– Endelig en strategi for hele feltet
– Det er svært gledelig at den nye bibliotekstrategien ser hele sektoren vår under ett. Men vi savner en strategi for kompetanseutvikling for bibliotekarer, sier forbundsleder Jannicke Røgler.
Da kulturminister Trine Skei Grande inviterte til lansering av den nye nasjonale bibliotekstrategien ved Deichman på Furuset 2. september, hadde hun med seg både nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, kunnskaps- og integreringsminister Jan-Tore Sanner og minister for høyere utdanning Iselin Nybø.
Les Nasjonal bibliotekstrategi 2020-2023
– Bibliotekarene er hovedrolleinnehaveren i ethvert bibliotek, som tilretteleggere, som formidlere av allmenndanning og som eksperter på informasjonsinnhenting, som skal hjelpe oss å finne frem i informasjonssamfunnet, sa kulturminister Trine Skei Grande til Bibliotekaren da den nye nasjonale bibliotekstrategien ble lansert. Her sammen med Aslak Sira Myhre og en lokal bibliotekbruker.
– Det er flott at strategien er så tydelig på at folkebibliotek, skolebibliotek og universitets- og høyskolebibliotek skal sees i sammenheng. Sektoren bindes sammen av en rekke grunnleggende elementer hvor læring og formidling er aller viktigst, sier Røgler.
– Målet for strategien er også noe alle bibliotekansatte lett kan slutte seg til: Å videreutvikle bibliotekene som relevante og viktige institusjoner i fremtiden, som skal bidra til folkeopplysning og dannelse for befolkningen. Dette er mål å bli stolt av, som understreker bibliotekenes viktige samfunnsrolle.
Følger ingen midler
Nasjonal bibliotekstrategi 2020–2023 omhandler statens ansvar og oppgaver for utvikling av en fremtidsrettet biblioteksektor. Strategien binder altså ikke Kommunaldepartementet å pålegge kommunene til å bevilge mer til bibliotekene. Det er imidlertid en grunnleggende utfordring for bibliotekene at midlene til personale og drift sjelden økes. Mens befolkningen og besøket øker, står antall ansatte på bibliotekene på stedet hvil.
Les også: Bibliotekarforbundets innspill til Nasjonal bibliotekstrategi
Det var likevel et gledelig høyt ambisjonsnivå på bibliotekenes vegne under lanseringen: Trine Skei Grande var særlig opptatt av lesing, dannelse og deltagelse i demokratiet. Hun påpekte også at digitaliseringen er en demokratiseringsprosess.
Jan-Tore Sanner var opptatt av biblioteket som en ramme for opplæringen, digital deltakelse og vektla skolebibliotekenes rolle for tidlig innsats med tanke på å styrke kritisk tenkning og digital dømmekraft. Iselin Nybø mente at Plan S vil gjøre universitets- og høyskolebibliotekene enda viktigere. Kunnskap er makt, og ved hjelp av Plan S tvinges det fram avtaler om gratis tilgang til forskning, påpekte Nybø, som også mente dette er svært viktig for det Nybø omtalte som «det globale sør», som i dag har lite midler for å få tilgang til forskning.
En seier for skolebibliotekene
Ifølge Jannicke Røgler kan BF, og alle andre som har jobbet målrettet gjennom mange år for å sette søkelyset på hvor dårlig tilstanden i skolebibliotekene våre er, også innkassere en seier med strategien.
Strategien sier følgende om tilstanden i skolen: «Ser en på endring over tid blant grunnskoler, finner vi at andelen lærere med videreutdanning i skolebibliotekkunnskap har falt fra 15 til 8 prosent fra 2009 til 2018. I videregående opplæring har andelen av fagutdannede bibliotekarer falt fra omtrent halvparten i 2009 og 2013 til i underkant av en femdel i 2018.»
– Dette er en dramatisk utvikling, som mange av våre medlemmer kjenner på kroppen. Det er derfor et svært viktig signal når Utdanningsdirektorats ordning med å lyse ut tilskudd til skolebibliotek utvides med to år; fra 2021 til 2023. Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning for skolebibliotek går til personalressurser eller kompetanseutvikling for å legge til rette for lesestimulering. Det er uvanlig med tilskuddsordninger som spesifikt kan benyttes på personalressurser. Desto viktigere at kommunene benytter seg av dette tilbudet.
Kompetanseutvikling for bibliotekansatte uteblir
Jannicke Røgler påpeker også tre klare mangler i strategien: Hun mener blant annet at det fortsatt er mye å hente på kompetanseutvikling for bibliotekansatte.
BF har ved flere anledninger foreslått et kompetanseløft, at Nasjonalbiblioteket, sammen med de nye regionene, vurderer hvilke kompetanseområder som skal prioriteres, og at det etableres kompetanseutviklingsprogram for bibliotekansatte i samarbeid med utdanningene innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Staten har dessverre ikke funnet rom for dette. Imidlertid løftes viktigheten av kompetanseutvikling fram. Her vil blant annet bibliotekutvikling.no spille en viktig rolle. Og prioriteringen av nettkurs, hvor fylkesbibliotekene er sentrale leverandører er en god måte for alle å tilegne seg ny kunnskap på, påpeker Røgler.
– Strategien kommer også med konkret støtte til skolebibliotekarer i deres behov for kompetanseutvikling. BF erfarer at en del skolebibliotekarer har problemer med å få deltatt på kurs og annen kompetanseutvikling. Strategien er tydelig på at skoleeier har ansvar for skolebibliotekarens kompetanseutvikling på linje med alle andre som jobber i skolen, sier Røgler.
Hun mener også at mangfold burde ha stått høyere på agendaen.- Strategien har få tiltak for minoritetsspråklige. Det flerspråklige bibliotekets (DFB) tjenester utvides riktignok med noen nye: veileder for bibliotek som ønsker å arrangere språkkafeer. DFB skal også tilby e-bøker og e-lydbøker på noen språk. Men for en så viktig brukergruppe for folkebibliotekene burde strategien vært mer offensiv, sier Røgler.
Bibliotekanalyse, statistikk og metodeutvikling
Det står også lite i strategien om bibliotekanalyse, statistikk og metodeutvikling, betoner Røgler.
– NB har tildelt mye penger til mange viktige prosjekter de siste årene innenfor blant annet samskaping og brukeradferd, hvor metodeutvikling er en sentral del. Ulike metoder for bibliotekanalyse må deles med hele bibliotekfeltet og tas i bruk på en mer systematisk måte enn det gjøres i dag. Det er også et stort behov for nettrafikkstatistikk. For eksempel har det enkelte bibliotek ingen oversikt over bruken av Filmbib. For å måle effekten av markedsføringstiltak og til å videreutvikle tjenester, må bibliotekene ha tilgang på brukerdata, sier Røgler.
