Unio etter streikene i årets oppgjør: – Problemene er ikke løst

To av de tre Uniostreikene under årets lønnsoppgjør endte med tvungen lønnsnemd. Men problemene som gjorde at medlemmene gikk til streik er fortsatt ikke løst, understreker Unio, som ruster seg til neste års hovedoppgjør.

– Det er arbeidsgiverne som har presset fram en politisk beslutning om våre medlemmers mulighet til lønnskamp. Tvungen lønnsnemnd løser på ingen måte den samfunnsutfordringen streikene har handlet om. Utfordringene med å rekruttere og beholde lærere, sykepleiere og andre kommunalt ansatte med høy kompetanse og lang utdanning blir ikke borte av dette, sa forhandlingsleder i Unio kommune Steffen Handal da Stortinget tidligere i juni fattet vedtak om tvungen lønnsnemd.

Unio er ikke ferdige med denne kampen, understreker Handal, som gjør det klart at Unio har store forventninger til neste års hovedoppgjør.

– Vi må se arbeidsgivere og politikere med en plan for hvordan de skal løse utfordringene vi har snakket om. Politikerne som skal representere oss på Stortinget må fortelle oss hva deres plan er, sier Handal.

– Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Lill Sverresdatter Larsen, leder for Unio Spekter. Foto: Unio.

Kritiske til tvungen lønnsnemd
«Tvungen lønnsnemnd blir brukt for ofte, noe som huler ut streikeretten. Gi ansvaret for en løsning tilbake til partene i konflikten.» skrev Stavanger Aftenblad på lederplass i juni.

Forhandlingsleder for Unio Oslo, Aina Skjefstad Andersen, mener det er urovekkende at Uniostreikene ble avblåst.

– Streikeretten bidrar til en helt avgjørende maktbalanse i arbeidslivet og er et fundament for demokratiet. For fagbevegelsen er streikeretten av strategisk betydning, sier hun.

Både Skjefstad Andersen og Handal mener vårens streiker var ansvarlige og rettmessige.

– Når streikene ble stanset ved tvungen lønnsnemnd, understreker det tydelig hvor uunnværlige våre medlemmer er for det norske samfunnet.

Prøver en ny utgang
Både i Oslo og i KS ble det altså tvungen lønnsnemd. Men da også den tredje streiken i årets oppgjør, i tariffområdet Spekter, gikk mot tvungen lønnsnemd i midten av juni, bestemte Unio Spekter seg for å prøve en ny løsning.

– Vi vet hva en tvungen lønnsnemnd betyr, nå skal en annen vei prøves. I dette tilfellet hadde vi kniven på strupen. Å streike videre ble ikke gitt oss som en mulighet. Debatten om hvor lett det er for arbeidsgiver å «bestille» tvungen lønnsnemnd er ikke over. Målet vårt er å få mest mulig til våre medlemmer, og da skylder vi å prøve andre muligheter enn tvungen lønnsnemnd. Det er det vi nå gjør, sier Larsen.

Lurer du på hva utfallet av oppgjøret blir? Resultatene av lønnsnemdene avhenger av behandlingen i Rikslønnsnemnda, som vil sted til høsten. I de fleste tilfeller har Rikslønnsnemnda stadfestet resultatet som lå i skissa fra Riksmekler.

Kan bli større forskjeller også i 2021
På toppen av skjevhetene som Unio reagerte på ved fjorårets lønnsoppgjør, har det kommet nye tall fra SSB over lønnsutviklingen i 1. kvartal i år. Disse viser at lønnsveksten i industrien er høy, og sjeføkonom i Unio Erik Orskaug frykter en gjentakelse av 2020, og at industrien igjen stikker av og tar ut mer enn andre.

I 2020 tok industrien ut 0,5 prosentpoeng mer enn det som var ramma i oppgjøret. I år kan vi altså komme i en tilsvarende situasjon hvis vi skal tro de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå, SSB.

– Blir dette resultatet for lønnsveksten i industrien i 2021 får vi meget tøffe tak i hovedoppgjøret til neste år. Unios streiker i år har hatt brei oppslutning blant folk, og samholdet i Unio-fellesskapet er sterkere enn noen gang, sier Orskaug.