Hvordan vil fagfornyelsen påvirke skolebibliotekarenes hverdag?
BF har spurt tre skolebibliotekarer om de nye læreplanene.
Fra høsten 2020 skal regjeringenes nye læreplaner tas i bruk, sammen med en ny overordnet del. Innholdet i fagene er fornyet. Ambisjonen har vært å tilpasse skolen vår tid og skape «barn og unge som reflekterer, er kritiske, utforskende og kreative». Det skal bli mer tid til dybdelæring og bedre sammenheng i og mellom fagene, ifølge kunnskapsministeren.
Men hva vil den nye læreplanen ha å si for skolebibliotekarene?
Avdelingsbibliotekar ved Jåttå videregående skole og styremedlem i Bibliotekarforbundet Kathrin Kvilstad tror de nye læreplanene vil gjøre det mer spennende å være skolebibliotekar i årene fremover.
– Alle de nye kjerneelementene kan knyttes opp mot skolebiblioteket. Man skal ha mer dybdelæring og elevene skal fordype seg mer enn tidligere. Denne kombinasjonen gjør det mye mer interessant å være skolebibliotekar. Når det gjelder demokrati og medborgerskap, blir for eksempel informasjonskompetanse og kildekritikk ekstremt viktig. Da blir en stor del av vår jobb å dra rundt i klasserommene og undervise i digital dømmekraft og kildekritikk.
– Det samme gjelder også for helse og livsmestring. Det blir ekstremt viktig at elevene mestrer lesing og at de mestrer det digitale samfunnet. Hvis ikke faller de utenfor. Jeg mener dette bør gå inn under bibliotekets oppgaver. Forskning viser at leseferdighetene blant barn og unge går nedover. Det ser jeg også i jobbsammenheng. Jeg opplever jevnlig at elever har problemer med å lese bruksanvisninger og har problemer med å forstå korte tekster. Her tror jeg skolebibliotekarene sammen med lærerne har en viktig jobb å gjøre for å øke leseferdighetene til elevene. Elevene trenger mengdelesing, men for å få dette må leselysten vekkes. Den beste måten å vekke elevenes leselyst, er ved at elevene opplever å få tilbud om litteratur som fenger deres interesse og som er tilpasset deres nivå. Dette mener jeg er en av skolebibliotekarenes aller viktigste oppgaver.
Samtidig må bibliotekene drive mer med relasjonsbygging og med å markedsføre jobben vi gjør, mener Kvilstad.
– Først og fremst er det viktig at vi synliggjør overfor lærere, skolens ledelse og de oppe på øverste nivå i opplæringsavdelingene hvilken kompetanse vi innehar og hva den innebærer. Og så tror jeg vi er avhengige av å bygge en god relasjon med disse gruppene. Det er mye lettere for en lærer å invitere en skolebibliotekar inn i klasserommet hvis man har en god relasjon og kjenner hverandre godt.
Kvilstad mener også at fagutdannede bibliotekar innehar den kompetansen som trengs for å fylle det nye oppdraget.
– Vi kan å innhente, tilgjengeliggjøre og tilrettelegge informasjon. Det gjelder å omsette dette til praksis. Jeg tror den beste måten elevene kan lære kildekritikk og informasjonskompetanse på er gjennom å bli undervist både av skolebibliotekar og av lærer. Da får elevene lært ting på ulike måter.
– Bibliotekarene må være på
Også leder i NBF Skole, Mari Hopland, mener fagfornyelsen vil påvirke hverdagen til skolebibliotekarene. Hun oppfordrer skolebibliotekarer til å sette seg godt inn i de nye læreplanene, som skal tas i bruk allerede høsten 2020.
– Hele skole-Norge skal forandre arbeidsmåter og tenkemåter. Da må skolebibliotekaren være på. Det er kanskje særlig de nye begrepene knyttet til kritisk tekning og dybdelæring som vi skolebibliotekarer må ta innover oss at vi må jobbe mer med, sier hun.
– Det kan hende at noe av den største endringen ligger i verdigrunnlaget. Man har for eksempel tatt inn en del om kritisk tenkning. Her er det lett å se for seg gode måter å inkludere biblioteket på. Man kan bygge opp samlingene på en helt annen måte og skreddersy temasamlinger til de tverrfaglige temaene. Man kan også jobbe mer tverrfaglig og samarbeide om å bygge opp lag rundt eleven, og det er blitt strammere og mer konkrete læringsmål.
Men Fagfornyelsen endrer ikke på det faktum at det fortsatt er opp til skolene hvordan de involverer skolebibliotekene i undervisningen, påpeker Hopland.
– Utover de få læringsmålene i norsken kan oppdraget løses på ulike mange måter. Det gir oss noen nye muligheter, men utfordringen er fortsatt at det er opp til skoleledelsen hva skolene skal bruke skolebibliotekene til.
Aksjon skolebibliotek, som Hopland er delaktig i gjennom NBF, har over tid jobbet med å få styrket loven og forskriften om skolebibliotek. I dag står det ingenting om hvordan skolebiblioteket skal drives eller hvilke ressurser skolebiblioteket skal ha. I realiteten har dette ført til store forskjeller i tilbudet: Minst en av ti grunnskoler mangler skolebibliotek.
Det er viktig at skolene stiller seg spørsmålet om hvilken kompetanse de ønsker at bibliotekaren skal ha, og at de inkluderer skolebiblioteket i det pedagogiske opplegget, mener Hopland.
– Det er nok også stor forskjell på videregående skole og grunnskole med tanke på i hvilken grad skolebibliotekarene blir involvert. De fleste stillingene i grunnskolen vil nok også i årene fremover brukes til å jobbe med lesing og leselyst. Høyere opp kan ressursene også brukes til de nye kjerneelementene og til å støtte lærerne i dette arbeidet.
– Et argument for å satse
Bibliotekleder ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg og NBF Skole-styremedlem Hans-Petter Storemyr mener den siste PISA-undersøkelsen er et argument for å satse på skolebibliotekene. Her kommer det blant annet frem at en av fire norske gutter på 15 år har så dårlige leseferdigheter at de vil få problemer med å klare seg videre i utdanning og jobb.
– Leseferdighetene blir dårligere og det er blitt et større skille mellom gutter og jenters leseferdigheter. Dette handler om helse og livsmestring, som omtales i fagfornyelsen. «Relevans» er et begrepene som går igjen. Skolen må være flinkere til å komme med eksempler på litteratur som elevene kjenner seg igjen, til å finne tekster som svarer til hverdagen.
Storemyr mener generelt at mulighetene for skolebibliotekene er store.
– Mange fag har redusert kompetansemål og det gir mulighet til å gå mer i dybden på emner. Samtidig kan Fagfornyelsen gi oss muligheten til å jobbe mer tverrfaglig og prosjektorientert. Vi er allerede tungt inne når det kommer til lesing, kildebruk og informasjonskompetanse.
Samtidig definerer de nye læreplanene i liten grad hvilken rolle bibliotekarne skal spille, understreker han.
– Det er langt fra ideene og intensjonene til det virkelige livet i klasserommene. Hvis ikke visjonene følges opp med solide undervisningsmetoder eller rammer for tverrfagligheten, er det ikke sikkert det er så mye vi som skolebibliotekarer får bidratt med.
Storemyr er enig med Hopland i at det er stor forskjell på standarden på skolebibliotekene i grunnskolen og i videregående skole.
– De aller fleste videregående skoler har en fagutdannet bibliotekar. Når det gjelder grunnskolen, er situasjonen en annen og det en utfordring at man ikke har kapasitet til å søke midler. Det gjør at det er et stort sprik mellom hva Kulturdepartementet og Utdanningsdirektoratet sier om skolebibliotek og hvordan den virkelige verden ser ut. Det er litt tilfeldig hva elevene kan. Spesielt grunnskolen har behov for flere dyktige bibliotekarer som kan gi tips om lesning og informasjonskompetanse.
Dette står eksplisitt om skolebibliotek:
Kompetansemål etter 2. trinn
- Låne og lese bøker fra bibliotek
Kompetansemål etter 4. trinn
- Velge bøker fra bibliotek ut fra egne interesser og leseferdighet.
Kompetanse mål etter 7.trinn
- Mål for opplæringen er at eleven skal kunne orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er, og vise til kilder i egne tekster.