Det store personalskiftet på Deichman

Andelen bibliotekarer blant de ansatte på Deichmanske bibliotek i Oslo har gått dramatisk ned de siste årene. I 2014 var 60 % av de ansatte fagutdannede bibliotekarer. I 2017 er dette redusert til 39 %. I samme periode har andelen ansatte med annen høyere utdanning økt fra 22 % til 48 %.

Det er nå flere ansatte med annen høyere utdanning enn med bibliotekarutdanning på Deichmanske bibliotek. På bare tre år har hver femte bibliotekar har blitt borte, mens gruppa av ansatte med annen høyere utdanning har tredoblet seg.

Deichman er en stor bibliotekinstitusjon. I følge siste tilgjengelige statistikk (2017) snakker vi om 263 ansatte. Når en så stor institusjon endrer personalsammensetningen såpass mye på bare tre år, forteller det om et dramatisk skifte i ansettelsespolitikken. Rekruttering av fagutdannede bibliotekarer må nærmest ha stoppet opp.

Stabilt i flere tiår 

Før vi dykker ned i de ferskeste tallene, la oss se på forhistorien:

Av Nils Johan Ringdals Deichman-historie ”By, bok og borger” (1985), går det fram at biblioteket i 1914 hadde 25 ansatte, hvorav 15 ansatte – dvs 60 % – var bibliotekarer. I 1950-årene var det 50 bibliotekarer av de totalt 170 ansatte, altså 29 %. Og i 1980-årene (Ringdal oppgir tallene slik, for tiårene under ett) var det 120 bibliotekarer av totalt 230 ansatte, altså 52 %. Og hopper vi fram til den nasjonale bibliotekstatistikken for 2005, ser vi at 117 av 227 Deichman-ansatte var bibliotekarer den gang. Altså 52 % bibliotekarer, akkurat som på 1980-tallet. Og tar vi et nytt hopp, fram til 2014, viser bibliotekstatistikken at 126 av 211 Deichman-ansatte var fagutdannede bibliotekarer, en andel på 60 %.

Andelen bibliotekarer på Deichman har altså variert opp gjennom årene. Men siden 80-tallet har tallet altså vært ganske stabilt og stigende.

Det store skiftet

Fra og med 2015 ser vi imidlertid et klart skifte i ansettelsespolitikken ved Deichmanske bibliotek.

Det var 126 fagutdannede bibliotekarer på Deichmanske bibliotek i 2014. Tre år senere var dette redusert til 103. Ser vi årsverkene disse representerte, ble de redusert fra 116 årsverk i 2014 til 90 årsverk i 2017.

I samme periode økte antall ansatte med annen høyere utdanning fra 47 til hele 125. Disse utgjorde 41 årsverk i 2014, mens de i 2017 utgjorde 91 årsverk.

Det totale antallet ansatte i Deichmanske bibliotek har økt en god del i denne treårsperioden – fra 211 til 263 ansatte. Økningen har i stor grad skjedd med deltidsstillinger, siden antall årsverk har økt vesentlig mindre, fra 189 til 208.

Men rekrutteringspolitikken ved Deichman kan best leses ut av tallene som viser hvor stor prosentvis andel av personalet som de fagutdannede utgjør, og tilsvarende hvor stor andel de med annen høyere utdanning utgjør. Utviklingen i perioden 2014-2017 går fram av diagrammet under:

Det kan også være nyttig å se kurvene som viser prosentvis andel årsverk som disse to utdanningsgruppene utgjør av det totale Deichman-personalet gjennom de siste fire årene:

Kurvene viser samme tendens for andelen årsverk som den viser for andelen ansatte. Men uansett hvordan man ser på det: Deichmanske bibliotek har nå både flere ansatte med annen høyere utdanning enn med bibliotekarutdanning, og flere årsverk som utføres av ansatte med annen høyere utdanning enn med bibliotekarutdanning.

Ny formålsparagraf

Det er naturlig å se denne endringen i sammenheng med at formålsparagrafen i folkebibliotekloven ble endret fra 1. januar 2014. Heretter skulle folkebibliotekene også være «en uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale og debatt», og de ble pålagt «aktiv formidling».

Bibliotekarforbundet ga helhjertet støtte til denne endringen, og skrev i sitt høringssvar forut for lovendringene: «Departementets forslag til justert formålsparagraf er en svært god beskrivelse og regulering av folkebibliotekenes funksjon og samfunnsoppdrag.»

Konsekvensene skulle komme ganske raskt. Antall arrangement og formidlingstiltak økte, og med dem kom litt andre kompetansebehov. Den nasjonale bibliotekstatistikken viser at det i 2012 var 13 447 arrangement med 409 787 besøkende i norske folkebibliotek. I 2016, to år etter at den nye lova hadde trådt i kraft, var dette økt til 47 149 arrangement med 1 172 288 besøkende. En formidabel økning på bare fire år.

«… annen kompetanse»

Arbeidsoppgavene endret seg. Spesielt storbybibliotekene (Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum og Kristiansand) markerte tidlig at kompetansebehovet ble annerledes. I en felles henvendelse til daværende kulturminister Thorhild Widvey i mai 2014, skrev de følgende om kompetanse i bibliotekene:

«Storbybibliotekene rekrutterer i dag annen kompetanse enn den tradisjonelle bibliotekaren. Årsaken er at vi har behov for bredere kompetanse og spesialister på blant annet digital kommunikasjon og litteraturformidling.» Og det var i samme innspillsnotat at de skrev den mye omtalte setningen: «Bibliotekutdanningen er ikke tilpasset framtidas behov.»

Kokker og DIY-oppfinnere

Høsten 2015 kom den opphetede «Kokk eller bibliotekar»-diskusjonen. Deichmanske bibliotek lyste ut ledige stillinger for fem medarbeidere til den nye bydelsfilialen for barn og unge på Tøyen. I stillingsannonsen var Kulturetaten på jakt etter en som er «kokk eller kunstner», «DIY-oppfinner» eller «industridesigner», og som vil bidra til «å skape et aktivitetsrom for frie drømmer og utforskende læring som skal overgå alt du har sett». Men bibliotekarutdanning var ikke nevnt i utlysningsteksten. Daværende BF-leder Margunn Haugland var kritisk. – Dette er et spørsmål om hva biblioteket skal være, sa hun, og la til: – BF er ikke uenig i at det skal finnes ansatte med ulik kompetanse eller at bibliotekarrollen er i endring. Men vi er kritiske til at landets største folkebibliotek såpass kategorisk nedvurderer bibliotekarers kompetanse, sa Haugland.

Endring i utlysninger

Tøyen-utlysninga blir nok av mange betraktet som litt spesiell. Men Beate Bjørklunds artikkel «Kvalifikasjonskrav i folkebibliotek – en analyse av stillingsutlysninger», basert på hennes masteroppgave fra 2018, viste imidlertid at noe har skjedd med utlysning av stillinger i storbybibliotekene. I 2005 hadde disse seks storkommunene krevd bibliotekfaglig utdanning i 80 prosent av stillingsutlysningene sine, mens de i 2015 hadde nevnt bibliotekutdanning som en mulig utdanningsbakgrunn i 66 prosent av stillingsutlysningene, uten å kreve bibliotekarutdanning i en eneste utlysning.

Det er Oslo som skiller seg ut

Det er grunn til å spørre seg om disse endringene har ført til at personalsammensetningen i norske folkebibliotek har endret seg i resten av landet også. Om Oslo er eksempel på en nasjonal trend. Hva viser den nasjonale bibliotekstatistikken om dette?

Vi har gått gjennom tallene for bibliotekpersonale for perioden 2014-2017, i alle folkebibliotekene unntatt Oslo kommune. Det er i denne perioden registrert både antall personer og antall årsverk i folkebibliotekene i hver enkelt kommune landet over. Disse tallene er også fordelt på kategoriene «Fagutdannede bibliotekarer» og «Personale med annen høyere utdanning». (I eldre statistikk er den siste kategorien ikke skilt ut.)

Tallenes tale er tydelig. Norske folkebibliotek har omtrent lik andel fagutdannede bibliotekarer i sitt personale i 2017 som de hadde i 2014. Det er Oslo som skiller seg merkbart ut.

Når det gjelder andelen personale med annen høyere utdanning ser vi en svak nedgang fra 2014 til 2015, og deretter en svak oppgang. En motsvarende tendens finner vi i andelen annet personale.

Akkurat som for Oslo kommune kan det være nyttig å se om kurvene som viser prosentvis andel årsverk forteller noe annet:

Her ser vi altså omtrent samme utviklingtrekk for årsverk som vi finner for personer. Også her viser tallene at det er Oslo som skiller seg klart ut fra landet for øvrig.

Hva forteller dette oss?

Utviklingen er altså påfallende i Oslo. Det kan skyldes mange forhold. Er det en ny rekrutteringspolitikk der lederne bevisst velger bort de med bibliotekfaglig utdanning? Er det en naturlig nedskallering av en alt for stor andel bibliotekarer på Deichman? Er det ønske om en mer komplementær personalgruppe? Er det målrettet rekruttering av andre kompetanser som bedre kan tilfredsstille de nye kravene som formålsparagrafen i folkebibliotekloven stilte etter 2014? Er det dårligere kandidater blant de fagutdannede bibliotekarene som har søkt på stillinger på Deichman de siste årene?

Vi har her kun vist tallene for Oslo kommune og for resten av landet under ett. Men hva med de andre storbybibliotekene, kan det være at disse viser samme trend som hovedstaden? Er trenden i Oslo et tegn på at personalendringene skjer mest i større bibliotek?