Hvordan legge til rette for åpen forskning?

– Å verdsette aktiviteter som bringer hele forskersamfunnet fremover, blir ekstremt viktig, sa prorektor ved UiT Kenneth Ruud under Open Access Week.

Tekst: Aud Gjersdal, frilansjournalist

Kenneth Ruud er professor i kjemi, prorektor ved UiT og medlem i universitets- og høgskolerådets styringsgruppe for tiltaksplan for åpen forskning. Tittelen på foredraget var: Hvordan kan et universitet legge til rette for åpen forskning?

– Åpen forskning er viktig for forskningsutvikling. Det å ha tilgang til kunnskap er helt essensielt for å ta gode avgjørelser og kunne lykkes med å utvikle samfunnet vårt, uttalte Ruud.

Åpen forskning utfordrer
– Forskernes samfunnsoppdrag er å gjøre samfunnet bedre, sa han. Samtidig er det internasjonale forskersamfunnet ekstremt konkurransepreget med personlig merittering og konkurranse om forskningsmidler. Mange forskere har et sterkt personlig eierskap til egne forskningsresultater, selv om de er offentlig finansiert. Dette kan stå i motsetning til samfunnets interesse.

– Det at man har data som ingen andre har, gjør at man har et konkurransefortrinn, sa Ruud, og påpekte at åpen forskning utfordrer denne kulturen.

– Vi har et system som har vært institusjonalisert. Vi er i ferd med å endre det, og det skaper usikkerhet.

Viktige spørsmål
Det er stor enighet blant norske forskere om at forskningsresultater bør være åpent tilgjengelig. Diskusjonene handler heller om hvilke følger dette kan få, og disse problemstillingene skaper usikkerhet blant forskere. Mange artikler publiseres åpent ved APC-publisering (Article Processing Charge), der en må betale for å publisere.

– Hva om en ikke har penger å betale med? spurte han, og viste til at det er inngått avtaler med en del forlag, slik at universitetsbibliotekene tar utgiftene for åpen publisering. Budsjettet gir likevel begrensninger. Et annet tema er ifølge Ruud frykt for at APC gir dårligere kvalitetssikring av artiklene.

– Det at en betaler for å få publisert, gjør at forlagene kan la seg friste til å akseptere artikler som er av dårlig kvalitet for å få større inntekter, sa han, og viste videre til at det er usikkerhet om hvordan en blir evaluert.

– Dersom en ikke kan publisere der en ønsker, hva vil det ha å si for muligheten til å sikre ny finansiering? Ruud påpekte viktigheten av å vite hvilke kriterier som legges til grunn for å vurdere kvalitet; hvor forskeren har publisert eller den faktiske kvaliteten på arbeidet. Ruud er overbevist om at problemstillingene vil la seg løse, men mener det er viktig at bekymringene i forskersamfunnet tas på alvor.

Forskningsdata avgjørende
Forskerne kan sikre kvaliteten på arbeidet sitt ved å knytte forskningsdata til artikkelen. Den er, innenfor naturvitenskap og medisin, i dag på papir, eller ofte en fil i PDF-format. Data er her presentert på en måte som ikke kan behandles av datamaskiner, slik at en ikke kan hente ut dataene og bruke i en annen vitenskapelig problemstilling. Dette vil endre seg.

– Vi vil i fremtiden få det som kalles en fullt reproduserbar artikkel, hvor en for eksempel kan endre konfidensintervall for data samt endre modell for analyse av dem. Som leser kan du gå inn i artikkelen, gjøre andre antakelser, sjekke egne modeller og gjøre en uavhengig vurdering av hva dataene faktisk forteller i stedet for å basere seg på den analysen forfatteren har gjort, sa Ruud. Ved å knytte data til artikkelen på en slik måte, blir ikke den skriftlige teksten det mest sentrale, men dataene.

– Det viktige blir hvordan andre kan bruke dataene til å finne ny kunnskap som ikke var en del av den opprinnelige problemstillingen, sa Ruud, og pekte på at forutsetninger for dette er at dataene gjøres lesbare og forståelige for datamaskiner ved å følge FAIR-prinsippene: Data må være finnbare, tilgjengelige, interoperable og gjenbrukbare. Forskere bør deponere datasett i institusjonelle dataarkiv som for eksempel ved Dataverse.no. Dermed kan dataene siteres i artikkelen og bli tilgjengelig for fagfellene når de får artikkelen til vurdering.

– Fagfellene kan gå inn og etterprøve om dataene og analyseprogrammene som brukes, understøtter konklusjonene i det vitenskapelige arbeidet.

– De største endringene ligger foran oss
Institusjonene må være åpne om hvordan en evaluerer. Mange universiteter har undertegnet San Francisco Declaration of Research Assessment (DORA). Ifølge denne erklæringen skal en ikke vurdere forskere ut fra hvilket tidsskrift de publiserer i. Men dette er ikke alt. Mange andre ting en gjør i prosessen som bidrar til å utvikle forskningen, skal også telle med i vurderingen.

– Å verdsette aktiviteter som bringer hele forskersamfunnet fremover, blir ekstremt viktig, uttalte han, og understreket at da må det være klart hva en evalueres på.

<a href=»/?p=17237″ rel=»attachment wp-att-17210″><img class=»wp-image-17237 size-medium» src=»https://www.bibforb.no/wp-content/uploads/2020/12/open_access_grafik2016-300×204.jpg» alt=»» width=»300″ height=»204″ /></a> Fra Karolinska Institutets plansje: Why Open Access? Foto: Karolinska Institutet.

Åpen forskning vil endre hvordan forskningen gjøres, men det er ikke nok med formelle vedtak, som for eksempel å følge DORA.

– Vi må skjelne mellom å innarbeide en retningslinje formelt, det er ganske enkelt. Å endre kultur, krever mye mer arbeid, avsluttet Ruud.

Open Access Week
Flere norske fag- og forskningsbibliotek markerte den internasjonale Open Access Week 19.–23. oktober. Hensikten var å øke kunnskap om viktigheten av åpen tilgang til forskning. Bibliotekene ved Universitetet i Stavanger og Universitetet i Sørøst-Norge samarbeidet om et program der foredragene ble formidlet digitalt.

Dette er ett av to innlegg som frilansjournalist og universitetsbibliotekar Aud Gjersdal har redigert fra arrangementet. Det andre kan leses i Bibliotekaren 4/20.

Lurer du på hva Åpen tilgang er? Les mer på Openaccess.no, som samler ressurser om åpen tilgang i Norge.