E-bøker og e-lydbøker i bibliotekene – politisk uttalelse fra BF

Av 6000 utgitte norske e-lydbøker, kan bibliotekene kun tilby brukerne sine et svært begrenset utvalg. Per januar 2019 er det kun 400 titler. Forleggerforeningen har avslått Nasjonalbibliotekets forslag til løsning, og dermed står forlagene fritt til å tilby bibliotekene innhold eller ikke. Bibliotekarforbundet mener Kulturdepartementet må innføre leveringsplikt av digitalt innhold, sier BFs forbundsstyre i denne uttalelsen.

Bibliotekene tilbyr befolkningen bred tilgang til kunnskap og kultur på fysiske medier i form av papirbøker, tidsskrifter og lydbøker på CD. Hvilken rolle bibliotekene skal ha for digitalt innhold er mer uavklart. Bibliotekarforbundet mener bibliotekene har en sentral rolle å spille i en digital hverdag. Gratis digitalt innhold er viktig for å sikre lik tilgang for alle og for å fremme sosial utjevning. Bibliotekene er klare til å ta denne rollen, men da må det legges til rette for det.

Av 6000 utgitte norske e-lydbøker, kan bibliotekene kun tilby brukerne sine et svært begrenset utvalg (400 titler, per januar 2019). Utlån av e-bøker og e-lydbøker krever egne avtaler, og vi mangler fortsatt en avtale for utlån av e-lydbøker. Det er ett år siden Kulturminister Trine Skei Grande ga Nasjonalbiblioteket i oppdrag å forhandle frem en avtale med Forleggerforeningen om e-lydbøker. Forleggerforeningen avslo 16. oktober 2018 Nasjonalbibliotekets forslag til løsning. Så lenge bibliotekene mangler en avtale, står det forlagene helt fritt hvorvidt de vil tilby bibliotekene innhold eller ei. Bibliotekarforbundet mener kulturdepartementet må innføre leveringsplikt av digitalt innhold.

Jannicke Røgler (BF-leder) og Ørjan Persen (leder for BFs arbeidsgruppe for ebøker) under landsstyremøtet i Bergen i november. Der ble ebok-uttalelsen drøftet, før forbundsstyret vedtok den endelige teksten på styremøtet denne uken. (Foto: Erling Bergan)

Lovverket setter begrensinger for utlån av digitalt innhold

Åndsverkloven § 27 gir bibliotekene adgang til å låne ut trykte bøker og andre fysiske medier, inkludert e-bøker og lydbøker på minnekort eller CD. I samme paragraf gjøres det unntak for “datamaskinprogrammer”, det vil si spill på Blu-ray og andre fysiske formater og spill, e-bøker, e-lydbøker, filmer og musikk på fil. Konsekvensen av lovverket er at bibliotekene må ha egne avtaler for nedlastbart innhold. Dette har vist seg vanskelig og kostnadene for bibliotekene er høye.

Slik situasjonen er i dag har folkebibliotekene store problemer med å oppfylle biblioteklovens formålsparagraf om å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon. Selv om bibliotekloven er medienøytral, setter altså åndsverkloven viktige begrensninger. Begrensninger som gjør bibliotekene mindre relevante i innbyggernes liv.

I dag er lydbøker på CD i ferd med å forsvinne ut av produksjon. Tilbudet av e-lydbøker er mer enn tre ganger så stort som tilbudet av lydbøker på CD. Lydboken Tante Ulrikkes vei kan for eksempel ikke lånes ved et bibliotek, siden denne kun er utgitt som e-lydbok og ikke på CD. Språkpolitisk er dette en dårlig løsning. Framover vil bibliotekene kunne gi tilgang til et bredt utvalg av engelske e-lydbøker, mens vi på norsk ikke kan tilby mer enn noen få hundretalls titler. Bibliotekarforbundet ønsker derfor en lovmessig likestilling av digitalt innhold på filer og fysiske medier.

Uforholdsmessig høye kostnader

Bokavtalen er styrende for hva bibliotekene betaler for papirbøker og lydbøker på CD. Bibliotekene kan gis inntil 20 % rabatt, noe de fleste leverandører følger. For digitalt innhold står forlagene fritt til å sette de prisene de ønsker. Dagens avtale for e-bøker er kun en anbefaling. Det er flere forlag som ikke følger anbefalingene i avtalen mellom Nasjonalbiblioteket og Forleggerforeningen om at e-bøker eldre enn to år ikke bør koste mer enn 10 % av veiledende pris. Vi har eksempel på at e-bøker eldre enn to år koster hele 25 % av veiledende utsalgspris. For hvert fjerde utlån må altså bibliotekene betale e-bokens fullpris.

Når forlagene setter de prisene de selv ønsker, holdes bibliotekene ute fra markedet på grunn av kostbare prismodeller. Når en 10 år gammel e-lydbok koster kr. 62,50 per utlån (48 % av veiledende utsalgspris til forbruker) blir kostnadene uforholdsmessig høye for bibliotekene.

Norske folkebibliotek betaler rundt 50,- kr. per utlån for en skjønnlitterær e-bok nyere enn to år (prisen for papirboka + merverdiavgift for en lisens med 10 utlån). Til sammenligning betaler svenske folkebibliotek 16 NOK per utlån for e-bøker som er 0-3 måneder gamle og 13 NOK for e-bøker mellom 3 – 24 måneder gamle. Dette viser behovet for begrensninger på hvor mye forlagene kan ta seg betalt.

For e-bøker og e-lydbøker i den norske klikkmodellen (betaling per utlån for e-bøker eldre enn to år) er det etter vår mening naturlig at folkebibliotekene betaler samme pris som strømmetjenestene, siden ett digitalt lån er relativt likt én strømming av samme e-bok/e-lydbok.

Endring av bibliotekvederlaget

Bibliotekarforbundet er opptatt av at forlagene skal ha levelige vilkår, slik at produksjonen av norske e-bøker og e-lydbøker opprettholdes og styrkes. Bibliotekene betaler naturligvis for innholdet som lånes ut, men det bør ikke være slik at bibliotekene subsidierer produksjonen gjennom svært høye priser. Én løsning som kan hjelpe både forlag og bibliotek, er å inkludere e-bøker og e-lydbøker i bibliotekvederlaget, slik en har gjort i Danmark.

Endring i innkjøpsordningene

Tilbudet av e-bøker til barn og unge er langt dårligere enn tilbudet til voksne. Barn låner mer enn fem ganger så mange papirbøker som voksne. Likevel er mindre enn én av fem utlånte e-bøker en barnebok. Det svake e-bokutlånet for barn har sammenheng med det dårlige tilbudet til målgruppen. I dag utgjør e-bøker til voksne 10 % av eksemplarene i innkjøpsordningen for voksne.  Til sammenligning utgjør e-bøker for barn kun 5 %. Tilgangen kan enkelt gjøres bedre ved å øke antallet e-bøker i innkjøpsordningen for barn og unge.

BF mener kulturministeren bør utvide innkjøpsordningen for å stimulere til flere e-bokutgivelser. I tillegg bør ministeren inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningene.

Bibliotekarforbundet anbefaler:

• Redusert merverdiavgift eller nullmoms på e-bøker og e-lydbøker må medføre leveringsplikt til bibliotekene.
• E-bøker og e-lydbøker må inn i bibliotekvederlaget.
• Prisen på e-bøker og e-lydbøker i klikkmodellen kan ikke være høyere for bibliotek enn for strømmetjenester.
• Antallet e-bok-lisenser i innkjøpsordningene for barn og unge må økes betydelig.
• Kulturdepartementet bør øke vederlaget for e-bøker i innkjøpsordningene.
• Kulturdepartementet bør inkludere e-lydbøker i innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur for barn og unge.
• Digitalt og fysisk innhold må være lovmessig likestilt.

Vedtatt av forbundsstyret i Bibliotekarforbundet
Januar 2019