– Har ventet lenge nok på e-lydbøkene

E-lydbøker øker i popularitet. Men det er fremdeles uavklart hvordan de skal formidles gjennom bibliotek. Det har blitt oppmerksomhet og en smule temperatur i dette spørsmålet nå, ikke minst etter oppslag i Aftenposten. Vi har spurt Ørjan Persen, leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker, om å kommentere situasjonen.

Kristenn Einarsson, leder av forleggerforeningen, sier til Aftenposten at e-lydbøker nå er «bokbransjens vekstområde», og påpeker at det gjøres store investeringer i innholdsproduksjon, teknologisk utvikling og markedsføring.

– Jeg ser at Einarsson fremhever at forlagene har gjort store investeringer på e-lydbøkene. Da må i så fall inntjeningen også være svært god. Den største aktøren på det norske markedet nå er Storytel, hvor Cappelen Damm er deleier. De går med overskudd på det norske markedet. Den nest største strømmetjenesten er Fabel, eid av Aschehoug og Gyldendal. Lederen for Fabel melder om fin utvikling og er meget optimistisk, sier Ørjan Persen, leder i BFs arbeidsgruppe for e-bøker.

Forretningsmodeller

Persen merket seg at Forleggerforeningen sa på Dagsnytt 18 at de hadde funnet en avtale for e-bøkene som alle kunne leve med.

– Det er ikke helt korrekt. Den klart største systemleverandøren – BibliotekSystemer as – ga nylig beskjed til folkebibliotekene om at de legger ned appen eBokBib etter seks år på markedet. Grunnen var den nye avtalen og pressede priser på markedet.

– Men e-lydbøker er et annet format enn e-bøker, med andre produksjonskostnader?

– Å påstå at en ikke har passende forretningsmodeller for e-lydbøkene, eller at de vi har ikke er fleksible nok, så er det en svært tvilsom påstand. En kan uten problemer benytte de samme forretningsmodellene som en har for e-bøker. Det er flere forlag med mindre kataloger enn storforlagene, blant annet Samlaget og Vigmostad & Bjørke, som i dag selger e-lydbøker til folkebibliotek, påpeker Ørjan Persen.

Hvorfor blusser dette opp nå?

Under tittelen «Vi må få en løsning for utlån av norske e-lydbøker i folkebibliotekene» fikk Storbybibliotekene publisert et åpent brev til kulturministeren i Aftenposten 10. februar. De argumenterte for at andelen tilgjengelig digitalt innhold må økes for at folkebibliotekene skal være relevant for nye generasjoner. De påpeker at brukerne i stadig større grad vil låne e-lydbøker og ikke e-bøker. Derfor er det mye på spill nå, ifølge Storbybibliotekene: «Så lenge norske forleggere og Nasjonalbiblioteket ikke kommer frem til en avtale om utlån av norske e-lydbøker i norske folkebiblioteker, taper vi, dag for dag.»

Her står altså forlagene (representert ved Forleggerforeninga) mot bibliotekene (representert ved Nasjonalbiblioteket). For ett år siden, i februar 2018, fikk Nasjonalbiblioteket i oppdrag fra Kulturdepartementet å gå i samtaler med Norsk Forleggerforening slik at norske bibliotek kunne kjøpe og låne ut e-lydbøker. NB presenterte et forslag, men fra Forleggerforeningen har det ikke kommet noe tilbake.

Forleggerne vil se «helheten»

Årsaken ser ut til å ligge i en kobling med en annen sak: Kopinor godtar ikke at forskere og studenter har full digital tilgang til NBs samling av alt som trykkes av bøker, aviser, tidsskrifter og andre dokumenter, etter lov om pliktavlevering.  – Dette er to ting som ikke har noe med hverandre å gjøre, sier avdelingsdirektør Svein Arne Tinnesand ved Nasjonalbiblioteket til Aftenposten.

Kristenn Einarsson, leder av forleggerforeningen, sier på sin side at «begge deler omhandler gratis tilgang til digitalt innhold». Forleggerne «ønsker en dialog med departementet om helheten i en planlagt utvidelse av gratistilgangen til digitalt innhold», ifølge Aftenposten.

Men kulturministeren avviser koblinga: – Det ene handler om formidling, det andre handler om hvordan vi forvalter loven som Stortinget har gitt. Det virker ikke helt som om forleggerne har tatt innover seg endringene i åndsverkloven. Det går ikke an å be om omkamp om en lov som er vedtatt for ett år siden, ved å stoppe annen type forhandling, fastslår Trine Skei Grande overfor Aftenposten.

Hun ber partene sette seg til forhandlingsbordet.

Har ventet lenge nok

På Dagsnytt 18 på tirsdag hevdet Kristenn Einarson at man bare har forhandlet i omtrent ett år, mens forhandlingene man hadde om e-bøker tok to år, og at man derfor må ta det med ro.

– Det Einarsson unnlater å fortelle, er at folkebibliotekene har ventet i flere år på at forleggerne skulle møte ved forhandlingsbordet. Folkebibliotekene hadde systemene for utlån av e-lydbøker klare allerede i desember 2015. Vi har ventet lenge nok nå, parerer Ørjan Persen.

– Hva har de store forlagene å tjene på stenge folkebibliotekene ute fra markedet så lenge som de gjør?

– Lydbokmarkedet er i voldsom vekst. Dette markedet er økonomisk svært attraktivt. Forlagene som nekter å selge e-lydbøker til folkebibliotekene er de samme som eier de største norske strømmetjenestene for e-bøker og e-lydbøker.

Hele verdikjeden

Persen ser flere utfordringer ved det som skjer på dette feltet nå:

– En bør også være oppmerksom på den vertikale integrasjonen som nå kan oppstå på dette markedet. Forlagene eier innholdet, de eier også en av to administrasjonssystemer eller butikker, Bokbasen, og det ser nå ut som om de også blir en leverandør av utlånsystem, hvor Allvit – en løsning for akademiske e-bøker – er underveis. Det er tvilsomt om det offentlige er tjent med at forlagene eier hele verdikjeden, avslutter Ørjan Persen i BFs arbeidsgruppe for e-bøker.