forskere og elever. Dette arbeidet understøttes av folkebibliotekene gjennom blant annet tilgang på og formidling av litteratur, språkkaféer og andre språkopplærings og integreringstiltak og lignende.

Biblioteket som kilde til bærekraftige byer og lokalsamfunn som jevner ut ulikheter

«Dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger tjenester, mens de beste bibliotekene bygger lokalsamfunn.» (David Lankes, professor og direktør ved University of South Carolina’s School of Information Science)

Biblioteket tilhører og er en sentral del av lokalsamfunnet. Biblioteket er åpent for alle og tilbyr viktige tjenester som hjelper mennesker og nabolag til å trives og vokse. Fra data og internettilgang, til leksehjelp og språkkaféer, til kildehjelp og litteraturformidling, så tilbyr bibliotekene viktige ressurser for å imøtekomme samfunnets behov. Bibliotekene i Norge er bygget på gratisprinsippet. Dette prinsippet sikrer ikke bare likest mulig tilgang til kunnskap og ressurser, men også tilgang på et være- og møtested utenfor hjemmet. Som møteplass i lokalsamfunnet og ved den enkelte læringsinstitusjon representerer biblioteket et fristed som bygger fellesskap, som sikrer tilgang på kultur og opplysning, og som spiller en sentral rolle i integrering, i opplæring og som serviceinstitusjon.

Gjennom samlingsutvikling og aktiv formidling bidrar bibliotekene til økt bevisstgjøring.  Flere bibliotek arrangerer folkeverksteder eller MakerSpaces, og er således en tjeneste hvor folk både kan lage egne ting og få ødelagte ting reparert. Noen bibliotek låner ut verktøy og sportsutstyr i tillegg til bøker og bidrar på den måten til sirkulærøkonomien. Biblioteket blir stedet som kobler mennesker med praktisk kunnskap til folk som trenger hjelp med ulike ting. Biblioteket har her gått foran i lang tid og viser vei inn i en ny tid hvor delingskultur blir mer relevant.

Folkebibliotekenes formål[1] viser at at biblioteket ikke bare er en viktig arena for måloppnåelse og formidling av bærekraftsmålene, men at bibliotekene i seg selv er bærekraftig.

I Regjeringens forslag til Statsbudsjettet 2021 anerkjenner Kulturdepartementet bibliotekenes nøkkelrolle med tanke på å oppnå FNs bærekraftsmål: «Bibliotekene befinner seg i skjæringspunktet mellom kultur, utdanning og livslang læring, folkehelse og sosialt arbeid. Med nærmere 26 mill. besøkende bare i folkebibliotekene, har bibliotekene en unik mulighet til å nå befolkningen med kunnskap om 2030-agendaen». 

Bibliotekarforbundet har i dette innspillet valgt å vektlegge biblioteket og bibliotekarens unike posisjon og kompetanse med tanke på både måloppnåelse og formidling av bærekraftsmålene og Agenda 2030. Fra vårt ståsted er det største dilemmaet økende behov for bibliotek, bibliotekarkompetanse og tjenester, samtidig som bibliotekenes økonomi er presset. Bibliotekarforbundet ønsker derfor at biblioteksektoren blir tildelt et sterkt mandat i dette arbeidet. Dette fordrer at bibliotekenes infrastruktur består og ikke blir en salderingspost i statlig og kommunal sektor.

Avslutningsvis vil vi fremheve viktigheten av at en nasjonal handlingsplan bidra til et taktskifte, konkrete tiltak, midler til å gjennomføre tiltakene og en framdrift som innebærer at vi er i mål innen 10 år.

30. november 2020

[1] «Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet.»

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet til NOU 2019:25 Med rett til å mestre

Bibliotekarforbundet ønsker å komme med innspill tilknyttet kapittel 9 Styring, roller og ansvar i videregående opplæring.

I henhold til mandatet skal utvalget vurdere behovet for endringer i ansvarsfordelingen mellom nasjonale myndigheter, skoleeiere og arbeidsliv. I kapittel 9 diskuterer utvalget hvilke konsekvenser deres forslag vil få for fylkeskommunenes ansvar og rolle for videregående opplæring, for samarbeidet med sentrale aktører og for hvordan staten skal styre videregående opplæring.

Under overskriften Fylkeskommunenes ansvar for å sikre kvaliteten på opplæringen skriver utvalget:

«Utvalget mener at det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, som dekker bredden i oppgavene som skal utføres på en faglig forsvarlig måte. Det bør derfor vurderes om det er behov for å stille bestemte kompetansekrav knyttet til ulike funksjoner på skolene. Dette gjelder både lærere og andre som har oppgaver med pedagogisk innhold, kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisning, norsk språkopplæring, sosialpedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og skolebibliotekarer og yrkes- og utdanningsrådgiving. Dette betyr at fylkeskommunene må ha et system for kompetanseutvikling. Kompetanseutvikling må omfatte både lærere, rådgivere og ledere.»

Bibliotekarforbundet støtter utvalget i at det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, og mener det er behov for å stille bestemte kompetansekrav også til funksjoner som har oppgaver med pedagogisk innhold, som skolebibliotekarer.

 

Effekten av gode skolebibliotek

En forsknings- og kunnskapsoversikt for skolebibliotek viser at ansatte med riktig kompetanse og samarbeid mellom lærer og bibliotek har stor innvirkning på elevenes prestasjonsnivå. Skolebibliotekets bidrag dreier seg om både informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever.[1]

Et skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek. Skolebiblioteket er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov og skolebibliotekaren kan derfor bistå lærerne i å tilrettelegge undervisningen. Bibliotekaren en ressurs når elevene skal utvikle egne læringsstrategier, og bibliotekets samling av medier og digitale kilder formidles og tilpasses den enkelte elevs forutsetning og behov. Ved å tilby aktuelle og allsidige bibliotektjenester av god kvalitet er skolebibliotekaren også en ressurs og en medspiller i skolens arbeid med å skape et godt læringsmiljø. Trivsel og et godt miljø gir gode rammer for læring og er avgjørende faktorer for at ungdommen skal fullføre opplæringa. Skolebibliotekaren er tilgjengelig, nær elevene i og utenom undervisning, og er en del av skolens arbeid med skolemiljøet, som kan gi elevene trygghet og sosialt fellesskap gjennom skoledagen.

 

Skolebibliotekarens kompetanse

Elevene bør har rett til tilgang på kvalifisert skolebibliotekar med oppdatert kompetanse. En fagutdannet skolebibliotekar er en informasjonsspesialist med høyere utdanning og med spesialisert kompetanse i å innhente, tilrettelegge og tilgjengeliggjøre informasjon, samt innen litteratur og kulturformidling.

Med «bibliotekfaglig kompetanse» menes at skolebibliotekaren har en av de følgende utdanningene:

  • skolebibliotekar (bachelorgrad i skolebibliotekkunnskap)
  • bibliotekar med utdanning fra Bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) eller Medie- og dokumentvitenskap fra Universitetet i Tromsø
  • lærer med tilleggsutdanning i bibliotekfag/skolebibliotekfag
  • eller tilsvarende utenlandsk utdanning.

Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

 

Fylkeskommunenes ansvar for å sikre kvaliteten på opplæringen

Å sørge for at for at elever i videregående skole har tilgang på et skolebibliotek – med en fagutdannet skolebibliotekar med oppdatert fagkompetanse, er et fylkeskommunalt ansvar. En klarlegging av dette ansvaret vil være med på å sikre kvaliteten på opplæringen, og Bibliotekarforbundet ønsker å understreke viktigheten av denne sammenhengen.

For at skolebibliotekarens kompetanse og skolebibliotekets funksjon i skolen skal sikres må skolebiblioteket og dets pedagogiske rolle lovfestes. Dette forslaget må derfor ses i sammenheng med NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.

 

Bibliotekarforbundet foreslår følgende tiltak:

  • Skolebiblioteket skal være en del av planverket til fylkeskommunen og en del av skolens statistikkgrunnlag. Nasjonale krav til skolebibliotek er en forutsetning for et likeverdig og godt tilbud til alle i hele landet.
  • Skolebibliotekaren må være fagutdannet og regnes som en del av skolens pedagogiske funksjoner. Departementet kan gi nærmere retningslinjer.
  • Skolebibliotekarene må omfattes av kompetansehevingen som fylkeskommunen har et eksplisitt ansvar for.
  • Skolebibliotek må lovfestes i opplæringsloven som et spesialbibliotek med den hensikt å understøtte den pedagogiske virksomheten.

30. juni 2020

[1] 1 Gärdén, Cecilia. Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kungliga biblioteket 2017.

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet til NOU 2019: 23 Ny opplæringslov

Opplæringslovutvalget foreslår i NOU 2019: 23 at dagens lovtekst erstattes med en ny tekst hvor ordet «skolebibliotek» erstattes med bibliotek. (kap. 2, § 13.6. Bibliotek) Videre foreslår utvalget at dagens forskriftshjemmel ikke videreføres, men anser den bakt inn i det nye lovforslaget.

Bibliotekarforbundet fraråder å vedta forslaget, grunnet konsekvensene dette vil kunne ha for både elever, lærere og skolebibliotekets funksjon som en pedagogisk resurs.

Opplæringsutvalget foreslår dette til tross for at utvalget påpeker viktigheten av å sikre elevers mulighet til å benytte seg av bibliotek i skoletiden, og at de vurderer det dithen at skolebibliotekets betydning for elevene kan begrunnes ut fra en rekke perspektiver. I NOUen peker utvalget på hvordan biblioteket kan bidra til å gi elevene historisk og kulturell innsikt, bidra til kritisk sans i dagens kunnskapssamfunn, lære elever kildekritikk og god bruk av digital teknologi. Det henvises til undersøkelser som viser at aktiv bruk av skolebibliotek kan være positivt for elevenes leseferdigheter. Utvalget peker også på at en kompetent skolebibliotekar i større grad enn enkeltlærere kan finne frem til tilpasset litteratur som kan stimulere til leselyst hos den enkelte elev, samt spille en sentral rolle for å gjøre elever til mer bevisste og ansvarlige digitale brukere. (kap. 42.4 Bibliotek)

 

Skolebibliotekets og skolebibliotekarens verdi

Skolebibliotek er et veletablert begrep i forskning og utdanning, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningen viser at skolebiblioteket har en vesentlig effekt på elevenes prestasjonsnivå.

En forsknings- og kunnskapsoversikt for skolebibliotek viser ansatte med kompetanse og samarbeid mellom lærer og bibliotek har stor innvirkning på elevenes prestasjonsnivå. Skolebibliotekets virksomhet dreier seg både om informasjonskompetanse, kildekritikk, leseforståelse og tilrettelagt litteratur til elever.[1]

Ved å tilby aktuelle bibliotektjenester er bibliotekaren en ressurs og en medspiller i skolens arbeid med å skape et godt læringsmiljø. Biblioteket som fysisk rom for læring fyller behovet for ulike arbeidsmetoder, der bibliotekaren er fysisk til stede som veileder. Bibliotekets samling av medier og digitale kilder formidles og tilpasses den enkelte elevs forutsetning og behov. Dette gir gode rammer for læring.

Et skolebibliotek er et spesialbibliotek på lik linje med et universitetsbibliotek, og er spesialisert og tilrettelagt for skolens behov og har muligheten til å bistå lærerne i å tilrettelegge undervisningen. I tillegg til å være en læringsarena er skolebiblioteket også en viktig ressurs for skolemiljøet. Et folkebibliotek har derimot ikke det samme mandatet og den samme kompetansen og ressursene. Både fordi folkebiblioteket ikke spesifikt jobber med elevene og lærerne til undervisningens beste, men også fordi de ikke på samme måte som en skolebibliotekar er forpliktet til å sette seg inn i læreplaner.

I NOU 2019:25 Med rett til å mestre – Struktur og innhold i videregående opplæring understreker Liedutvalget at det er avgjørende at skolene har riktig og oppdatert kompetanse, som dekker bredden i oppgavene som skal utføres på en faglig forsvarlig måte. Dette gjelder både lærere og andre som har oppgaver med pedagogisk innhold, kontaktlærerfunksjonen, spesialundervisning, norsk språkopplæring, sosialpedagogisk arbeid, oppgavene til skoleledere og skolebibliotekarer og yrkes- og utdanningsrådgiving.

I Bibliotekarforbundets innspill til NOU 2019:25 Med rett til å mestre utdypes skolebibliotekarens kompetanse og behovet for den ytterligere.

 

Pisa 2018 og lesing

PISA 2018 viser at flere elever enn før kun leser når de må. Undersøkelsen viser videre at dagens femtenåringer gjør det dårligere i lesing enn for fire år siden, og at så mange som 1 av 5 norske elever presterer under nivå 2 i lesing. Det siste vil si at de betegnes som lavt presterende elever og at de er under en nedre grense for hva elever burde ha av kompetanse for videre skolegang og arbeidsliv.[2]

I de grunnleggende ferdighetene for norskfaget står det følgende om lesing:

«Å kunne lese i norsk innebærer å lese både på papir og digitalt. Det innebærer å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk.»  (Utdanningsdirektoratet 2020)[3]

For å skape leseglede må lærere og bibliotekarer samarbeide.

 

Fagfornyelsen og skolebibliotekets rolle i skolen

Fagfornyelsen understreker behovet for et godt skolebibliotek med en kompetent skolebibliotekar. Fagfornyelsen og nye læreplaner legger vekt på at elevene skal kunne vurdere ulike kilder og tenke kritisk. Den kritiske refleksjonen skal bygge på fagkunnskap. Dette utdypes i Overordnet del, og bygger på følgende definisjon av kompetansebegrepet:

«Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning» (Utdanningsdirektoratet 2020b)[4]

I den nye læreplanen defineres dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. En slik fordypning krever tilgang til litteratur og informasjon, i tillegg til kildekritiske evner. Skolebibliotekaren formidler kilder og er en ressurs i skolemiljøet som kan se sammenhengen mellom fag og kunnskapsområder. Bibliotekarens kompetanse vil være nyttig både for elever og lærere for å oppnå dybdelæring.

For å oppnå det overnevnte er det viktig at alle elever har et skolebibliotek på eller i umiddelbar nærhet av skolen, med en fagutdannet skolebibliotekar. Dette for å sikre at elevene får den beste opplæringen de kan få.

 

Bibliotekarforbundets forslag til ny lov- og forskriftstekst

Gjeldende forslag er:

  • 13-6. Bibliotek

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit bibliotek. Biblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa

Det er behov for en markant styrking av bibliotektilbudet til norske skoleelever. Bibliotekarforbundet foreslår følgende endring i Opplæringsloven med forskrift:

  • 13-6. Skulebibliotek

Kommunen og fylkeskommunen skal sørgje for at elevane har tilgang til eit skolebibliotek. Skolebiblioteket skal vere tilgjengeleg for elevane i skoletida og tilrettelagt for bruk i opplæringa. Skolebiblioteket skal liggje på skolen, eller i nærområdet til skolen. Skolebiblioteket skal vera ein integrert del av skolens pedagogiske verksemd.

Forslag til ny forskrift, Kapittel 21. Skolebibliotek (Opplæringslova § 9-2 andre ledd):

  • 21-1.  Skolebibliotek kan unntaksvis utvikles gjennom avtalefesta samarbeid med andre bibliotek.
  • 21-2.  Skolebiblioteket skal være tilgjengelig for elevene i skoletida og brukes aktivt i opplæringa på alle klassetrinn.
  • 21-3 Skolebiblioteket skal være en kunnskaps- og læringsarena særskilt tilrettelagt for skolen, og være utstyrt i henhold til dette.
  • 21-4 Skolebiblioteket skal være bemannet i skoletiden med personale med bibliotekfaglig kompetanse.
  • 21-5 Skolebibliotekaren skal samarbeide med lærerne om bruk av biblioteket i arbeidet med å styrke elevenes språklige utvikling, lesing, læring og informasjonskompetanse.
  • 21-6 Det skal årlig settes av midler til kontinuerlig vekst og utvikling av skolebiblioteket og dets fysiske og digitale samlinger. Tjenestetilbudet ved skolebiblioteket skal holde høy kvalitet, være allsidig og aktuelt.
  • 21-7 Skoleledelsen er ansvarlig for skolebibliotekets drift, kompetanse og utvikling.  

Bibliotekarforbundet mener dette forslaget gir rom for lokale tilpasninger. Skolebibliotekets organisering, omfang og innhold kan slik tilrettelegges etter skolens størrelse og lokale forhold for å understøtte virksomheten.

 

Behov for skjerpet lovgivning for skolebibliotek

Skolebibliotektilbudet i Norge i dag er av svært varierende kvalitet. En ny Opplæringslov bør sikre elevene et mer likeverdig skolebibliotektilbud. Da kan det ikke overlates til budsjettsituasjonen ved den enkelte kommune, fylkeskommune og/ eller virksomhet ved rektor å avgjøre hva slags tilbud elevene får. All erfaring tilsier at det som ikke er lovpålagt fort blir en salderingspost, noe som har skapt store forskjeller rundt om i landet. Skolebibliotek spiller en så vesentlig rolle at det må forankres i lovverket. Forslaget til ny lovtekst er derfor ikke spesifikk nok når den sikter til bibliotek i generelle ordelag.

Heller ikke dagens lovverk begrunner skolebibliotekaren som en del av den pedagogiske virksomheten. Uten en slik begrunnelse i lovverket, og uten at det sies noe om kvaliteten på tjenesten, vil tilbudet til den enkelte elev og lærer være mer eller mindre vilkårlig.

Bibliotekarforbundet håper at forslaget til ny opplæringslov ikke går gjennom, men at skolebibliotekets rolle i Opplæringsloven og lovens forskrifter tvert imot styrkes i tråd med overnevnte forslag.

30. juni 2020

[1] 1 Gärdén, Cecilia. Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kungliga biblioteket 2017.

[2] https://www.udir.no/contentassets/2a429fb8627c4615883bf9d884ebf16d/kortrapport-pisa-2018.pdf

[3] https://www.udir.no/lk20/nor01-06/om-faget/fagets-relevans-og-verdier

[4] https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipper-for-laring-utvikling-og-danning/kompetanse-i-fagene/?kode=nor01-06&lang=nob

Bibliotekarforbundets høringssvar til NOU 2020:3, ny lov om universiteter og høyskoler

Ved universiteter og høyskoler har bibliotekene en så sentral funksjon og differensiert rolle i dagens drift at det er vanskelig å plassere høringsuttalelsen til konkrete paragrafer i forslaget til ny lov.

Bibliotekarforbundet mener at det nødvendig at bibliotek forankres med egen paragraf i ny lov om universitet og høyskoler.

Bibliotekenes rolle

UH-bibliotekene ivaretar flere roller ved institusjonen og bidrar til at utdanningsinstitusjonene oppfyller flere forpliktelser. Noen få eksempler er:

  • Arbeidet for åpen forskning (tilgang til data samt publisert forskning) gir bibliotekene en operativ rolle i satsingen på driftsoppgaver og formidling. UH-bibliotekene er forvaltings-, tilbyder- og veiledningstjeneste for sektorens åpne tilgang til akademisk litteratur, forskning og forskningsdokumentasjon. Plan S er også et oppdrag som berører UH-bibliotekene.
  • UH-bibliotekene understøtter både utdanning og forskning med tilgang til egen og andres forskning. I tillegg medvirker de til at allmennheten gis tilgang til offentlig finansiert forskning, i tråd med villet politikk.
  • Bibliotekene er en møteplass for studenter og ansatte, og er en essensiell del av læringsmiljøet.
  • Bibliotekene gir kurs i blant annet akademisk redelighet, kildekritikk, akademisk skriving og litteratursøk, og er en essensiell del av vitenskapsprosessen.
  • UH-bibliotekene spiller en viktig rolle for institusjonenes samfunnsoppdrag, ved å bidra til studentenes gjennomføringsgrad og publisert forskning av god kvalitet.
  • Med informasjonsvitenskapelig utdannede ansatte er UH-bibliotekene en kompetent veileder i et mangfoldig informasjonsunivers. Bibliotekene utgjør en nøytral ressurs for å motvirke omtalte utviklingstrekk knyttet til polarisering og mistro til vitenskap, og for å kunne identifisere falsk vitenskap og informasjon.

Bibliotekarforbundet mener at UH-bibliotekene er nødvendige for velfungerende og effektiv utdanning og forskning.

Bibliotek ett av kravene fra NOKUT

I dagens akkreditering av universiteter og høyskoler et ett av kravene fra NOKUT at institusjonen skal ha et “tilfredsstillende bibliotek” og et “bibliotek tilpasset virksomheten”. Dette viser viktigheten av gode bibliotek ved utdanningsinstitusjonene.

Bibliotekarforbundet ser dette kravet som en anerkjennelse av bibliotekenes betydning. Derfor mener vi at krav om bibliotek bør implementeres i ny lov om universiteter og høyskoler.

Bibliotek stadig viktigere for driften

I alle fagfelt er det økende fokus på kvalitet i forskning og utdanning, det medfører økende bruk av bibliotektjenester. Digitaliseringen har også medført økt aktivitet. Eksempel på “nyere” støttefunksjoner er blant annet etterspørsel av assistanse til systematiske søk, tilgjengeliggjøring av artikler via nettleser på eget kontor, behov for support til sluttbruker ved lisenser på digitalt verktøy (referansehåndteringsverktøy, screeningverktøy, visualiseringsverktøy, statistikkprogrammer med mer), tilgjengeliggjøring av forskningsdata, med mer. Bibliotekene har påtatt seg nye driftsoppgaver som går langt utover lån av bøker.

UH-bibliotekene og finansiering

Driften av UH-bibliotekene blir stadig mer digital, og på samme tid er både bruk og kompetansekrevende arbeidsoppgaver økende. At UH-bibliotekene kan stå samlet som en sterk aktør innad og utad er stadig viktigere. Gode eksempler på effektiv og økonomisk drift av elektroniske tilganger for UH-sektoren er Unit og Helsebiblioteket.no.

Helsebiblioteket.nos formål er å gi lik tilgang til forskningsdatabaser. Driftsmodellen stimulerer til bruk av kunnskapsbasert praksis i hele helsesektoren, samtidig som den gir digital tilgang til forskning. Helsebiblioteket.no har måtte kutte i sitt tilbud ved flere anledninger de senere år grunnet intern budsjettsituasjon og valutasvingninger. Kuttene har rammet helsefaglige utdanninger hardt, og spesielt de som mangler en sterk moderorganisasjon. Konsekvensen er at institusjonene må abonnere enkeltvis til en langt høyere kostnad, og hvert bibliotek må drifte tilgangen på egenhånd.

Bibliotekarforbundet erfarer at UH-bibliotekene er truet tross digital satsning og økende krav til kvalitet ved institusjonene, blant annet ved innstramninger i budsjettene etter ABE-reformen. I tillegg gjør stadig mer ekstern finansiering av UH-sektoren at inntektssituasjonen blir usikker fra år til år.

Økende kompleksitet i bibliotekdriften over mange år har medført at UH-bibliotekene har arbeidstakere med høyere utdanning, og i mange tilfeller minimum mastergrad. Dette krever attraktive arbeidsplasser for å tiltrekke seg rett personell, noe som øker lønnsutgiftene.

En lovforankring av bibliotekenes posisjon ved universiteter og høgskoler vil kunne bøte på usikker finansiering

Bibliotekets plass i organisasjonen

Bibliotekarforbundet anbefaler å forankre bibliotekene i loven som en obligatorisk del av organisasjonen, på lik linje med studentrepresentasjon og styringsmodell. Vi mener det vil styrke universiteter og høyskoler for fremtidige utfordringer og oppgaver. I Sverige er dette allerede lovfestet.

Forslag til ny paragraf om bibliotek

Bibliotekarforbundet oppfordrer Kunnskapsdepartementet til å implementere akkrediteringskravet fra NOKUT i ny lov om Universitet og høyskoler.

Vårt forslag til lovtekst:

Universitet og høyskoler skal ha et bibliotek som understøtter institusjonens virksomhet med mål om å legge til rette for et godt læringsmiljø og god formidling, forskning og undervisning. Biblioteket skal ivareta forskningstjenester til både studenter og ansatte. Biblioteket skal gi tilstrekkelig tilgang til forskningsressurser og arbeidsverktøy, slik at institusjonen kan oppnå forpliktelser overfor samarbeidspartnere, studenter og ansatte, Biblioteket skal ha ansatte med relevant kompetanse innen kunnskapsformidling, gjenfinning og kunnskapsorganisering.   

 

2. oktober 2020

2019

Høringssvar fra Bibliotekarforbundet til NOU 2019:12 Lærekraftig utvikling. Livslang læring for omstilling og konkurranseevne

Bibliotekarforbundet velger å komme med et overordnet innspill for å belyse den betydningen bibliotekfeltet har for livslang læring.

Bibliotekene spiller en betydelig rolle for befolkningens læring, fra barnehagealder til sen alderdom. Dette gjelder Ikke bare for den formelle læringen, men også for den ikke-formelle og uformelle læringen.

Gjennom International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA) bidro bibliotekfeltet til forhandlingene om bærekraftsmålene i FN. Bibliotekenes arbeid er synlig i alle hovedmålene, særlig når det gjelder offentlig tilgang til informasjon, tilgang til teknologi og livslang læring.

Bibliotekarforbundet mener det er beklagelig at uformell læring ikke var en del av utvalgets mandat. Selv om utvalget anerkjenner betydningen av uformell læring, mener de samtidig at den foregår utenfor politikkens domene, og at den foregår uten tilskudd og reguleringer. Bibliotekarforbundet er ikke enig i dette synet og viser til biblioteklovens formålsparagraf som sier følgende:

Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet, gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet (Bibliotekloven § 1.).

Både stat og kommune bruker store beløp årlig på biblioteksektoren. Bibliotekene er en av våre viktigste arenaer for uformell og ikke-formell læring. Det er et samfunnsoppdrag bibliotekansatte tar på stort alvor.

Folkebibliotekenes bidrag

Folkebiblioteket spiller en viktig rolle for borgerne som skal møte de økende krav til kunnskap og livslang læring som kreves for å mestre krav i arbeidslivet og for å delta i samfunnslivet generelt.

Den nasjonale bibliotekstatistikken viste at nærmere 25 millioner besøkte folkebibliotekene i 2018. 54 prosent av befolkningen besøkte et bibliotek i 2018, det høyeste tallet noensinne. Storbyundersøkelsen fra 2017 viste at hele 22 prosent av de besøkende var studenter som benyttet biblioteket som studiested.

1,5 millioner deltok på arrangement i 2018 hvor en betydelig andel er ikke-formell (opp)læring: opplæring som ikke leder til en offentlig godkjent kompetanse. Digital dannelse, informasjonskompetanse og grunnleggende digital kompetanse er områder som er særlig viktig for bibliotekene å bidra på.

Fylkesbibliotekenes bidrag

Bibliotekarforbundet stiller seg bak utvalgets forslag om å øke det regionale ansvaret for koordinering og mobilisering. Bibliotekloven sier følgende om hvilke oppgaver det regionale leddet har:

Fylkeskommunen skal ivareta regionale bibliotekoppgaver og regional bibliotekutvikling, herunder gi råd til lokale myndigheter, yte bibliotekfaglig veiledning og assistanse, og arrangere møter og kurs om bibliotekspørsmål (Bibliotekloven § 6.).

En regional koordinering av innsats og ressurser bør også evne å se bibliotekenes innsats for å øke kompetansen hos befolkningen. Fylkesbibliotekene har lenge bidratt i betydelig grad med ulike tiltak innenfor livslang læring. Dette er en prioritert oppgave i alle fylkesbibliotek.

Skolebibliotekenes bidrag

Internasjonalt har International Federation of Library Associations (IFLA) i samarbeid med UNESCO utarbeidet et skolebibliotekmanifest som sier følgende:

Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjons- og kunnskapsbaserte samfunn. Skolebiblioteket gir elevene de ferdigheter som er nødvendig for livslang læring og utvikling av fantasien, og gjør dem i stand til å ta sitt ansvar som medborgere.

Regjeringen med statsråd Sanner i spissen er opptatt av å bygge et lag rundt eleven. Et velfungerende skolebibliotek med en fagutdannet skolebibliotekar har potensial til å være en viktig person for elevenes formelle og uformelle læring.

Overordnet del av læreplanverket har lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er alle områder hvor skolebibliotek kan være en sterk bidragsyter.

Universitet- og høgskolebibliotekenes bidrag

Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023: Rom for demokrati og dannelse er Kultur- og kunnskapsdepartementets strategi for regjeringens satsing på bibliotek. Strategien som ble lansert andre september, sier følgende om bidraget fra UH-sektorens bibliotek når det gjelder Open Access og livslang læring:

Åpent tilgjengelig forskning er et viktig bidrag til å realisere målet om livslang læring og forskning, utvikling og innovasjon i arbeidslivet.

Innspill til Liedutvalget fra Bibliotekarforbundet og Foreningen !Les om viktigheten av skolebibliotek

Bibliotekarforbundet ønsker å komme med innspill til to av punktene til Liedutvalgets mandat og knytte dette opp mot skolebibliotekenes rolle i videregående opplæring:

  • om dagens modell i tilstrekkelig grad fremmer lærelyst og motivasjon
  • hvordan man kan legge best mulig til rette for at voksne skal kunne oppnå studiekompetanse/fagbrev/yrkeskompetanse

I forarbeidet til Opplæringsloven beskrives skolebiblioteket som et viktig pedagogisk verktøy[1] og skolebibliotek som eit bibliotek som er særskilt tilrettelagt for skolen, og at biblioteket også kan brukast som eit aktivt ledd i opplæringa på skolen[2]. Dette er med på å knytte skolebibliotek til skolens formål og verdigrunnlaget i skolen. Overordnet del av læreplanverket skal tydeliggjøre hva elevene skal lære og hvilke ferdigheter de skal tilegne seg. Et godt skolebibliotek er en ressurs for elever og lærere til å oppnå disse ferdighetene.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen[3] og Transport- og kommunikasjonskomiteen[4] sa i to ulike innstillinger høsten 2016 at skolebibliotek skal være en læringsarena på tvers av alle fag, at skolebibliotek utjevner digitale skiller og fremmer personlig vekst hos den enkelte elev. Dette er Stortingets syn på skolebibliotek og bør få innvirkning på ny skolepolitikk som utformes og planlegges av departementet.

Overordnet del av læreplanverket har lagt vekt på kritisk tenkning, dybdelæring, demokrati og medvirkning, grunnleggende ferdigheter, livslang læring og et inkluderende læringsmiljø. Dette er alle områder hvor skolebibliotek kan være en sterk bidragsyter. Skolebiblioteket og skolebibliotekaren har informasjonskompetanse når det gjelder kildekritikk, innhenting av tilleggsinformasjon og sekundærlitteratur for pensumbøkene. Ludvigsen-utvalgets rapport Fremtidens skole[5] understreker at kildekritisk vurderingsevne og digital dannelse er temaer som må bli mer sentrale i skolen i årene framover. Falske nyheter på internett sprer om seg og skolebibliotek og skolebibliotekarene kan brukes aktivt i skolens arbeid med digital kompetanse og til å utdanne engasjerte, kritisk tenkende mennesker med sunt nettvett.

Et godt skolebibliotek er i seg selv demokratisk og gir lik tilgang til kunnskap

Å lære å bruke et bibliotek er med på å gi elevene en kompetanse til å finne kunnskap og gjenfinne litteratur, noe som de vil ha bruk for resten av livet. I tillegg er skolebiblioteket et fristed på skolen, der elevene kan bli mottatt som de er, uten hverken forventnings- eller prestasjonspress. Skolebiblioteket er et sted som legger til rette for et læringsmiljø tilpasset hver enkelt elev gjennom å formidle litteratur tilpasset elevenes evner og deres måte å lære på. Skolebibliotek er også en arena som utvikler leseferdigheter og leselyst hos elever. Skolebibliotek skaper lesere og lesing er nøkkel til kunnskap. Ungdom som leser for fornøyelsens skyld skårer høyt på PISA-målinger. Et oppdatert, bemannet og åpent skolebibliotek er avgjørende for en elevs faglige, språklige og sosiale utvikling.

Den raske kunnskapsutviklingen, digitaliseringen og mangfoldet blant elevene fordrer bruk av allsidig litteratur og allsidig leseopplæring i ulike fag og emneundervisning. Derfor bør skolebiblioteket som læringsarena og partnerskap mellom lærere og skolebibliotekarer innlemmes i læreplanen som et overordnet prinsipp for all opplæring. Dette er nødvendige forutsetninger for dybdelæring og læring av god kvalitet som er på høyde med samfunnsutviklingen i vår tid. Prosjektet Et lag rundt eleven skaffet et kunnskapsgrunnlag for hvordan flerfaglig kompetanse i skolen kan benyttes på best mulig måte. I tillegg ble det utviklet testbare modeller for hvordan et slikt tverrfaglig samarbeid kan se ut. AFI-rapport 6/2015 [6]Hva lærerne ikke kan! sier at det er et uutnyttet potensial knyttet til samarbeid mellom bibliotekarene og lærerne.

Forskning[7] viser at barn og unge med rik tilgang på aktuell og interessevekkende litteratur, vekker elevenes leseengasjement. Nærhet til bøker og stor valgfrihet vekker leselysten til elevene.

I Norge har skolebibliotekene dessverre en svak posisjon, og en av grunnene er at skolebibliotek ikke er en del av norsk skolepolitikk og skolemyndighetene ikke har kvalitetskrav til skolebibliotek.

Skolebibliotekets rolle i skolemiljø, lærelyst og dannelse

Skolebibliotekarenes viktigste oppgaver er å fremme elevenes læring, leselyst og digitale ferdigheter – i form av kildekunnskap og kildekritikk.  Skolebibliotekaren understøtter den pedagogiske virksomheten i skolen, og gir også elevene tilgang til kunnskap og kulturopplevelser, i tillegg til å være en møteplass. På denne måten bidrar skolebibliotekene til både ferdighetsutvikling, sosial utjevning og personlig vekst.

I Opplæringslova Kapittel 9 A: Elevane sitt skolemiljø står det følgende: Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Svake leseferdigheter har alvorlige konsekvenser både for samfunnet og for enkeltmennesket – også på andre områder enn det opplagte lese- og skrivefeltet. Per Thomas Andersen, professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo, har uttalt at det er gjennom litteraturen vi mennesker utvikler vår empatiske ferdighet. Ved å lese om andre menneskers liv, problemer og utfordringer bli vi også bedre kjent med oss selv og andre. Gjennom litteraturen utvikler vi den grunnleggende ferdigheten empati. Det er derfor helt avgjørende at alle mennesker får tilgang på gode leseopplevelser, slik at de også får muligheten til å bli hele, empatiske mennesker.

Gjennom å utvikle en kultur for lesing ved skolen, bidrar skolen samtidig til å oppfylle skolens demokratiske samfunnsmandat. En lesende befolkning er en opplyst befolkning, en viktig forutsetning for demokratisk deltakelse i samfunnet[8], ifølge forsker Joron Pihl.

Barns erfaringer med litteratur og høytlesing før de begynner på skolen varierer med den sosiale bakgrunnen de kommer fra. Barn som blir lest høyt for har et større ordforråd enn barn som ikke har blitt lest for. Dette er et forsprang som er vanskelig å ta igjen. Og den sosiale ulikheten reproduseres. Undersøkelser viser at skolen kan utjevne sosiale forskjeller ved å gi elever tid og mulighet til å lese selvvalgt bok i skoletiden og fritiden, skriver Pihl (ibid).

Svensk forskning[9]  konstaterer at elevene løfter frem skolebiblioteket som en plass for lesing – skolerelatert lesing så vel som fritidslesing. Skolebiblioteket som sosialt system har færre regler og sanksjoner enn andre skolerom, og skolebibliotekene i forskningen løfter frem at de arbeider aktivt med å skape gode relasjoner til elevene, med et inkluderende skolemiljø som skiller seg fra klasserommet, og de bidrar til å styrke elevenes interesse for kultur og lesing. Skolebiblioteket er et nøytralt og maktfritt rom.

Skolebibliotek åpner for vekselbruk mellom elevenes undervisnings- og fritidsrelaterte aktiviteter. Skolebiblioteket fungerer som en uformell læringsarena. Her er elevene fristilt fra evaluering og kontroll. Dette er faktorer elever setter høyt og som bidrar til trivsel.

Skolebiblioteket omtales som det porøse rommet[10]. Det er et sted både å lære og å være. Skolebibliotekaren har en annerledes rolle enn læreren, den er mer nøytral, har andre regler og sanksjonsmiddel enn læreren. I skolebiblioteket er det ingen prestasjonskrav, her kan eleven glede seg over bøker og lesing uten å måtte prestere.

Skolebibliotekene har sosiale funksjoner. Her er skolebibliotekaren tilgjengelig, nær elevene i og utenom undervisning, de er en del av skolens arbeid med skolemiljøet, og kan gi elevene trygghet og sosialt fellesskap gjennom skoledagen. Trivsel og et godt læringsmiljø er avgjørende faktorer for at ungdom skal fullføre opplæringa.

Det er mange som jobber med å forhindre frafall i videregående opplæring og hjelpe de som av ulike grunner ikke har fullført opplæringen. Et eksempel er Kongsberg kommunes folkebibliotek som har fått kommunale midler til innkjøp av pensum for innbyggere som ønsker å ta opp fag for å fullføre videregående. Dette er personer som ikke har rett på pensumlitteratur fra sin gamle skole. Et tiltak slik som på Kongsberg koster lite i kroner, men har potensielt stor verdi for de som tar imot tilbudet.

30. august 2019

[1] NOU 1995:18

[2] Ot.prp. nr 46. 1997-98

[3] Innst. 19 S-2016-2017

[4] Innst. 84 S-2016-2017

[5] Fremtidens skole https://www.regjeringen.no/contentassets/da148fec8c4a4ab88daa8b677a700292/no/pdfs/nou201520150008000dddpdfs.pdf

[6] Hva lærerne ikke kan! https://www.udir.no/globalassets/filer/tall-og-forskning/forskningsrapporter/sluttrapport_hva-larerne-ikke-kan_med-sammendrag.pdf

[7] Hjellup (red.) 2018: Skolebiblioteket, Cappelen Damm Akademisk

[8] Hjellup (red.) 2018: Skolebiblioteket, Cappelen Damm Akademisk

[9] Gärden 2017: Skolbibliotekets roll för elevers lärande, Kunglinga Bibliotek

[10] Ørjasæter, Skaret (red.) 2019: Litteraturformidlingens arenaer og praksiser, Cappelen Damm

Høringssvar NOU 2019:11 Enklere merverdiavgift med én sats

Bibliotekarforbundet oversender herved sitt høringssvar (til Finansdepartementet). Høringssvaret tar utgangspunkt i kapittel 8 om aviser, nyhetstjenester, tidsskrifter og bøker.

Bibliotekarforbundet stiller seg bak utvalgets forslag og mener at et forenklet avgiftssystem vil gagne samfunnet. Forutsetningen er at det innføres kompensatoriske tiltak som motvirker en forverring av bibliotekenes økonomi. Økning av bevilgningen til innkjøpsordningen for litteratur, er et viktig kompensatorisk forslag utvalget kommer med som støttes av Bibliotekarforbundet.

Bibliotekarforbundet er enig med utvalget som mener at mva-fritaket på bøker er lite målrettet dersom hensikten er å fremme norsk språk, litteratur og barn og unges leseferdigheter. Bibliotekarforbundet er enig med utvalget i at støtte til medie- og litteraturbransjen i større grad kan målrettes på utgiftssiden.

Det er viktig at sektoren gis noe tid til omstilling til alminnelig merverdiavgiftssats og Bibliotekarforbundet stiller seg derfor bak forslaget om at satsen i første omgang bør økes til maksimalt 12 pst.

I 2017 ble det ifølge den nasjonale statistikken fra Nasjonalbiblioteket kjøpt inn medier i folkebibliotekene for totalt 137,5 millioner. Hoveddelen av innkjøpet er bøker og tidsskrifter. Konsekvensen for folkebibliotekenes innkjøp av medier ved å innføre en prosentsats på 12 pst. vil gi en merkostnad på 16,5 millioner basert på tall fra 2017. Bibliotekarforbundet er opptatt av at denne merkostnaden kompenseres.

26. august 2019

Innspill fra Bibliotekarforbundet til Familie- og kulturkomiteen om Stortingsmelding nr. 8 (2018-2019) Kulturens kraft.

Bibliotekarforbundet (BF) takker for muligheten for å komme med innspill til den nye Kulturmeldinga.

I kapittel 7.3 andre avsnitt, om digital formidling står det “Det er avgjerande å utvikle avtaleverk og system slik at digital formidling av kunst- og kulturuttrykk sikrar omsynet til opphavsretten …”.

BF er enige i nødvendigheten av å sikre opphavsretten og inntektene til forfattere, forlag og andre utgivere, men det er også nødvendig å sikre bibliotekene og dermed befolkningen tilgang til digitale kulturuttrykk. I dag må bibliotek ha egne avtaler for å gi tilgang til digitalt innhold.

Norske folkebibliotek har i flere år hatt mulighet for å låne ut e-lydbøker (nedlastbare lydbøker). Tilgangen var lenge begrenset til en håndfull titler. I løpet av 2018 har utvalget bedret seg noe, men vi har fortsatt ikke e-lydbøker fra Cappelen Damm, Aschehoug og Gyldendal som har rettighetene til 90 % av de norske e-lydbøkene.

Kulturministeren gav i februar 2018 Nasjonalbiblioteket beskjed om å gå i forhandlinger med Forleggerforeningen om utlån av e-lydbøker i folkebibliotek. Vi mangler fortsatt en avtale.

Vi har lignende problemer for andre digitale medier som dataspill og fagbibliotekene sliter med svært høye kostnader knyttet til kjøp av elektroniske tidsskrift. I et lengre perspektiv ønsker vi derfor en endring av Åndsverkloven, slik at utlån eller tilgang til digitalt innhold likestilles med utlån av fysiske medier.

På kortere sikt mener vi en bør se på mulighetene for å knytte merverdiavgiftsfritak på e-bøker og e-lydbøker til en leveringsplikt for offentlige biblioteker og andre leverandører. Det er ikke bare folkebibliotekene som har problemer med manglende tilgang til e-lydbøker.

Bibliotekvederlaget gir opphavsmenn et vederlag for bruk i bibliotek. BF mener e-bøker og e-lydbøker bør inngå i bibliotekvederlaget. Denne endringen er allerede gjennomført i Danmark.

En annen mulighet for å bedre inntjeningen til forlag og forfattere er å inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene. Vi mener det er spesielt viktig å bedre tilgangen til digitalt innhold for barn og unge. E-bøker er inkludert i innkjøpsordningene, men antallet digitale lisenser er lavt og bør økes.

Vi har teknologien og svært fleksible forretningsmodeller på plass. Forlagene står i dag fritt til å sette de prisene de ønsker. Men man kan ikke bare ta hensyn til opphavsrettshaverne. Det er også viktig å sikre at alle i samfunnet kan delta digitalt. Bibliotekene er et svært viktig utjevnende ledd og en brobygger over digitale skiller. Vi mener kulturmeldingens kapittel 7 mangler tiltak for hvordan en kan sikre at alle i samfunnet kan delta på digitale flater. Biblioteket sikrer i dag befolkningen tilgang til fysiske medier og kan også gjøre det for digitalt innhold, men da må det legges til rette for dette.

Bibliotekarforbundet kom i forrige måned med en politisk uttalelse om e-bøker og e-lydbøker som utdyper problemstillingene på feltet vårt. Uttalelsen ligger vedlagt dette notatet og er i tillegg publisert på Bibliotekarforbundets nettsider.

Januar 2019

2018

Behov for skjerpet lovgivning for skolebibliotek

Bibliotekarforbundet oversender herved sitt innspill til Opplæringslovutvalget.

Høsten 2018 har igjen vist hvor sårbare skolebibliotekene er når kommuner og fylkeskommuner står overfor økonomiske innsparinger. Både i Finnmark fylkeskommune og Bærum kommune har det vært prosesser med formål å fjerne skolebibliotekarstillinger og forringe skolebibliotektjenesten.

Loven slik den er i dag begrunner ikke i tilstrekkelig grad skolebibliotekaren som del av den pedagogiske virksomheten. Uten en slik begrunnelse i loven og uten at det sies noe om kvaliteten på tjenesten, vil tilbudet til den enkelte elev og lærer være mer eller mindre vilkårlig og opp til den enkelte skoleledelse å bestemme.

Det er behov for en markant styrking av bibliotektilbudet til norske skoleelever og vi foreslår følgende endringer i Opplæringsloven med forskrifter. Forslaget baserer seg på dagens struktur med paragraf § 9-2 i loven og kapittel 21 i forskriften:

Forslag til ny lovtekst

  • 9-2. Rådgiving og skolebibliotek

Skolen skal ha skolebibliotek. Skolebiblioteket skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet.

Departementet kan gi nærmere forskrifter.

Forslag til ny forskrift

Kapittel 21. Skolebibliotek (Opplæringslova § 9-2 andre ledd):

  • 21-1. Skolebiblioteket skal være et sentralt redskap i elevenes læring gjennom å tilby et variert tilfang av informasjon og litteratur både i fagene og som grunnlag for tilpasset opplæring.
  • 21-2. Elevene skal ha tilgang til skolebiblioteket i skoletiden. Skolebiblioteket bør benyttes aktivt på alle klassetrinn.
  • 21-3. Elevene skal ha et skolebibliotek som innholdsmessig er utstyrt for å møte de behov som følger av den ordinære opplæringen.
  • 21-4. Skolebiblioteket skal driftes og utvikles av personale med bibliotekfaglig kompetanse. På større skoler bør skolebiblioteket være bemannet i hele skoletiden.
  • 21-5. Skolebibliotekaren skal samarbeide aktivt med lærerne om bruk av biblioteket både i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter og i kjerneelementene: folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling.
  • 21-6. Skoleledelsen er ansvarlig for at skolebiblioteket er forsvarlig utrustet og bemannet.
  • 21-7. Rektor er ansvarlig for at skolebibliotekaren aktivt involveres i skolens pedagogiske utviklingsarbeid.
  • 21-8. Skolens skolebibliotek kan drives og utvikles gjennom et avtalt samarbeid med andre bibliotek.

 

Forslaget gir rom for lokale tilpasninger slik at skolebibliotekets organisering, omfang og innhold kan tilrettelegges skolens størrelse og lokale forhold.

 

 

 

Bakgrunn og begrunnelse

Forskning fra USA[1] viser at “langlesing” minker blant unge. Dette kan ha alvorlige følger i et samfunn der mange yrker blir automatisert og høyere utdanning blir stadig viktigere for å bli en integrert del av arbeidslivet. Det har potensielt store samfunnsmessige konsekvenser om studenter ved høyere utdanningsinstitusjoner ikke klarer å lese lengre fagtekster. Ungdom som imidlertid leser mellom 30 minutter til 2 timer daglig for fornøyelsens skyld, skårer best av alle på leseferdighet og har bedre skår både i matte og naturfag[2].

Barn og unge søker ofte informasjon gjennom åpne kilder på internett, men er ikke tilstrekkelig kritiske til det de leser[3]. I tillegg viser nyere forskning at utbytte av lesing av lengre tekster på skjerm er dårligere enn utbyttet av lesing på papir[4]. Dette tilsier at alle skoler bør ha gode skolebibliotek som integreres i det pedagogiske arbeidet.

Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 19 S (2016-2017) til St.meld. 28 (2015-2016) sier:

Komiteen viser til at retten til tilgang til skolebibliotek er lovfestet i opplæringsloven. Skolebibliotekene er og skal være en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt som både formidler litteratur og digitale læringsressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå. Komiteen vil understreke viktigheten av at skolebibliotekene blir brukt systematisk i opplæringen, at de styrker sin pedagogiske rolle og blir en integrert del av skolens opplæringsvirksomhet. I tillegg til ferdighetsutvikling kan gode skolebibliotek være en inkluderingsarena som bidrar til å utjevne sosiale, kulturelle og digitale skiller, og som fremmer personlig vekst hos den enkelte elev.

Komiteen viser her etter vår mening en god forståelse av hva et skolebibliotek og dets oppdrag er. Praksis i skole-Norge er likevel en helt annen, noe som bekrefter at dagens lov og forskrift er svak og bør endres.

 

Økt juridisk ansvar

Statistikk og undersøkelser viser at skolebiblioteket ofte nedprioriteres, både faglig og økonomisk i skolene. Til tross for bred politisk og faglig enighet om verdien av skolebiblioteket, ivaretas det ikke i praksis:

NIFU peker i sin evaluering[5] av Program for skolebibliotekutvikling 2009-2013 at mange skoler mangler et fungerende bibliotektilbud. NIFU forklarer situasjonen med mangel på politiske prioriteringer og mangel på klare retningslinjer. Rapporten anbefaler departementet å vurdere en tydeligere opplæringslov, definere nasjonale krav til utrustning, samarbeid med folkebibliotek og en integrering av skolebibliotek i det pedagogiske arbeidet. Rapporten sier også at:

utdanningspolitiske prioriteringer på statlig nivå ses som en nødvendig forutsetning for å realisere et løft på dette (skolebibliotek) området. Det som ikke blir prioritert på statlig nivå blir heller ikke prioritert på lavere nivå i utdanningssystemet.

Skolebibliotek var en del av Utdanningsdirektoratets undersøkelse i Spørsmål til Skole-Norge i 2009, 2013 og 2018. Undersøkelsene viser at skoleledere ikke bruker skolebiblioteket etter intensjonen eller har utviklingsplaner for skolebiblioteket. Det er skoleleders eget skjønn og vurderinger som avgjør skolebibliotekets rolle på skolene. Elevenes bibliotektilbud i skolen overlates til ildsjeler og tilfeldigheter.

Forskning fra OsloMet[6] viser at kun et fåtall av skolene i Norge integrerer skolebiblioteket i det pedagogiske arbeidet, og kun et lite mindretall har skolebibliotekarer med bibliotekfaglig kompetanse i skolebibliotek.

Bruk av skolebibliotek

Et skolebibliotek skal brukes som støtte for elevene i å nå målene som ligger i læreplanene. Det gjelder både den generelle delen, som omhandler dannelse og kultur og som skal gjøre elevene til hele, selvstendige mennesker, og det gjelder grunnleggende ferdigheter, som i lesing betyr å kunne finne informasjon, forstå resonnementer og forholde seg kritisk og selvstendig til tekster. Også i de fagspesifikke læreplanene som matematikk og samfunnsfag er skolebibliotekene sentrale.

Styrking av skolebibliotek i Opplæringsloven for å realisere målene i læreplanene

Opplæringsloven legger juridiske føringer for realisering av målene i læreplanene.

De nye læreplanene som er under utarbeiding begrunnes slik av Utdanningsdirektoratet: «Vi trenger barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative.»

Et gjennomgående kjerneelement i de nye læreplanene er «utforsking.» I samfunnsfag er kjerneelementet formulert slik: «undring og utforsking», i historie: «utforskende historie og kildekritisk bevissthet», i naturfag: «gjennom utforskning og erfaring forstå verden omkring seg i et naturvitenskapelig perspektiv», i geografi: «utforsking og geografisk metoder, i norskfaget: «kritisk tilnærming til tekst», i KRLE og religion og etikk: «utforsking av religioner og livssyn med ulike metoder» og utforsking av eksistensielle spørsmål og svar», i matematikk: «utforsking og problemløsing».

Å utforske vil si å undersøke et problem/fenomen med utgangspunkt i ulike relevante kilder om problemet/fenomenet. Dette er en nødvendig forutsetning for utvikling av kritisk bevissthet om fenomenet.  At «utforsking» har fått en helt sentral plass som kjerneelement i de nye læreplanene, innebærer et markant skifte i læringssyn og pedagogiske metoder, som krever tilgang til, og arbeid med et bredt utvalg av litteratur utover læreboka.

For å realisere målene om å utvikle reflekterte, kritiske, utforskende og kreative barn og unge, er det en forutsetning at elevene får arbeide med et rikt utvalg av litteratur og andre kilder som utgangspunkt for utforsking i fagene og på tvers av fag. Til dette trengs gode skolebibliotek som integreres i det pedagogiske arbeidet på alle nivåer i utdanningsløpet.

Barn og unge trenger å lære bruk av bibliotekets ressurser i arbeidet med å undersøke fenomener, herunder tilegnelse av informasjonskompetanse. Dette er en helt nødvendig i vårt samfunn hvor det store flertallet går videre og tar høyere utdanning.

«Interkulturell kompetanse» og kompetanse i «språklig og kulturelt mangfold» er kjerneelementer i de nye læreplanene.  Interkulturell kompetanse innebærer «Å lære om og utforske andre språk, kulturer, levesett og tenkemåter», og å «å utvikle nysgjerrighet, innsikt i og forståelse for kulturelt og språklig mangfold, både lokalt og globalt for å samhandle med andre.»

Igjen fordrer disse kjerneelementene i læreplanene at elevene arbeider med et variert utvalg av litteratur med utgangspunkt i, og om ulike språk og kulturer. Å lese et bredt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur er en vesentlig forutsetning for å utvikle interkulturell kompetanse og kompetanse om språklig mangfold. Til dette trengs gode skolebibliotek og bruk av skolebiblioteket som læringsarena i elevenes utforsking og læring.

Elevpopulasjonen i skolen er språklig og kulturelt mangfoldig. Skolebiblioteket (og folkebiblioteket) har mangfoldige læremidler til mangfoldige elever. Dette legger svært godt til rette for tilpasset og inkluderende undervisning og læring.

Et overordnet mål for skolen er at undervisning og læring skal bidra til utvikling av demokrati og medborgerskap.

Tilgang til, og bruk av gode skolebibliotek som læringsarena er en nødvendig forutsetning for å realisere de overordnede målene for skolen og kjerneelementene i de nye læreplanene.

 

Hva bør et skolebibliotek være?

Et skolebibliotek er så mye mer enn et rom med bøker. Et skolebibliotek bør være – for å sitere Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen: “en læringsarena i og på tvers av alle fag, og et samlingspunkt som både formidler litteratur og digitale læringsressurser, uavhengig av lesenivå og funksjonsnivå”.

Skolebiblioteket bør være et levende rom og et verktøy i den norske skolen. IFLA/UNESCOs skolebibliotekmanifest viser til hvordan skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å kunne fungere i dagens informasjon- og kunnskapsbaserte samfunn [7].

Innhold i skolebibliotek

Et godt skolebibliotek har aktuell litteratur som skaper leseglede, bøker som utvider pensummateriale og er et alternativ til tradisjonell tilpasset opplæring. Det gir tilgang til samlinger av høy kvalitet (trykt materiale, multimedia, digitalt materiale) og støtter skolens læreplan, herunder enkeltprosjekter og personlig utvikling.

 

Kompetanse i skolebibliotek

Departementet kan gi nærmere retningslinjer.

Samarbeid

Lærer og bibliotekarer har kompetanse på forskjellige områder, samtidig som de har felles mål og samfunnsmandat. Skolebibliotekarer skal samarbeide med skoleledelsen og lærere for å utvikle og vedlikeholde bibliotekets samling av læremidler basert på læreplaner og mangfoldet på skolen[9].

Statistikk og analyse

Statistikk for skolebibliotekene innhentes av Nasjonalbiblioteket. Datagrunnlaget for Nasjonalbibliotekets statistikk er dårlig, da svært mange skoler ikke deltar og spørsmålene i hovedsak viser til samlingen av bøker. Tilveksten av bøker per elev per år har siden 2015 vært 1,1 bok – og dette inkluderer innkjøp av pensumbøker. Uten et oppdatert og vedlikeholdt skolebibliotek vil også bruken av biblioteket gå kraftig ned i skolen.

Den som har styringsrett/instruksjonsmyndighet på et felt, bør også være myndigheten som det rapporteres til. Skolebibliotekene hører under opplæring, og statistikken bør derfor gå til Utdanningsdirektoratet og bli behandlet der.

Ansvar for skolebibliotek

Ansvaret for skolebibliotektilbudet bør plasseres tydelig. Årets og tidligere Spørsmål til Skole-Norge og undersøkelser fra Sverige viser at rektors holdning til skolebibliotek er veldig tradisjonell. Dagens skolebibliotek dreier seg ifølge mange rektorer om utlån av bøker, skjønnlitteratur og lesing. Et godt skolebibliotek handler om mye mer. På sitt beste er det en uvurderlig faglig ressurs for alle elever, lærere, rektorer og skoleeiere.

Avtalefestet samarbeid

Skolebibliotekets formål er å fremme elevenes læring. Derfor er det viktig at samarbeid mellom skole og folkebibliotek er avklart og avtalefestet. Samlokalisering bør kun benyttes i distriktskommuner hvor dette er helt nødvendig for at elevene skal ha tilgang til et godt skolebibliotek. Et samarbeid mellom skolebibliotek, folkebibliotek og fagbibliotek styrker tilgangen til ressurser og tjenester og fremmer felles ansvar for livslang læring.

Det er på tide med et ordentlig løft av skolebibliotektilbudet til alle elever i Norge. Det krever prioritering av skolebibliotek og ansvaret for dette i Opplæringsloven.

Utvikling av demokrati og medborgerskap forutsetter lesende barn og unge og livslang læring. Lesing er all lærings mor.

Vi avslutter med håp om at Opplæringslovutvalget ser behovet for et solid løft av bibliotektilbudet til alle landets elever.

14. desember 2018

[1] Twenge, Jean M (phD): Psychology of Popular Media Culture. Trends in US Adolescents’ Media Use, 1976-2016: The Rise of Digital Media, the Decline of TV and the (Near) Demise of Print

[2] PISA 2009

[3] https://forskning.no/universitetet-i-oslo-skole-og-utdanning-barn-og-ungdom/norske-15-aringer-er-ikke-kritiske-nok-til-informasjonen-de-finner-pa-nett/1220774

[4] https://forskning.no/universitetet-i-stavanger-internett-partner/vi-overvurderer-hvor-godt-vi-leser-pa-skjerm/321371

[5] NIFU rapport 4/2014).

[6] Pihl, J., van der Kooij, K.S. og Carlsten, T.C. (red.) (2017): Teacher and Librarian partnerships in Literacy Education in the 21st Century.

[7] IFLA/UNESCO School Library Manifesto (1999).

[8] Garden, C., (2017): Skolbibliotekets roll för elevers lärande. En forsknings- och kunskapsöversikt år 2010-2015.

[9] IFLAs retningslinjer for skolebibliotek (2015).

Høring om rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene – høringssvar fra Bibliotekarforbundet

Bibliotekarforbundet takker for muligheten til å kommentere ekspertutvalgets rapport om nye oppgaver til fylkeskommunene. Vi starter med å gi noen generelle kommentarer. Deretter behandler vi forslaget om overføring av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket til fylkeskommunene. Til slutt vil vi også knytte noen kommentarer til fylkeskommunenes oppgaver på integreringsfeltet og området som angår kompetansepolitikken.

Generelle kommentarer

Bibliotekarforbundet ser positivt på den omfattende rapporten fra ekspertutvalget med forslag til oppgaveoverføring til fylkeskommunene. Det ligger mange muligheter for økt innflytelse for fylkeskommunene i rapporten. Det er fornuftig å konsentrere seg om fagområder der fylkeskommunene allerede i dag har oppgaver, slik utvalget har gjort.

Trenivåmodell, generalistkommuneprinsippet og regionalt demokrati

Bibliotekarforbundet mener at Norge bør ha tre forvaltningsnivåer. Hvert enkelt demokratiske nivå bør følgelig ha en tilstrekkelig stor portefølje. Vi mener videre at nye oppgaver til fylkeskommunene er en fordel for det regionale demokratiet og kan vitalisere oppgavene som allerede ligger til fylkeskommunen.

Samtidig er de norske fylkeskommunene, også etter de vedtatte sammenslåingene, svært ulike i størrelse, både arealmessig og befolkningsmessig. Nye oppgaver til fylkeskommunene må kunne ivaretas også av de minste fylkeskommunene på en god måte.

Bibliotekarforbundet mener at det er svært viktig å opprettholde generalistkommuneprinsippet som bærende prinsipp. Det er et sentralt demokratisk prinsipp at innbyggernes stemme skal ha lik verdi. For å sikre både demokrati og likeverdighet i tjenestetilbudet, bør fylkeskommunene ha den samme oppgaveporteføljen over hele landet.

Konsekvenser for berørte

Ved eventuell flytting av oppgaver og virkemidler fra statlige etater til fylkeskommunene, forutsetter Bibliotekarforbundet fullfinansiering. De ansatte som berøres må sikres likeverdige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår som før overføringen. En overføring av oppgaver betinger at kompetansen i fylkeskommunen blir bygd opp, slik at brukerne kan få et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Bibliotekarforbundet forutsetter også at ingen skal sies opp i prosessen.

Overføring av prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket

Ekspertutvalget foreslår å overføre prosjektmidler på bibliotekfeltet fra Nasjonalbiblioteket til Fylkeskommunen.

Nasjonalbiblioteket fordeler prosjekt- og utviklingsmidler til bibliotek finansiert ved spilleoverskuddet fra Norsk Tipping. Det har de siste åren ligget på rundt 50 mill. kr. Prosjekt- og utviklingsmidlene skal stimulere til utvikling i norske folke- og fagbibliotek. Midlene er forankret i Nasjonal bibliotekstrategi 2015 – 2018, og disponeres i dag på tre hovedområder: i) utvikling av felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek, ii) utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon, og iii) frie nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak.

Bibliotekarforbundets vurdering av fylkesbibliotekenes og Nasjonalbibliotekets funksjon

Fylkesbibliotekene har god lokalkunnskap og er med på å redusere avstanden fra små bibliotek til Nasjonalbiblioteket. Fylkesbibliotekene gjør i tillegg et viktig og nødvendig arbeid i forhold til kompetanseutvikling, lokal infrastruktur, innholdsproduksjon og regional bibliotekutvikling.

Bibliotekarforbundet mener at fylkeskommunene bør få overført midler til å styrke lokal bibliotekutvikling slik det omtales under ii) utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og formidlingsinstitusjon. En slik overføring vil bidra til gjennomføring av nasjonal bibliotekpolitikk på lokalt nivå, og en utvikling av bibliotekene tilpasset regionale behov og regionalt vedtatt bibliotek- og kulturpolitikk.

Bibliotekarforbundet mener det er viktig at prosjektmidlene på bibliotek-, arkiv og museumsfeltet fortsatt holdes atskilt, slik at midler som i dag er forbeholdt bibliotekutvikling også blir det i framtiden.

Statistikk viser at bemanning og midler brukt av den enkelte fylkeskommune for å løse oppgavene innenfor bibliotekområdet er svært forskjellige, også når man tar hensyn til befolkningsgrunnlaget og geografiske avstander i den enkelte region. Dersom ytterligere oppgaver skal tilføres fylkesbibliotekene, må den enkelte fylkeskommune sørge for å styrke det regionale biblioteknivået som fylkesbibliotekene utgjør.

Fylkesbibliotekene og Nasjonalbiblioteket må ha en større samhandling enn i dag, og en utviklings- og prioriteringsplan bør utarbeides mellom forvaltningsnivåene.

Bibliotekarforbundet mener at utviklingsmidler slik det omtales under i) utvikling av felles infrastrukturtiltak i regi av Nasjonalbiblioteket, til disposisjon for alle bibliotek fortsatt bør ha en statlig forankring, og at overordnet ansvar skal ligge hos Nasjonalbiblioteket. Her er det snakk om å bygge ut en felles infrastruktur for hele bibliotekfeltet som felles biblioteksøk, enhetlig metadata og digitaliseringsprosjekter.

Bibliotekpolitikken kan pulveriseres dersom den ikke har en nasjonal forankring, og nasjonale prosjektmidler bidrar til en slik forankring. Det vil være uheldig om bibliotek frikobles fra en nasjonal kulturpolitikk. Bibliotek må være del av den nasjonale kulturpolitikken, og den nasjonale bibliotek- og utdanningspolitikken. Det nasjonale perspektivet er også viktig for å kunne se bibliotekene som del av utdanningssystemet og bibliotekene i lokalsamfunnene i sammenheng.

Oppgavefordeling og samhandling på tvers av forvaltningsnivåene

Bibliotekarforbundet har i sitt innspill til ny Kulturmelding omtalt behovet for en presisering av oppgavefordelingen og samhandlingen mellom forvaltningsnivåene, slik at oppdrag og

styringsdokumenter henger sammen. Regionenes styrke ligger i å utnytte lokal kunnskap og kompetanse til å gjennomføre en statlig bibliotekpolitikk på lokalt nivå.

Kompetansepolitikk

Kompetansepolitikk er delt mellom flere sektorer og forvaltningsnivåer. Nasjonal kompetansepolitisk strategi fra 2017 har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gjør Norge konkurransedyktig. Bibliotekene er i seg selv en arena for livslang læring og en kunnskapsformidler. En regional koordinering av innsats og ressurser bør også evne å se bibliotekenes innsats for å øke kompetansen hos befolkningen.

Integrering

Utvalgets rapport omtaler ikke bibliotekenes innsats når det gjelder integrering. Bibliotekene er allerede en av samfunnets viktigste integreringsarenaer og driver et effektivt integreringsarbeid. Stortingsmelding 30 (2015-2016) viser til at svært mange folkebibliotek samarbeider med organisasjoner, frivillige og lokale ildsjeler om blant annet leksehjelp, dataopplæring eller språkkafe. Bibliotekarforbundet mener bibliotekenes fortrinn må utnyttes enda bedre i den framtidige integreringspolitikken.

Avsluttende kommentar

Bibliotekarforbundet ønsker både fylkeskommunale og nasjonale tilskuddsmidler. Vi ser det som naturlig at det fylkeskommunale leddet styrkes med prosjektmidler som kommer lokalsamfunnet til gode. Men vi ser også behovet for fortsatt nasjonal satsning på bibliotekområdet for å sikre videreutvikling på et overordnet nivå og for at alle typer bibliotek skal bli godt ivaretatt.

19. april 2018

Post- og besøksadresse:Sandakerveien 114A
0484 Oslo
Telefon:48 02 09 00
E-post:bf@bibforb.no
Org.nr.975 890 988

Medlemskap og fordeler >

Rettigheter i arbeidslivet >

Nyheter >

Kurs >

Om Bibliotekarforbundet >

Bibliotekaren >

Fag og politikk >