Gjennomslag for Unios tre hovedkrav i kommuneoppgjøret

Lørdag kveld ble det enighet i årets kommuneoppgjør. Steffen Handal er fornøyd med at Unio har fått gjennomslag for de tre kravene Unio kommune hadde med seg inn i forhandlingene.

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sier Handal.

Dermed kunne Unio kommune akseptere årets mellomoppgjør i kommuneoppgjøret. Det samme har LO Kommune, YS Kommune og Akademikerne kommune også gjort.

– Dette er et tilfredsstillende resultat for våre medlemsgrupper. Vi har fått en ramme på 5,4 prosent, som er over frontfaget og vil gi reallønnsvekst.

– Samtidig har de med lengst utdanning og lang ansiennitet blitt prioritert. Det kommer flere grupper til gode, ikke minst de lærerne i skoleverket som opplevde å bli nedprioritert i fjorårets lønnsoppgjør.

Unios krav

Unio hadde disse hovedkravene ved årets oppgjør:

* Unio krevde reallønnsvekst for alle våre medlemsgrupper (TBU har estimert årets prisstigning på 4,9 prosent). Unios grupper har fått over dette. De får et lønnstillegg på mellom 26 300 og 43 000 kroner.

* Unio krevde en ramme som lå over frontfaget. Det endte på 5,2 prosent, mens rammen i kommuneoppgjøret endte på 5,4 prosent, altså godt over frontfaget.

* I tillegg krevde Unio en prioritering av de med lengst utdanning og lang ansiennitet. Dette er også innfridd.

– Retter opp noe av skjevheten

Unio kommunes forhandlingsleder, Steffen Handal, kunne lørdag kveld si seg tilfreds med resultatet i mellomoppgjøret.

– Det var viktig for oss å havne over rammen i frontfaget siden vi har hatt flere år hvor ansatte i kommunene har kommet dårligere ut enn ansatte i industrien. Slik kunne det ikke fortsette hvis kommunene skal klare å beholde nøkkelpersonell og kunne tilby innbyggerne de tjenestene de forventer. Det er bra at KS har vist vilje til å rette opp noe av den skjevheten som har skjedd de siste årene.

– Rammen på 5,4 prosent gjør også at Unios medlemmer i kommunene vil få en reallønnsvekst, noe som var svært viktig for oss i årets oppgjør etter en betydelig reallønnsnedgang i fjor.

Handal mener KS var konstruktive i forhandlingene.

– Det har vært et godt klima i årets mellomoppgjør, og det gjorde det enklere å komme frem til en løsning, påpeker Handal.

Årets oppgjør har en klar lavtlønnsprofil, hvor de største, relative tilleggene har kommet til de uten høyere utdanning («gruppe 1» i lønnstabellen).

– Vi lever i en dyrtid, og det er stor forståelse i samfunnet for at de som tjener minst må få et godt oppgjør. Også Unio har støttet dette, sier Handal.

Fordelingen

Innretningen i årets oppgjør, altså måten pengene fordeles på, gir et relativt høyt tillegg til de med lavest lønn. Samtidig er det også satt av noe mer til de gruppene som kom dårligst ut av fjorårets oppgjør, nemlig de med lang utdanning og ansiennitet. Dette vil spesielt treffe lærere i skolen.

–  Lærerne i skoleverket har kommet svært dårlig ut av siste års oppgjør, og har hatt om lag tre prosent mindre enn øvrige, kommunalt ansatte de siste fem årene. Dette oppgjøret retter ikke opp dette etterslepet, men det er et steg i riktig retning. Det er på høy tid at det gis noe ekstra til lærerne i skolen, påpeker Handal.

Sykepleierne fornøyde

Sykepleierforbundet mener også at oppgjøret er tilfredsstillende.

– Vi krevde en høyere ramme enn frontfaget og med en totalramme på 5,4 prosent har vi oppnådd det. For oss har det vært viktig å prioritere de sykepleierne som har lang ansiennitet, samt spesialsykepleierne.

– Vi er glade for at KS har møtt oss på disse prioriteringene. Det er viktig for både kommunene og innbyggerne at vi klarer å beholde høy sykepleierkompetanse også i kommunal sektor. Dette er et skritt i riktig retning, sier Silje Naustvik, nestleder i Unio kommune og Norsk Sykepleierforbund.

Alle forbundene har akseptert avtalen. Når partene nå har akseptert årets oppgjør betyr det at årets oppgjør vil få virkning fra 1. mai. Siden dette er et mellomoppgjør, vil det ikke bli sendt ut på uravstemning.

Fakta