Hurdalsplattformen – et luftslott eller luftig potensiale?
Det er mange gode løfter i ny regjeringsplattform. Men vi etterlyser anerkjennelse og satsing på bibliotekarene, skriver fungerende forbundsleder Glenn Karlsen Bjerkenes i denne kommentaren.
Støre-regjeringen kommer med en rekke løfter i Hurdalsplattformen som treffer Bibliotekarforbundet og våre hjertesaker, men vi etterlyser anerkjennelse og satsing på bibliotekarene. Regjeringen er gode på å snakke frem saker de vil løfte, men detaljene uteblir. Det er også umulig å lese hva som skal nedprioriteres.
Fagforeningssatsing
Regjeringen lover å arbeide for økt organisasjonsgrad, flere hele stillinger og et styrket partssamarbeid. Videre lover de å fjerne den generelle åpningen for midlertidige stillinger. For oss som fagforening så kan vi ikke si annet enn at forventingene er skyhøye. Over tid har vi opplevd en forvitring av partssamarbeidet i flere sektorer under Solberg-regjeringen. Vi forventer at regjeringen gjennomfører det de lover på disse områdene.
Vagt om skolebibliotek
I plattformen står det:
«Regjeringen vil sikre at alle elevar har tilgang til skulebibliotek»
Det er fint at regjeringen lover at alle elever skal ha tilgang til skolebibliotek, men hva er egentlig et skolebibliotek? For mange elever er skolebiblioteket en samling bøker som betjenes noen timer i uka av en lærer som administrerer utlånene. Bibliotekarforbundet må jobbe for at regjeringen ser bibliotekarens rolle og potensiale i skolebiblioteket, som en del av skolens pedagogiske arbeid. Det er naturlig å se til Sverige. Der jobbes det med en offensiv skolebibliotekpolitikk der skolebibliotekaren tildeles en selvsagt rolle i det pedagogiske tilbudet. Det legges opp til en storsatsing på etterutdanning for skolebibliotekarer for å imøtekomme deres nye rolle. Her kan regjeringen ta lærdom.
Støre-regjeringen lover at de vil bidra til økt kunnskap om kritisk medieforståelse og kildekritikk, men sier ingenting om hvordan dette skal foregå, eller hvem som skal gjøre dette. Det er viktig at vi er tydelige på bibliotekarenes kompetanse på dette området, og at vi forventer at vi er en naturlig del av denne satsingen.
Meråpne biblioteker
Det andre stedet i plattformen bibliotekene nevnes spesifikt er under kultur.
«Regjeringen vil styrkje litteraturformidlinga, blant anna gjennom innkjøpsordningane og ein ny leselyst-strategi, og jobbe for fleire meiropne bibliotek.»
Vi mener det er positivt at regjeringen vil bidra til bedre bibliotektjenester, men forventer at det følger med økte ressurser til bibliotekene for å holde meråpent.
Bibliotekene glemt i sirkulærøkonomien
Under overskriften sirkulær økonomi savner vi både anerkjennelse og satsing på bibliotekene. En sirkulær økonomi betyr i følge Miljødirektoratet at produktene må vare så lenge som mulig, repareres, oppgraderes og i større grad brukes om igjen. Foruten utlån av litteratur som en foregangsmodell, har bibliotekene et uløst potensiale på utlånsfronten. Det er mye innovasjon fra bibliotekarene på dette området, som vi blant annet har satt fokus på i siste nummer av Bibliotekaren. Kreative påfunn hos enkeltbibliotek har gitt utlån av blant annet frø og verktøy. Hvis dette skal bli en nasjonal satsing som monner, så trengs det tilskudd til bibliotekene for å videreutvikle delingskulturen utover bøker og filmer.
Bibliotekene har dessuten et godt utgangspunkt for å kunne bidra i folkeopplysning rundt temaet sirkulær økonomi. Vi kunne fått til mye med en konkret satsing fra regjeringen, og Bibliotekarforbundet må jobbe for å få til dette.
