Gule lapper og gode diskusjoner: BF-landsmøtet 2017 fra begynnelse til slutt

Siv Jørstad (Akershus BF), Vegard Gundersen og Jon Esteban Furøy (begge Hedmark/Oppland BF) i pausesamtale, en viktig del av det som foregår under landsmøtet. (Foto: Erling Bergan)

Det lovet ikke godt. Forbundsstyret hadde hatt sitt siste forberedende styremøte onsdag 22. november. Dagen etter skulle BF samle 64 delegater og 20 gjester fra hele landet på Gardermoen. Landsmøtet i Bibliotekarforbundet var planlagt i månedsvis. Men kvelden før åpninga varslet NRK: «Uvær i nesten hele landet». Widerøe hadde allerede kansellert 9 flyvninger. Flere hundre flypassasjerer måtte overnatte på Gardermoen. Det var forsinkelser og trøbbel fra Kjevik i sør til Hammerfest i nord.

Alle kom fram – etter hvert

Torsdag morgen startet med ekstrasendinger på tv. Ikke om medlemskriterier i Bibliotekarforbundet, men om ekstremværet som herjet. Utover formiddagen viste det seg likevel at det var bibliotekvenner plassert i mange flytårn og cockpiter. Delegater og gjester kom fram, og bare noen få mistet de første timene av landsmøtet.

Formiddagen før landsmøtestart torsdag 23. november kl 13 bød imidlertid på flere utfordringer. Grunnet forfall måtte det foreslåtte møtelederparet settes sammen på nytt. Superveteran Randi Rønningen var foreslått og på plass. BF-sekretariatets rådgiver Hege Bergravf Johnsen tok på kort varsel utfordringa med å være hennes makker, noe som viste seg å være et svært godt valg.

Dermed kunne landsmøtet settes i gang. Margunn Haugland – fremdeles forbundsleder et drøyt døgn til – ønsket velkommen. Delegater, møtereglement og øvrig konstituering ble godkjent. 59 av 64 delegater var til stede ved møtets begynnelse, og landsmøtet godkjente at de resterende kunne tiltre etter hvert som de la forsinkelsene bak seg.

Endret regi kom bardus på delegatene

Møtelederne overtok og Hege Johnsen orienterte om forbundsstyrets plan for avvikling av landsmøtet. Først om begrunnelsen for at det går over to dager:

– Hovedårsaken er et ønske om bedre tid til å diskutere og behandle forbundets arbeid videre, og det vil i hovedsak si målprogrammet. Man har ønsket å gi alle landsmøtedeltakerne bedre mulighet til å delta i utformingen av målprogrammet og dermed skape større engasjement og styrke eierskapet til dette viktige styringsdokumentet.

Landsmøtet begynte i plenum, men ble så hevet for å dele forsamlingen inn i grupper for å drøfte endringer i målprogrammet. (Foto: Erling Bergan)

Og så refererte hun til hvordan dette skulle gjøres:

– Rent praktisk vil behandlingen av målprogrammet foregå i to deler. Den første delen kommer nå i ettermiddag i form av en workshop, under ledelse av en ekstern fasilitator. Landsmøtet vil formelt heves og deltakerne vil gå i grupper for å arbeide med målprogrammet. Etter gruppearbeidet settes landsmøtet igjen. Gruppene, ved forskjellige delegater, kan legge fram konkrete endringsforslag til målprogrammet. Disse overlates så til redaksjonskomiteen, som får i oppgave å samordne forslagene så langt som det er mulig. Den andre delen av behandlingen kommer fredag formiddag, da den formelle behandlinga skal foregå. Redaksjonskomiteen legger da fram sitt forslag, og det åpnes for debatt og mulighet til igjen å legge fram alternative forslag før man går til votering, sa hun.

Etter at forbundsstyrets møteplan var redegjort for på denne måten, spurte møtelederne om noen hadde innsigelser mot denne måten å behandle målprogrammet på.

Landsmøtet var knapt begynt, og delegatene skulle allerede – uten forvarsel – ta stilling til en helt ny arbeidsmåte for dette landsmøtet. Delegater fortalte meg etterpå at dette kom bardus på dem, at de var forberedt på en ordinær behandling av målprogrammet.

Men med usikkerhet om hva dette egentlig innebar, med en bestilt «fasilitator» klar på gangen og timeplanen åpenbart lagt, kom det naturlig nok ingen «innsigelser mot denne måten å avvikle landsmøtet på».

Det er naturlig at det nye forbundsstyret drøfter grundig denne framgangsmåten før neste landsmøte skal planlegges.

Rekkefølgen

Godkjenning av dagsorden pleier å være en ren formalitet. Ikke så denne gangen. Cathrine Undhjem (Akershus BF) pekte på forslagene fra Oslo og Hordaland om endring av medlemskriteriene i vedtektene, og hvordan slike endringer ville kunne få betydning for hvordan målprogrammet burde se ut.

– Det er noe uforløst i dagsorden. Vi kan risikere å vedta et målprogram som er sterkt fundert i at BF er et profesjonsforbund. Vi kan hvis ett av forslagene fra Oslo eller Hordaland går gjennom, sitte med et målprogram som blir noe feil i forhold til det vi da vedtar i vedtektene, sa Cathrine Undhjem.

Derfor foreslo hun å endre rekkefølgen på sakene som skulle behandles: Vedtektsendringer før målprogram. Morten Olsen Haugen (Trøndelag BF) støttet dette, og møtelederne kunne slå fast at dette var et samlet landsmøte enige om.

Dermed hadde vi sett den første trefningen om medlemskriteriene. Men hovedslaget om en eventuell bredere inngangsport til BF-medlemskap skulle komme på landsmøtets andre dag.

BF Forsikring hadde egen stand på landsmøtet. Det ga trygghet for de som hadde spørsmål. (Foto: Erling Bergan)

Fortiden ingen vil problematisere

De første tre sakene på landsmøtet dreier seg om hva som har skjedd i de tre årene siden forrige landsmøte. Dette skjer gjennom forbundsstyrets beretning, forbundsstyrets regnskap og kontrollkomiteens beretning.

Margunn Haugland trakk fram noen hovedpunkter i beretninga som gjaldt fram til 22. september i år. Overgangen fra YS til Unio ble selvfølgelig viet oppmerksomhet, det ble også satsinga på kurs og opplæring, bibliotekpolitiske saker og lønnsoppgjørene.

Deretter leste hun opp tilleggsberetninga som gjaldt for de siste to månedene fram til selve landsmøtet. Denne er gjengitt i eget oppslag her i bladet.

Etter dette åpnet møtelederne for innlegg, merknader eller spørsmål. Ingen hender i været. Delegatene satt musestille. Var det for tidlig på dagen? Var tanker og snakketøy ikke helt mobilisert ennå? Eller var alle såre fornøyd med den siste treårsperioden? Kanskje delegatene egentlig ikke hadde lest beretninga? Eller kan det ha gått av moten å trekke lærdommer av historia?

Uansett: Gjort er gjort, og spist er spist. Og beretninga ble enstemmig tatt til etterretning. Uten merknader.

Begrunnet underskudd i regnskapet

Monica Skybakmoen fra forbundsstyret la fram regnskapet. Hun gjorde oppmerksom på at regnskapet, etter at det var sendt ut, hadde noen mindre feil på inntektssida. Dette var retta opp i de endelige landsmøtepapirene som var framlagt for delegatene rett før landsmøtet.

Om de relativt store underskuddene alle tre år i landsmøteperioden, sa hun:

– BF har hatt en uforholdsmessig stor egenkapital, med tanke på at inntektene til forbundet i stor grad er finansiert av medlemskontingenten. Det har derfor vært budsjettert og driftet i minus i hele perioden, mens vi har fokusert på å øke kompetansen til medlemmene, blant annet med tillitsvalgtkonferanse og lederkonferanse, samt mer til markedsføring. Dette har vært en villet satsing på medlemmene våre. Og selv om den samlede egenkapitalen, dvs egenkapital og fondsavsetninger, er redusert med drøyt én million kroner, så var det ved utgangen av 2016 fortsatt mer enn 6 millioner kroner.

Dette forklarte det store avviket mellom budsjett og regnskap på posten «Kurs» i både 2015 og 2016. Et overforbruk på mellom 400.000 og 500.000 på kursvirksomheten hvert av disse årene krevde en forklaring, og det fikk altså landsmøtet.

Om egenkapitalen er «uforholdsmessig stor» kunne imidlertid fortjene utdyping, eller spørsmål fra salen. Men ingen av delene kom. Dermed må dette bli en utfordring for de nye forbundsstyret. Med en reduksjon av egenkapitalen på rundt en halv million årlig i siste landsmøteperiode, må minimumsnivået for BFs egenkapital vurderes nøye. Og neste landsmøte bør bli bedre kjent med disse vurderingene.

Ingen delegater hadde merknader til BFs beretning og regnskap for de siste tre årene. Betyr det at alle var såre fornøyd, eller at de ikke hadde lest papirene? (Foto: Erling Bergan)

Om BFs bruk av penger på juridisk hjelp, sa Skybakmoen:

– Ellers kan man lese ut av regnskapstallene at det er vanskelig å spå om advokathonorarer. Man vet aldri hvilke saker som dukker opp i løpet av året og som krever advokat, samtidig som advokatutgifter ikke er noe som en kan spare på når det er behov for det.

Dette kunne virke som en blankofullmakt til å bruke advokat, uten at «behov» var nærmere definert. Men den siste landsmøteperioden, bortsett fra 2015, har hatt mer kontroll på disse utgiftene enn mange tidligere år. Dette er vanskelig å budsjettere. Men med de store tallene på denne posten, kunne kanskje «når det er behov» defineres nærmere på neste landsmøte.

Etter at Monica Skybakmoens innledning, viste møteleder til revisorberetningene, og åpnet for spørsmål, merknader og debatt. Ingen delegater meldte seg. Kan det være at man føler seg utilstrekkelig i møte med regnskapstall, at man ikke tør å dumme seg ut på talerstolen ved å vise at man ikke kan forstår regnskapstall på den riktige måten?

BFs regnskap 2014-2016 ble i hvert fall enstemmig tatt til etterretning.

Kontrollkomiteens blikk

Ola Eiksund, som komitéens leder, leste kontrollkomitéens rapport. Kunne det ligge noen hunder begravet der? Noe for delegatene å kommentere?

Ja, der våknet landsmøtet til liv. Morten Olsen Haugen (Trøndelag BF) påpekte at det ikke stemmer når rapporten hevder at organisasjonsutvalget «fortsatte sitt arbeid» fra landsmøteperioden før, siden dette var to ulike utvalg. Ok, ingen kioskvelter av et innlegg, men likevel. Isen var brutt. Delegatene hadde begynt å røre på seg. Liv Idun Alstad (Nordland BF) lurte på hvordan det gikk med ytringsfrihetsutvalget, om de kunne følge med på deres arbeid. Margunn Haugland svarte at utvalget var nedlagt.

Andre avsnitt i kontrollkomiteens rapport, som kanskje både kunne vært lagt merke til av delegatene, forble ukommentert.

Den usynlige hånd

Og dermed hadde BFs høyeste organ gjennomført sin vurdering av BFs tre siste år: Bibliotekpolitikk, lønnsoppgjør, synlighet, opplæring, BFs finanser, arbeidsgiverrolla overfor sekretariatets ansatte, verving, kommunikasjon, og mye mer. På en knapp time. Det kan virke problematisk for en såpass stor organisasjon å ha såpass kjapp og unison evaluering av tre års virksomhet.

Men landsmøtets «usynlige hånd» ligger over alle dokumentene som forbundsstyret la fram for landsmøtet. Når de forbereder beretning og regnskap jobber de i flere runder med utkast og endringer, med tanke på eventuelle uklarheter. Om man ser på landsmøtedokumentene på denne måten, kan man si at de til en viss grad er «behandlet» av landsmøtet også lenge før landsmøtedelegatene møtte opp på Gardermoen 23. november.

Et hvert forbundsstyre fortjener ros for innsatsen. Det er mange som er takknemlige for at andre tar bryet med å lede organisasjonen. På den annen side har forbundsstyret i løpet av tre år foretatt en rekke valg, eller unnlatt å ta valg, som medlemmene må ha vært kritiske til. Når delegatene ikke gir uttrykk for dette under diskusjon om beretning, regnskap og kontrollkomiteens rapport, betyr det at landsmøtet som arena for evaluering ikke fungerer godt nok. Dette er også noe for det nye forbundsstyret å ta med i forberedelsene til neste landsmøte.

Ett av spørsmålene til gruppediskusjon når «fasilitator» får disponere tre timer på BF-landsmøtet. Men etter hvert ble målprogrammet tema. (Foto: Erling Bergan)

Sceneskifte

Etter den første timen kom det varslede sceneskiftet. Landsmøtet ble midlertidig hevet. Vi flyttet bord og stoler rundt slik at deltakerne kunne sitte i ti grupper.

Inn kommer den eksterne «fasilitatoren» og «prosesspiloten» Trude Falck Bjånes, for å lede sitt eget opplegg med landsmøtedeltakerne i tre timer. Det vil si resten av første dag.

Hun ville sette stemningen med en del ting hun hadde på hjertet: Grunnbehov hos alle er å bli hørt og sett. Alltid allright om noen kan by litt på deg selv. Brainstorm og ideer. Ingen innspill er feil eller dumme. Og dette med respekt er viktig. Se med nye øyne. Vi er alle unike og fantastiske.

Når dette var brakt på det rene, startet hun det hun kaller «Innsjekk»:

– På gruppebordene deres ligger det et stort ark og en bunke post-it-lapper i forskjellige farger. Så tar dere hver deres lapp, setter navnet nederst på lappen og skriver hva ditt bidrag til gruppebordet skal være, en ting du virkelig vil bidra med for at gruppa får en kjempebra start.

Litt usikre samtaler rundt bordene. Det skrives på lapper.

– Nå leser dere etter tur opp navnet deres og hva bidrag ditt er, og setter den fargete lappen på det store arket.

Samtaler og latter rundt bordene. Fem minutter med «innsjekk». Så tar fasilitatoren ordet igjen:

– Det første vi gjør i pauser er å ta opp mobiler og se ned. Vi glemmer den gode praten. Jeg kommer inn på arbeidsplasser for folk har jobbet sammen lenge, og så kjenner de ikke hverandre. Da jeg jobbet med tv-aksjonen for mange år siden, sa vi til hverandre: Ingen er bare den du ser. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å se og bli sett. Det er allright når vi sitter her i dag og diskuterer, å se litt på hverandre. Det skjer noe når vi ser på hverandre, spør hverandre, er nysgjerrige på hverandre. Da lyser det opp et senter i hjernen… Vi kan like hverandre på sosiale kanaler, men det er ingenting som slår en god klem…

Temperaturmåler på hva? Rød prikk på kapittelet i målprogrammet du identifiserer deg mest med. (Foto: Erling Bergan)

Temperaturmåler

Her var det på tide for denne redaktøren å trekke seg litt tilbake. Som ansatt i BF var jeg egentlig fritatt for denne seansen. Men som redaktør burde jeg jo følge litt med. Jeg kikket innom i løpet av de neste timene, og gruppene fikk etter hvert gå løs på forbundsstyrets forslag til målprogram. De ble invitert til å diskutere «hva målprogrammet betyr for oss».

Underveis så jeg fire plansjer satt opp på veggen i møterommet. De viste bilde av et stort termometer, med overskriften til hvert av de fire hovedgruppene i BFs målprogram ved siden av.

Fasilitatoren tar ordet:

– Dere har alle lest gjennom målprogrammet, med de fire delmålene. På bordet ligger det en rød prikk til hver av dere. Jeg har lyst til at dere setter den på det hovedmålet du mest identifiserer deg med, det du kjenner at du brenner for. Dette er en uformell temperaturmåling.

Delegater og gjester tok sine røde prikker med seg bort til veggen og klistret 45 av dem på delmål A «Sikre bruk av bibliotekarenes kompetanse i samfunnet». De klistret 10 av dem på delmål B «Sikre et godt arbeidsliv for bibliotekarer». De klistret 14 prikker på delmål C «Sikre at medlemmenes lønn avspeiler deres utdanning, kompetanse, erfaring og ansvar». Og de klistret ingen røde prikker på delmål D «Utvikling av BF som organisasjon».

Jeg rusler ut av rommet igjen, og funderer på om det jeg har vært vitne til utvikler BF som organisasjon…

Skred av forslag

Etter hvert ble deltakerne invitert til å komme med konkrete endringsforslag til forbundsstyrets forslag til nytt målprogram.

Dette førte til et skred av forslag. Faktisk 34 i alt. Noen lignet på hverandre og kunne med fordel slås sammen. Noen var reelle endringer, noen var helt nye punkter. Men de fleste innebar svært lite nytt, det var egentlig mest spørsmål om hvordan man burde ordlegge seg.

Av de 34 forslagene kan vi grovt sett regne at 2/3 i hovedsak dreidde seg om ordlyd. Av de resterende var det kanskje halvparten som ville innebære endrete prioriteringer for forbundsstyret i kommende treårsperiode.

Det er klart positivt at delegatene fremmer endringsforslag til målprogrammet. På landsmøtet i 2014 kom det ingen slike endringsforslag, noe som må ses som et svakhetstegn ved måten landsmøteopptakten og selve landsmøtet gjennomføres på.

Men 34 forslag som resultat av gruppediskusjoner på selve landsmøtedagen kan ses som et overslag den andre veien. Når landsmøtet avsluttes første dag, har delegatene ingen oversikt over alt dette. Store og små målprogram-endringer snubler over hverandre i et virvar, og lite betydningsfulle detaljer blir blåst unødvendig opp.

På veien mot et bedre målprogram? Gule og rosa lapper med positive enkeltord. (Foto: Erling Bergan)

For å takle dette ble redaksjonskomitéen bedt om å sette seg sammen på slutten av første landsmøtedag. De skulle vurdere alle 34 forslag og prøve å sy sammen et helhetlig forslag til den formelle behandlingen av målprogrammet dagen etter. Det gjorde de, og resultatet ble presentert for landsmøtedelegatene morgenen etter. Mer om det om litt.

Til slutt ba fasilitatoren alle deltakerne om å skrive et ord på hver sin gule post-it lapp. Var det hva de ville at BF skulle identifiseres som? Var det hvordan bibliotekarer burde være? Var det hva de syntes om fasilitatoren? Delegater jeg snakket med etterpå hadde vært usikre. Men de skrev nå ned ord på lappene sine. Og de gjorde som de fikk beskjed om: Gikk i ring fram mot veggen hvor de sa høyt hva som sto på lappen sin og festet den på veggen: Synlig! Tydelig! Vesentlig! Berikende! Fasilitatoren kvitterte med et høyt «takk» hver gang. Det virket på en måte litt høystemt, nesten som et religiøst rituale. På den annen side litt pinlig, som et deja vu av kleine seminar på 80-tallet.

Bare et fåtall gule post-it lapper satt fast på tekstilveggen i møtelokalet. De fleste falt ned. Kanskje like greit. Eller skulle de kanskje brukes videre i utvikling av BFs målprogram?

Kahoot!

En trivelig landsmøtemiddag ble avsluttet med en uhøytidelig Kahoot-kviss, kjørt på storskjerm og leda av Margunn Haugland på hennes siste kveld som forbundsleder. Hva er gjennomsnittslønna til BF-medlemmene? Ikke enkelt. Hvilket land var det første Trump besøkte? Noe greiere. Vi var i hvert fall mange som fikk jekka ned selvbildet etter hvert som vi svarte feil.

Vedtak på løpende bånd

Landsmøtets andre dag startet på samme måte som dagen før. Fire saker ble vedtatt enstemmig, uten et eneste innlegg fra salen.

Først ut var kontingenten for de neste tre åra. Irene Eikefjord la fram forbundsstyrets forslag, der prosentsatsen på 1,32 % ble beholdt mens makssatsen ble hevet fra 600 til 660 kroner pr måned, og minimumssatsen ble senket fra 200 til 100 kroner pr måned. Alt med virkningsdato fra 1. januar 2018.

Så ble godtgjøringa til forbundsstyremedlemmene lagt fram av Monica Roos. Forslaget om å beholde denne på samme nivå ble vedtatt.

Deretter la Randi Egge Svendsen fram forslaget om at konfliktfondets størrelse fortsatt skal utgjøre 0,5 % av samlet brutto lønnsmasse for BFs yrkesaktive medlemmer. Også dette ble vedtatt.

Og så la Veronicha Bergli fram forslag til ny veiledning for valgkomiteen, også denne enstemmig vedtatt uten merknader.

Endelig debatt om medlemskriterier

Så var omsider tiden kommet til behandling av vedtektsendringer. Og det vil egentlig si medlemskriteriene i paragraf 2.1, den store snakkisen på forhånd.

Men først måtte forbundsstyrets endringsforslag i fire andre paragrafer tas opp til votering. Anne Husøy presenterte forslagene, ingen tegnet seg til innlegg og alle disse endringene ble enstemmig vedtatt.

Sondre Molteberg Dalen, leder i Oslo BF, fikk så ordet for å opplyse om at Oslo BF og Hordaland BF hadde samordnet og justert sine forslag, slik at de fremmet et felles forslag til ny §2.1:

«Medlemskap i Bibliotekarforbundet er åpent for personer med bachelor- eller mastergrad med minst 60 studiepoeng bibliotekfag i eller utenfor graden (eller tilsvarende eldre/utenlandsk utdanning), og for personer med minimum bachelorgrad som jobber med bibliotekfaglige arbeidsoppgaver.»

Dette forslaget var trolig i stand til å samle ganske bred støtte i landsmøtesalen. Samtaler med mange delegater kvelden før kan tyde på det. Men mange, kanskje enda flere, var usikre og ville høre debatten før de bestemte seg. De åpenbare motstanderne av endringsforslaget var kanskje i mindretall, før debatten begynte.

Nå lå det et viktig krav over denne saken: Vedtektene krever 2/3 flertall for å gjøre endringer i vedtektene. 43 delegater måtte altså støtte forslaget fra Hordaland+Oslo for å få det vedtatt.

Siv Jørstad (tv) og Cathrine Undhjem argumenterte godt for å utsette endringer i medlemskriteriene. (Foto: Erling Bergan)

Er saken moden nok?

Cathrine Undhjem (Akershus BF) åpnet debatten, og påpekte innledningsvis at dette var en vanskelig prinsipiell beslutning for BF å ta. Hun hadde inntrykk av at forslaget mest var framsatt for å øke medlemstallet, og lurte på om det egentlig er så stort behov for det. Medlemsundersøkelsen tidligere i år viste at viktigste innmeldingsgrunn er at BF er et profesjonsforbund. BF fungerer godt nettopp fordi vi er et profesjonsforbund, fordi vi opprettholder yrkesstoltheten til bibliotekarene, sa Undhjem. Hun la til at med kravet om 60 studiepoeng bibliotekfag er det plass til mange, samtidig som vi forankrer BF i bibliotekfaget. Hun lurte på om vi burde la skiftet av hovedorganisasjon sette seg litt før vi eventuelt tar en slik endring, hun lurte på om vi kan miste like mange medlemmer som vi får nye, hun lurte på om vi hadde kapasitet til å forhandle for nye medlemmer med mange ulike utdanningsbakgrunner. Kort sagt: Hun ville gjerne ha et bredere tilfang av argumenter.

Morten Olsen Haugen (Trøndelag BF) var medlem av BFs organisasjonsutvalg inntil for tre-fire år siden. – Da kjempet jeg for å åpne medlemskapet for flere. Jeg er fremdeles for dette, men ikke like brennende, sa han. Han påpekte at saken hadde stått seg bedre om vi hadde hatt en løpende diskusjon i tre år, fått modnet momentene og prøvd argumentene over tid, i stedet for å få dette rett før et landsmøte. – Vi må se på hva en bibliotekar er, på utdanningene i Oslo, Tromsø og Agder. De har ikke nødvendigvis felles kjerne. Bibliotekarkompetanse er heller en kjede av kompetanser enn en kjerne av kompetanser, sa Haugen.

Ritha Helland (Hordaland BF) påpekte at økning av medlemstallet ikke var hovedgrunnen til forslaget. Poenget var å ta vekk et kunstig skille innad i biblioteket. I Hordaland BF hadde de ikke fått noen meldinger om utmelding eller motbør, etter at de vedtok sitt forslag på fylkeslagets medlemsmøte tidligere i høst. – Når vi får en nyansatt med annen utdanning, som vil melde seg inn i BF, som brenner for å jobbe i bibliotek, så er svaret fra BF: Du er ikke velkommen, du er ikke god nok fordi du ikke har den rette fagkompetansen. Vi vil åpne for alle disse, sa Helland.

Claus Hansen (Møre og Romsdal BF) var tilbøyelig til å være enig med Oslo-forslaget. – Men det er mine medlemmer ikke. Hvis BF åpner opp, er det andre organisasjoner de like gjerne kan være medlem av. Det kan bli usikkerhet om BF er fagforbund eller bibliotekfaglig interesseorganisasjon, sa han.

Veronicha Bergli (nestleder) sa at dette ikke var noen lett sak for henne, at hun så mange argumenter på begge sider. Hun var opptatt av rekrutteringen, og at vi er en sterk fagorganisasjon. – Så er det dette med profesjon. Audunson hevder at vi er en løst sammensatt profesjon, at vi har noen kjernekompetanser i bunnen, men kan litt om alt. Det har vært berikende for meg å jobbe med folk med mange ulike utdanninger. De brenner for bibliotek uansett hvilken utdanning de har i bunn. De føler seg som bibliotekarer og kan ha lyst på BF-medlemskap. Men hva skjer om vi rokker båten nå? Jeg tenker også på utdanningene, og ser at for eksempel utdanningen i København er under press. Dette er delt for meg, men jeg heller mot å støtte en åpning av medlemskapet, sa hun. Og la til at hun var glad hun ikke hadde stemmerett.

Astrid Sømhovd (Troms BF) påpekte at denne saken er større enn bare å være en vedtektsendring.

Jannicke Røgler (Buskerud BF og påtroppende forbundsleder) sa seg enig med Sømhovd. – Dette er komplekst. Klarer vi nå å se langt nok frem? Ser vi konsekvensene godt nok til å gjøre dette valget nå? Kan en eventuell vedtektsendring reverseres?, spurte hun

Utsettelse og utredning

Det var tid for lunsjpause. I en vanskelig sak som dette, kan det være gunstig. Noen får tenkt seg om snakket sammen, skrevet ned forslag. Det skjedde også denne gang. For etter pausen tok Siv Jørstad (Akershus BF) ordet.

– Dette er en utrolig vanskelig sak. Vi trenger et mer faktabasert grunnlag for en så stor avgjørelse. Debatten blir mye følelser, kan spore litt av og bli for lite presis. Det kan være vanskelig å ta stilling, sa hun, og etterlyste en klargjøring av hva som kan regnes som bibliotekfaglige oppgaver.

Siv Jørstad fremmet derfor følgende forslag:

«Akershus foreslår at saken om endring av vedtektene 2.1 utsettes til landsmøtet i 2020. I løpet av denne perioden ønsker vi at forbundsstyret gis mandat til å utrede saken. Dette bør gjøres gjennom en konsekvensanalyse og en ny medlemsundersøkelse som kan gi et bedre beslutningsgrunnlag til landsmøtet 2020. I tillegg skal saken debatteres i alle fylkeslag. Sekretariatet og forbundsstyret skal bistå i denne saken.»

Ettersom dette var et utsettelsesforslag, tok møtelederne dette opp til votering først. Opptellingen viste stort flertall for Jørstads forslag, med 11 stemmer mot.

Og dermed var saken ferdig behandlet av landsmøtet. Ingen vil noensinne kunne vite hvor mange delegater som ville ha støttet forslaget fra Oslo og Hordaland ved en eventuell avstemning om dette.

Men resultatet av denne saken var nok godt i tråd med den tvilende stemningen som lå i landsmøtesalen. Siv Jørstad fortjener ros for godt landsmøtehåndverk i denne saken.

Unio-leder Ragnhild Lied hilste landsmøtet med sterk støtte til bibliotekarers betydning i samfunnet. (Foto: Erling Bergan)

Unio-lederen hilste landsmøtet

BF har som kjent skiftet hovedorganisasjon, og fra årsskiftet er vi formelt et fullverdig Unio-medlem. Derfor var det naturlig at Unio-leder Ragnhild Lied hilste landsmøtet vårt. På grunn av andre oppgaver hadde hun imidlertid ikke tid før på landsmøtets andre dag, midt mellom medlemskriteriene og målprogrammet.

– Det var utrolig spennende å komme midt i denne diskusjonen. Dette er gjenkjennbart fra debatten også i andre Unio-forbund. Men jeg skal ikke blande meg inn, sa Lied innledningsvis.

Hun hilste profesjonen som BF representerer med Neil Gaiman-sitatet: «Google can bring back a hundred thousand answers. A librarian can bring you back the right one.»

– Dette er brukt så mange ganger at det lett kan virke som en klisjé. Men i så fall er det en rett og viktig klisjé. Det er en klisjé som understreker bibliotekarenes viktige rolle som kunnskapsarbeidere, som kulturarbeidere, og ikke minst en yrkesgruppe som både har en samfunnsrolle å spille og også retter seg mot grupper og enkeltindivider. En yrkesgruppe som har fått en viktigere og viktigere oppgave i samfunnet. I det stadig mer overskriftsprega flimmer-samfunnet trengs det noen som nettopp både kan oppmuntre og rettlede. For å si det helt enkelt: Noen som kan vise vei, sa Unio-lederen, og fortsatte:

– Og dere viser vei, også fordi dere representerer den gode balansen mellom tradisjon på den ene siden og fornying på den andre siden. Den boklige teksttradisjonen, papir og penn, må suppleres med nye medium, med nye virkemiddel. Og det vil jeg påstå at dere har klart til fulle. Jeg vil påstå at bibliotekene er annerledes enn før, men de er ikke mindre viktige av den grunn, heller tvert imot. Og nå snakker jeg som en som ser dette fra utsiden. Og derfor vil det være en stor glede for meg som Unio-leder å bli stadig mer kjent med Bibliotekarforbundet, sa Ragnhild Lied, og la til:

– På samme måte som det er en stor glede og ære at dere valgte å bli medlem i Unio. På den måten er dere også med på å utvide og forsterke Unio som hovedorganisasjon. På denne måten kan vi i fellesskap spille en enda viktigere samfunnsrolle. I fellesskap kan vi få fram hvor viktige bibliotekene er, hvor viktige de blir, og at dere som fagfolk spiller en uhyre viktig rolle i kunnskapssamfunnet. Og er det noe som står Unio-hjertet nær, så er det kunnskapssamfunnet. Og da snakker jeg om det utvida kunnskapsbegrepet.

Unio-leder Ragnhild Lied gikk så over til å snakke om en annen viktig oppgave som Unio står overfor nå, nemlig pensjon. – Offentlig tjenestepensjon blir en kampsak denne vinteren og våren. Og jeg har lyst til å si til dere allerede nå: Det blir en krevende sak.

Målprogrammet igjen

Med vedtekstendringene ryddet av veien, kunne målprogrammet tas opp igjen. Denne gang til realitetsbehandling. Redaksjonskomiteen hadde sydd sammen et samlet forslag der mange av enkeltforslagene fra gruppearbeidet dagen før var innarbeidd. Men ikke alle. Det samlede forslaget ble utdelt til delegatene.

En rekke endringer bør kunne regnes som av marginal betydning. At målprogrammet nå vil at BF skal arbeide for å sikre rammene for et «godt og trygt» arbeidsmiljø, ikke bare et «godt» arbeidsmiljø, er et talende eksempel.

Men noen endringer var mer tydelige: BF skal arbeide for livsfasetiltak, ikke bare seniortiltak. BF skal arbeide for et statlig finansiert kompetanseløft for bibliotekarer. BF skal utarbeide en lønnsstrategi for alle tariffområder. BF skal ha «tettere oppfølging av studentmedlemmer i overgangen til arbeidslivet». BF skal «utarbeide en kommunikasjonsstrategi».

Og så var det en del endringer mellom disse ytterpunktene. Men til tross for de mange endringene, la ivrige gruppedeltakere fra dagen før merke til at deres forslag fra dagen før ikke var tatt med videre.

Dette førte nestleder Veronicha Bergli til talerstolen, med spørsmål om ikke alle de 34 enkeltforslagene fra gruppearbeidet burde gjøres kjent for landsmøtet. Dette førte til ny runde med kopiering og utdeling av ark med 34 enkeltforslag.

Siv Jørstad (Akershus BF) gikk på talerstolen for å fremme ett av forslagene redaksjonskomiteen hadde utelatt: At BF skal arbeide for å få utarbeidet «nasjonale retningslinjer for skolebibliotek i grunnskole og videregående skole».

Så fulgte en bisarr debatt: Burde målprogrammets punkter settes opp som nummererte punkter eller som kulepunkter? Flere oppfattet dette tydeligvis som et viktig tema og tegnet seg til saken. Landsmøtesalen hadde åpenbart blitt stuevarm. Unio-leder Ragnhild Lied var fremdeles til stede. Hun fikk se fem minutter med bortkasta organisasjonskultur. Til slutt grep møteleder Randi Rønningen inn, og forslo at avgjørelsen om nummererte punkter eller kulepunkter ble delegert til det nye forbundsstyret. Og takk for det, tenkte nok mange.

Så fulgte avstemningen over redaksjonskomitéens forslag, med full støtte fra salen. Jørstads forslag ble vedtatt mot 3 stemmer.

Når denne artikkelen skrives er landsmøteprotokollen ikke klar. Med så mye fram og tilbake under behandlinga av målprogrammet, henviser vi til BFs nettsider for autoritativ versjon av «Bibliotekarforbundets målprogram 2018-2020».

Budsjett som foreslått

Nestleder Veronicha Angell Bergli la fram forbundsstyrets forslag til budsjett for de neste tre årene. I saksframlegget delegatene hadde fått, var budsjettet satt opp som aktivitetsbudsjett, det vil si på en litt annen måte enn de tidligere budsjettoppsettene. Den medfølgende teksten dreidde seg da også kun om denne overgangen fra «NRS 8 – God regnskapsskikk for små foretak» til «NRS(F) – God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner».

Men Bergli redegjorde muntlig for at budsjettet var satt opp omtrent i balanse for perioden under ett. På inntektssida var de allerede vedtatte kontingentendringene lagt til grunn. Og det var ikke budsjettert med vekst i medlemstallet.

Med disse premissene på plass, var det ingen som tegnet seg til innlegg og budsjettet ble enstemmig vedtatt.

Avtroppende Margunn Haugland og påtroppende Jannicke Røgler med favnen full av blomster. (Foto: Erling Bergan)

Valg ved akklamasjon

Tradisjonen tro kom valgene som siste sak på landsmøtet. Valgkomitéens leder Susanne Baumgärtel presenterte alle kandidatene til forbundsstyret og kontrollkomitéen. Spesielt den foreslåtte nye forbundslederen fikk sin omfattende CV lagt fram.

Det er sjelden noen kommer med endringsforslag til valgkomitéens innstilling. Det skjedde i 1997 da man rokkerte på noen plasser på grunn av endret antall styremedlemmer, det skjedde i 2005 da et forslag om å skifte et styremedlem ble vedtatt, og det skjedde på forrige landsmøte i 2014 da et varamedlem ble skiftet ut etter forslag fra en av delegatene.

Denne gangen forelå det ingen alternative forslag til valgkomitéens innstilling. På den ene siden er dette bra, siden valgkomitéen hadde funnet fram til gode kandidater. På den annen side er dette problematisk, med den makten som denne tradisjonen legger i hendene på en valgkomité. En slik tradisjon er ikke unik for BF, dette er vanlig i organisasjonslivet i Norge. Og i organisasjoner inntil en viss størrelse er dette både praktisk og ganske betryggende. Men BF bør vurdere om valgutfallet i for stor grad er lagt i hendene på en komité, om terskelen for å lansere alternativer er for høy og om kandidatene i for liten grad må vise fram sine standpunkter og foretrukne prioriteringer forut for valget.

En slik gjennomgang av valgmåten i BF burde gjøres nettopp nå, når valgkomitéen har gjort en så god jobb, det nyvalgte forbundsstyret har stor tillit og det er et hav av tid fram til gjenvalg/nyvalg blir et tema igjen. Dette bør håndteres som et prinsipielt spørsmål. Sideblikk til valgordningen med uravstemning i danske BF kan være på sin plass. Og i samme slengen kan et blikk til valgordningen i vårt svenske søsterforbund DIK være naturlig. De avholdt sitt siste ledervalg som en tredagers elektronisk kongress på nettet!

Nyvalgt forbundsstyre i sitt første møte umiddelbart etter landsmøtet. Mange nye fjes som sikkert vil gjøre seg kjent blant medlemmene i tida framover. (Foto: Erling Bergan)

Vaktskifte

Margunn Haugland hadde tidligere i år signalisert at hun ikke tok gjenvalg som forbundsleder. Valgkomitéen foreslo Jannicke Røgler som ny forbundsleder, noe landsmøtet sluttet seg til ved akklamasjon. Det samme gjaldt alle øvrige valg. Hvem som nå sitter i de ulike verv finner du på BFs nettsider.

Margunn Haugland ble behørig takket av for sin innsats som forbundsleder i tre år. Hun går nå tilbake til jobben som skolebibliotek ved Skien videregående skole. Styremedlemmer og varamedlemmer som ikke tok gjenvalg ble også takket av.

Og da Jannicke Røgler ble kallet opp på scenen for å få blomster som ny forbundsleder, viste hun en imponerende nøkternhet da hun fikk mikrofonen:

– Det eneste jeg vil si nå er: Tusen takk for tilliten dere viser meg. Og så skal dere få høre mer fra meg etter hvert.

På vei ut av landsmøtehotellet kunne vi slå fast at sprengkulda hadde gått over til tøvær på Gardemoen. Stormen «Ylva» hadde gitt seg vest og nord i landet. Delegatene kunne komme seg hjem. Og BF kan sette i gang arbeidet med en ny treårsperiode, ned nye folk i ledelsen og et knippe vedtak i bagasjen.