Etter Granavolden: Uendret bibliotekpolitikk
Digital omstilling og «utenrikskulturell satsing», det er noen av hovedpoengene i litteratur-, bibliotek- og og språkpolitikken til den nye regjeringen Solberg. KrFs inntreden har ikke medført noen endring i bibliotekpolitikken. Det var da heller ikke forventet. Også nå fremheves den norske storsatsingen på bokmessen i Frankfurt 2019 som «en viktig utenrikskulturell satsing».
Så har den borgerlige regjeringen blitt en flertallsregjering. Etter KrFs turbulente retningsvalg i høst, og to uker med forhandlinger på Granavolden, har de fire borgerlige partiene blitt enige om en regjeringserklæring.
I kampen om medieoppmerksomhet har abort og innvandring – ikke overraskende – vunnet over bibliotekpolitikken. Men bibliotek er omtalt i Granavolden-erklæringen. Og hva sier den om vårt felt?
Usikkerheten ble avklart i fjor
Vel, først må vi minnes Jeløy-plattformen, da Venstre ble inkludert i den borgerlige regjeringen. Vi fant den gang to foruroligende bibliotekpoeng i den regjeringserklæringen:
Det ene var at de ville «Foreta en helhetlig gjennomgang av kulturlovene, inkludert lover for bibliotek, museer og arkiv.» Vi fryktet for svekking av biblioteklova. Men i november kom Trine Skei Grandes kulturmelding, og da ble det avklart at de ikke ville røre biblioteklova.
Det andre var en setning som hadde en skummel slutt: «Satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek.» Vi fryktet mulig utsetting av folkebibliotek på anbud. Men i paneldebatt med bl.a. BF-leder Jannicke Røgler i Lillehammer i mai 2018 sa kulturministeren utvetydig: «Det står ikke der at andre skal drive bibliotek. Det skal kommunene gjøre, og bibliotekloven kommer til å ligge fast.»
De samme punktene
Så over til den splitter nye regjeringsplattformen fra Granavolden. Ligger det noen skumle setninger for bibliotekfeltet der? Nei, det gjør det neppe. Selv om formuleringen «nye modeller for drift av bibliotek» gjentas, ble altså den mulig skumle tolkningen tatt bort av kulturministeren selv i mai i fjor.
Punktene om momsfritak på e-bøker og forbedring av konkurransen i bokmarkedet fører neppe til noen bølger i bibliotekmiljøet. Heller ikke punktet med å «videreføre og revidere innkjøpsordningene for litteratur, med sikte på blant annet økt tilgjengeliggjøring og inkludering av digitale plattformer». Alle disse punktene sto for øvrig også i Jeløya-plattformen.
Dermed kan vi slå fast: Regjeringens bibliotekpolitikk blir ikke endret med KrFs inntreden i Solbergs regjering.
Samme kulturminister?
Hvem skal inn som nye statsråder? Og hvem skal ut, eller skifte departement? Det blir trolig avgjort i neste uke. Nå virker det som Venstre-leder Trine Skei Grande trives i rollen som kulturminister, og det virker heller ikke som bibliotekfolk har noe ønske om å skifte henne ut. Men Erna Solbergs kabal kan selvfølgelig føre til endringer, når tre nye KrF-statsråder skal inn.
