Fengslende jobb innenfor murene

– Det er en meningsfull jobb. Det du gjør, betyr noe, sier Bente Holmen Eriksen, bibliotekar ved Halden fengsel. Vi har besøkt henne på arbeidsplassen.

Vi låser inn mobilen, leverer fra oss ID og går gjennom en metalldetektor. Blir utstyrt med sikkerhetsalarm. Slik starter besøket på biblioteket i Halden fengsel. Omtrent slik starter også hver arbeidsdag for Bente Holmen Eriksen, fagleder ved fengselsbiblioteket i Halden.

– Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe noe annet sted, forteller hun, mens vi rusler i sola gjennom en uteplass med murer rundt – på vei mot biblioteket.

– Her får du gjøre alt fra A til Å, du får utøve hele yrket. Og så får man et helt annet forhold til kundene, blir kjent med dem på en annen måte. Jeg har jobbet her i ti år til sommeren og blir her til de bærer meg ut herfra!

Yrkesbakgrunnen har spilt inn på valget av jobb – hun har tidligere blant annet jobbet som fengselsbetjent, vekter og vært i militæret, før hun i 2012 ble ferdig med bibliotekarutdanningen. I dag er hun en av få bibliotekarer som jobber i norske fengsler.

– Lese, det er fantastisk fint

Fengselet har rundt 220 innsatte, alle menn. Det er et høysikkerhetsfengsel og tilrettelagt for langvarig soning. Alle skal sysselsettes mens de er her, enten i form av utdanning eller jobb. I biblioteket er det for tiden seks innsatte som jobber, til ulike tider. Denne dagen er det tre på jobb, to bak skranken. Den ene tar seg av inn- og utlån, og den andre katalogiserer.

– Jeg vil at de skal gjøre det meste av det vi gjør, bortsett fra nettsøk. De er til god hjelp for oss som ofte er én på jobb, sier hun.

Noen ender opp med å bli ekstra begeistret for yrket.

– En som har reist videre, skal utdanne seg til bibliotekar. Da blir jeg bare helt sånn, sier Eriksen, og tar seg til hjertet.

De to assistentene bak skranken er glade for å ha jobben på biblioteket.

– Det får dagene til å gå, sier den ene.

– Og i sommerferien er dette et av de få stedene som er åpent. Da er det rift om å få jobbe her.

De som jobber i biblioteket, har kommet gjennom et trangt nåløye.

– Alle som vil jobbe her, har prøvetid. Vi er avhengig av et godt miljø. Skal man jobbe her, er det viktig at man behandler alle på samme måte, sier Eriksen.

– Du tar godt vare på oss, Bente, kommer det fra den tredje assistenten. Han sitter ved sjakkbordet og plaster bøker. Han beskriver seg som en skikkelig lesehest.

– Jeg har alltid lest mye. Men jeg mistet konsentrasjonen, da jeg kom i fengsel. Når jeg leser, liker jeg bøker som gir mye informasjon. De skal ha historikk, realiteter og en god historie, sier han, og legger til:

– Lese, det er fantastisk fint.

Også de to assistentene i skranken leser mye. Den ene er glad i Stephen King og holder på med den nye til Roy Jacobsen. Den andre leser mest fantasy.

– Og så har jeg et prosjekt om å komme meg gjennom skjønnlitteraturhylla.

– Hva er bra med å lese?

– Det å kunne drømme seg litt bort. Vi blir låst inn ti på åtte om kvelden, og det blir mange timer alene. Det er fint å bruke hodet. Hvis man ikke gjør det, blir man fort litt zombie. Det er fint med avbrekk og input.

Noen av brukerne leser mye og låner store stabler med bøker.

– Men mange kommer også hit og har aldri plukka opp en bok. Da er det litt sånn, hvor skal man begynne, hva skal man anbefale, fortsetter han.

Det går mye i fagbøker. Økonomi, egenutvikling, meditasjon. Diettbøker etter nyttår. Og språkkurs, for tiden er det særlig populært med russisk. Likevel legger de ikke skjul på at det ikke er bøkene de fleste kommer hit for.

– Det går mest i filmer og serier. Men vi har lagt opp til det selv ved å bestille mye av det. Vi har en jobb å gjøre der, sier Eriksen.

Krimfilmer, filmer om «sex, drugs and rock’n’roll», kartellfilmer og serier som Yellowstone og Gangs of London er populært. De innsatte er opptatt av å se det nyeste, og med lineær-TV på cella og tilgang til aviser holder de seg oppdatert. Men det er ikke alltid biblioteket klarer å skaffe det brukerne ønsker. Delvis fordi det produseres færre CD-er, lydbøker og DVD-er enn før. Digitaliseringen har ennå ikke kommet til fengslene.

– Vi har også et begrensa budsjett og blir veldig gode på å tigge. Vi legger ut på Facebook-grupper. Mange donerer gaver, og innsatte får sendt ting til biblioteket. Det er stor forståelse, hvis det er noe vi ikke har.

Det er også et stort behov for materiale på andre språk enn norsk. I Halden fengsel er det mange nasjonaliteter, og de tilpasser tilbudet etter behovet.

Meningsfull jobb

Vi går til lunsj i kantina. Mens vi spiser, spør vi: Hva skiller denne jobben fra jobb i folkebibliotek?

– En ting er at det må planlegges bedre. Jeg må for eksempel planlegge når jeg skal på do. Da må jeg låse kontoret og si fra til en betjent som kan komme og passe på. Og mangler vi en saks, må hele fengselet låse ned. Hvor mange bibliotekarer i folkebibliotek må ha kontroll på saksa si til enhver tid?

– Så er det mange som spør: «Er du ikke redd?» Men jeg syns det er veldig trygt å jobbe her. Og det er en meningsfull jobb. Det du gjør, betyr noe for dem. Vi skal sørge for at de har en best mulig fritid. At de har noe å sysselsette seg med, så de slipper tankene den tida de ikke er på jobb og skole. Og innimellom kommer det en bruker som jeg har anbefalt en bok til og sier: «Bente, jeg har anbefalt den videre.» Da lyser jeg opp!

Noe annet som skiller, er at man må vurdere innkjøp og lån på en annen måte. Skal man ta inn bøker om innsatte? Skal man la innsatte som viser tegn til å bli radikalisert få låne bøker om terrorister? 

– Du står overfor en del moralske dilemmaer og lærer mye om deg selv ved å jobbe her. Du blir også menneskekjenner og lærer å stole på magefølelsen.

Vi går en omvei tilbake til biblioteket, gjennom skolen med bilverksted, restaurant og matfag, design og håndverk. På pauserommet til lærerne kommer følgende beskjed:

– Hvis du skal skrive om Bente, må du få med en ting: fantastisk service! Hun har alltid gode forslag til bøker, jeg blir alltid fornøyd, sier en av lærerne.

Eriksen er nemlig ikke bare bibliotekar for de innsatte, men også de ansatte nyter godt av hennes tjenester.

– Noen ganger bare ligger det en bok på skrivebordet mitt som hun har funnet fram og mener jeg må lese, legger hun til.

Skal være en møteplass

Tilbake i biblioteket er biblioteksekretær Annett Svendsen på plass. Hun jobber 50 prosent i fengselet og 30 prosent på folkebiblioteket. I dag har hun kveldsvakt og skal være på jobb til biblioteket stenger kvart på sju. Det er på kvelden det er mest trøkk her. Hver avdeling har én time i uka på kveldstid, hvor de innsatte får komme på biblioteket. Da fylles rommet med folk som vil låne, levere, lese avisa, sitte og prate eller spille sjakk. Iblant spilles det på pianoet i hjørnet. Fengselsbibliotek er også omfattet av bibliotekloven og skal være en møteplass. Det er ikke så mye debatter og andre arrangementer, men før korona hadde de blant annet lesesirkel.

– Det var veldig populært. Da leste de boka på forhånd og så hadde vi en samtale om den i lesesirkelen. Jeg fikk også inn lokale forfattere som leste fra sin egen bok og så diskuterte de boka med dem, sier Eriksen.

Det var hun som startet konseptet, men de innsatte som holdt i det.

– Flere begynte etter hvert å skrive selv. Så da hadde vi skrivekurs. Det er veldig hyggelig med sånne arrangementer, og jeg ser hva det gjør med dem. Nå er det for eksempel én som skriver et filmmanus, og noen skriver bok. De får selvtillit av det.

Styrer hverdagen selv

Ved to-tiden begynner rushet. Da er skoledagen over. En låner kommer bort til luka og lurer på om de har noe ny rap-musikk.

– Alt her er så gammelt, mener han.

– Vi har sluttet å kjøpe inn rap-CD-er, fordi de bare blir stjålet, svarer Svendsen.

Når de har reist videre, er det ikke så lett å få CD-ene tilbake, selv om man vet hvem som har lånt dem. Det ender med at låneren ber om å få kjøpe de CD-ene han ønsker selv og donere til biblioteket.

Samtidig kommer fjernlånet, og de to bibliotekansatte har hendene fulle med å registrere filmer, bøker og CD-er inne på det lille stappfulle kontoret, samtidig som de betjener lånerne. Dette er en annen forskjell på å jobbe her og i et folkebibliotek.

– I et folkebibliotek har man større plass å bevege seg på fritt. Du kan trekke deg tilbake til et kontor om du trenger det. Og i et folkebibliotek jobber jeg sjelden med fjernlån eller katalogisering, mens her må alle gjøre litt av alt. Samtidig føler jeg meg mer fri og selvstendig her. Det er litt rart, sier Svendsen.

Eriksen nikker.

– Det er noe med at du styrer arbeidshverdagen selv, med de begrensningene som Kriminalomsorgen setter. For det kan jo skje at du kommer på jobb en dag, og så må biblioteket holde stengt fordi det har vært en hendelse. Vi holder åpent så mye vi kan, og her i Halden fengsel er det enighet om at biblioteket er viktig. Men sikkerheten kommer alltid først. Og det er noe av det som er moro her, det at man ikke vet hva som venter når man kommer på jobb. Jeg liker den uforutsigbarheten.

En ny låner kommer bort til luka. Han holder en bok om å starte egen bedrift i hånda.

– Jeg har store planer og drømmer om å starte for meg selv når jeg kommer ut, forteller han.

Han ønsker å jobbe med taksering og håper snart å få muligheten til å ta den eksamenen han trenger. I mellomtiden benytter han sjansen til å lese så mye som mulig.

– Man må holde hodet i gang, fylle det med kunnskap. Jo mer man kan lære, desto bedre.

Når klokka passerer tre, stenger biblioteket i to timer før det åpner igjen for kveldsrushet. De timene gjør de ansatte kontorarbeid, som bestillinger og fjernlån. Men brukerne fortsetter å komme. Alle får samme beskjed: Biblioteket er stengt, kom tilbake en annen gang. De tydelig skuffede lånerne må snu i døra, men Eriksen velger å se det på en annen måte:

– Det er jo positivt at vi må jage folk ut av biblioteket.

Fakta:

• Alle innsatte i norske fengsler skal ha tilgang til bibliotek.
• Ordningen med fengselsbibliotek administreres av Nasjonalbiblioteket på oppdrag fra Stortinget.
• Det er 40 fengselsbibliotek i Norge og 28 årsverk fordelt på disse.
• Fengselsbibliotekene er en del av folkebiblioteksektoren.
• Fengselsbibliotekarene er ansatt i det lokale folke- eller fylkesbiblioteket.
• Innsatte låner langt mer enn resten av befolkningen. Gjennomsnittlig utlån per innsatt i 2021 var 158,6. For befolkningen forøvrig var tallet 3,5.

Denne saken ble først publisert i Bibliotekaren 1/2023