Bibliotekarer i møte med trusler og vold

En gang for lenge siden var bibliotekene et sted hvor det var stille, tørt og svalt. Den som hadde et lånekort var velkomne i åpningstidene som fulgte normalarbeidstiden, åtte til fire. Mye har skjedd – og på relativt kort tid. I dag er bibliotekene samlingssted, debattarena, kollokvierom, spillsone, aviskrok, utstyrsbod og plantebasar. Sovesal, varmestue – og voldsarena?

– Historisk sett har bibliotekene vært sett på som stille og trygge steder for læring og kunnskapsdeling med liten oppmerksomhet på sikkerhet og håndtering av vold og trusler. Dette har endret seg betydelig de siste årene, sier Ole André Bråten.

Ole André Bråten er spesialist på vold og trusler og konflikthåndtering, og har skrevet flere lærebøker om disse temaene. Da han skrev sin første håndbok om konflikthåndtering, trakk han på sin erfaring som politimann i felt i mange år. Bråten har erfaring både fra politiet og forsvaret, og spesialiserte seg videre innen arbeids- og organisasjonspsykologi. 

Som politi er det å være utsatt for vold, trusler og uheldige belastninger nærmest en del av jobbeskrivelsen, og Bråten var ikke alene om å savne et praktisk rammeverk for konflikthåndtering på jobb. Det viste seg at det var flere sektorer som trengte gode råd, og nå kommer forespørslene om kurs og veiledning også i biblioteksektoren. 

Fra sosial kontroll til fri flyt

De siste seks årene har Bråten vært innom mange norske bibliotek på konflikthåndteringskurs og får flere forespørsler om kurs og hjelp til beredskapsplanlegging fra flere av landets folkebibliotek. Betyr det at det er mer vold på bibliotekene nå enn tidligere?

– Vi ser jo en veldig økning i vold og trusler i utdanningssektoren, og det er en økning i ungdomskriminalitet, alderen kryper nedover. Dette er grupper som i stor del også bruker bibliotekene. Derfor kan vi jo anta en økt frekvens av hendelser i bibliotekene.

I enkelte bibliotek har det de siste årene vært en økt rapportering av vold og trusler, men på landsbasis finnes det ikke en samlet oversikt over uønskede hendelser i bibliotekene. De alvorlige hendelsene som når medienes forsider har likevel bidratt til å skape økt fokus på sikkerhet i bibliotekene. Bråten mener at det er vanskelig å se noen helt konkrete trender eller å slå fast årsaker bak en økning i hendelsene.

Siden 2010 har han arbeidet med organisasjons- og lederrådgivning. Temaet blir tatt opp hos de fleste ledergrupper, og Bråten har lang erfaring med kartlegging, analyse og utvikling av tilpassede sikkerhetstiltak. 

Når Bråten blir kontaktet av biblioteksjefer og møter opp for å holde kurs i stressmestring og konflikthåndtering, møter han lærevillige og interesserte bibliotekansatte. Og det er viktig, for en av de største utfordringene han ser for bibliotekene er at sikkerhet og beredskap i utgangspunktet ikke er noe en har vært nødt til å tenke på.

Da bibliotekene i «gamle dager» hadde en høy grad av sosial kontroll og begrensede åpningstider, mener Bråten at dette ga relativt god kontroll. Biblioteket i dag brukes på en helt annen måte, og tilbudet med meråpent stiller for eksempel mye større krav til de ansatte som jobber i bibliotek. – Hvor godt forberedt er man mentalt på denne typen situasjoner, når man velger utdanningen som bibliotekar, spør Bråten? 

– I dag er det en økende bevissthet om at bibliotekene kan være utsatt for vold og trusler. Dette har ført til implementering av systematiske og proaktive tiltak, inkludert opplæring i konflikthåndtering og bruk av moderne teknologi for å sikre et trygt miljø.

Likevel mener Bråten at nøkkelen ligger i praktiske øvelser og trening. Stressmestring og konflikthåndtering kan du ikke lese deg god på.

Trening på gjenkjennelse og situasjonskartlegging

Når Bråten møter bibliotekansatte på kurs, har de ulike erfaringer, men det er mange som har møtt lånere som har vært aggressive eller truende. Noe så enkelt som et purregebyr kan utløse farlige situasjoner. De fleste han møter i bibliotekene forteller at truende situasjoner de har opplevd har kommet som lyn fra klar himmel. Han er likevel klar på at mange situasjoner ofte kan forutsees og at vi må lære å forstå risiko, og kanskje finne nye perspektiver inn til det å møte publikum.

Det starter ofte med at man opplever en trakasserende atferd eller møter en form for motstand. Situasjoner kan fort eskalere. – Det man må tenke på da, sier Bråten, – er om du er i en situasjon hvor du skal utøve en eller annen form for autoritet.

– Det kan være en situasjon hvor en ønsker å bortvise noen fra biblioteket, at noen er til sjenanse for andre brukere i biblioteket. Det kan være en veldig krevende situasjon å håndtere. Det man må ha fokus på da, er at man ikke skal sette seg i en situasjon hvor man kan skape eller utløse risiko for trusler om vold eller vold. Er man alene, er det viktig å tenke over hvordan man kan be om hjelp og støtte. – Er jeg og mine kolleger forberedt på at vi kan håndtere denne typen situasjoner?

Huskeregler på jobb

For alle som jobber på åpne arbeidsplasser med fri ferdsel av mennesker vil det være en grad av risiko involvert. Kjennskap til risikofaktorer og bedre situasjonsforståelse vil bidra til å skape trygghet om en er engstelig for trusler og vold på egen arbeidsplass. Det å ha noen enkle verktøy for å håndtere betente situasjoner som skulle dukke opp, betyr mye.

Vurdere.  Er vedkommende påvirket av alkohol, narkotika eller kan du bedømme om vedkommende har en psykisk belastning eller har et uttalt høyt stressnivå? Det er en god førstevurdering å legge merke til når noen kommer inn i biblioteket.

Teste. Hvordan? Jo, sier Bråten, vi snakker med folk, på samme måte som en flyvertinne sier hei til dem som kommer inn i et fly, er det her vi ønsker velkommen, og du får en umiddelbar respons når du sier hei. – Da får du en opplevelse av at du vet om de er påvirket av noe eller om de har et høyt stressnivå.

Situasjonelle faktorer. Bråten forteller at det ofte starter med trakasserende språk. En ubehagelig kommentar skal gi deg grunn til å tenke gjennom noe. For eksempel; tenk gjennom hvor du står i biblioteket, er du innerst i en boksamling langt borte fra kolleger? Da må du kanskje gjøre noen grep for å øke egen sikkerhet. Hvis du i tillegg får verbale trusler, øker risikoen ytterligere.

En ytterligere faktor er aggressivt kroppsspråk, som knyttede never eller rask pust, dette er grunner til å anta at en voldshendelse er nært forestående.

Trekk deg ut, ikke vent!

Står du i en trusselsituasjon, er rådet alltid å søke hjelp og trekke seg ut – og alltid så tidlig som mulig. Opplever du truende atferd eller at situasjoner begynner å eskalere, er rådet at du har en plan som gjør at du kan trekke deg tilbake til skranken eller til et trygt sted så tidlig som mulig uten at du hele tiden venter på at det skal bli verre. – For det man veldig ofte gjør er å vente med å gjøre noe, fordi vi håper at det skal gå over, sier Bråten.

Bråten forteller at det finnes tre nivåer for konflikt, lavt, moderat og høyt konfliktnivå. Konflikttrappen, som han kaller den, stiger oppover, og er man begynt på stigen, så er den ikke enkel å snu.

Om du tror at noe kommer til å skje, søk hjelp hos kolleger, hos sikkerhetstjeneste eller politi. Det går også an å søke hjelp fra andre som oppholder seg på biblioteket. Når situasjonen oppstår, inntreffer en ansvarsdeling som ofte kan oppleves forvirrende, fragmentert både for de ansatte og brukere av biblioteket. Hvilket ansvar har du når du er på jobb i et bibliotek?

Som ansatte i offentlige biblioteker er det flere som har en instruks i sine beredskapsplaner om å trekke seg tilbake dersom en situasjon oppstår. Men likevel er det ikke uvanlig at bibliotekansatte føler et sterkt ansvar for lånerne. I folkebibliotekene er det mange sårbare grupper som oppholder seg, og ikke alle er i stand til å ivareta sin egen sikkerhet om det oppstår voldelige situasjoner. Men hvem sin sikkerhet går først? Det er dilemmaer knyttet til rollen som bibliotekar, og det er ikke alt som løses verken i en beredskapsplan eller i lovverket. I tillegg til at du skal beskyttes mot vold og trusler på jobb, har du også en plikt til å søke å hindre at kriminelle handlinger skjer, avvergingsplikten.

En annen strategi er at man kan aktivere andre brukere i biblioteket. Bråten forteller at de færreste ønsker å engasjere seg i vanskelige situasjoner, fordi de er redd de selv ikke har nok kompetanse. Og det vi ønsker, sier Bråten, er at den ansatte er så trygg at de skaper den nødvendige tryggheten hos brukerne av bibliotektjenestene. Hvis du for eksempel ikke klarer å evakuere biblioteket selv eller om du trenger hjelp til å ringe en ambulanse, kan du, så tidlig som mulig, be om hjelp. – Hei, du der i den røde genseren, kan du ringe 113? Eller kan du si til de andre at de må gå ut? For hvis folk ikke har forståelse og informasjon om hva som skjer, vil ingen gjøre noe.

Å gi noen en rolle, bidrar til at andre får en ansvarsfølelse. Dette kalles bystander intervention-effect.

Nøkkelen til bibliotek som trygge arbeidsplasser

Hvis du har lest så langt, lar du deg neppe overraske over at nøkkelen til god konflikthåndtering ligger i god forebygging. Det mest effektive tiltaket er å sørge for gode og helhetlige planer og kompetente ansatte som er trent og forberedt. Det å være mentalt forberedt, har forebyggende effekter som ikke skal undervurderes. – Ved å identifisere risikofaktorer tidlig og sette inn passende tiltak, kan vi hindre at situasjoner eskalerer. Dette har blitt en integrert del av bibliotekdriften, sier Bråten. Han understreker likevel at det er et stykke å gå i hele sektoren for å bli god på forebygging.

Så hvordan blir man god på beredskap i bibliotek?

– Forebygging av trusler og vold i bibliotekene handler om å være proaktiv og systematisk. Ved å gi ansatte riktig opplæring, utvikle klare beredskapsplaner, bruke moderne teknologi og samarbeide med andre tjenester, kan vi skape et tryggere miljø for alle, sier Bråten.

– Lovverket er helt klart på hvilket ansvar arbeidsgiver har, og det må en ta på alvor, sier Bråten. Men det å gjennomføre denne typen prosesser med kartlegging, tiltak, opplæring og oppfølging, det tillegges virksomheten, og da er det minst like viktig at biblioteksjefene også har støtte fra den øvrige virksomheten som biblioteket er en del av, for eksempel fra kommunen. Det å bygge en sikkerhetskultur tar tid og krever at alle er med på det.

Bråten er opptatt av verdier og snakker om at det å kommunisere verdiene i kommunen, i skolen, i bibliotektjenestene er essensielt for å lykkes i enhver omstilling og endring, kanskje spesielt viktig når det gjelder beredskap og konflikthåndtering. – Det er veldig viktig at de ansatte involveres og at de føler at de er involvert, sier Bråten. Han påpeker betydningen av ansattperspektivet i kartlegging av risiko og forteller at når du involverer alle ansatte og gjør det på en god og riktig måte, kan det være krevende å legge beslag på store ressurser, men det er med på å bygge opp en sikkerhetskultur.

– Da handler det om å få frem hvilke verdier, normer og virkelighetsoppfatninger vi har om sikkerhet.

En helt sentral suksessfaktor er å involvere verneombud og tillitsvalgte. Det er noe av det aller viktigste, ifølge Bråten. Å ha gode involveringsprosesser gjør også at man får frem de lokale risikofaktorene bedre og gir god og helhetlig forebygging.

Trygge og bevisste bibliotekarer

Selv er Bråten takknemlig for sine erfaringer fra politiet, fordi de nettopp har gitt så mange ulike menneskemøter. – Og litt sånn er det nok i bibliotekene også, det er demokratiske rom som er åpne for alle, sier han.

– Bibliotekene vil bare bli viktigere og viktigere fremover, og jeg er veldig imponert over det som skjer i den norske kultursektoren. Jeg tror at den åpenheten vi ser her er veien å gå. Vi er tettere og har mer uformelle bånd til offentlige etater, slik som i et bibliotek.

Men Bråten stiller også spørsmål. Hvordan skal vi møte denne nye offentligheten på en måte som bærer tegn av vår sikkerhet og skaper gode rammer for trygghet? Vi må nok forstå veldig mye på nytt og jobbe med bevissthet og kompetanse. Vi er på god vei dit i bibliotekene. Det å ha respekt for dem man møter, skaper ro og avstand i konfliktsituasjoner. Når man er trygg, smitter det over på andre, avslutter Bråten.

Fakta: Avvergingsplikten

Ved enkelte former for vold og overgrep har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje.

Avvergingsplikten gjelder for alle, både for deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt og for deg som privatperson.

Kilde: plikt.no (Justis- og beredskapsdepartementet)

Nyttig:

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven beskriver hvordan arbeidstakere skal ha det på jobb. Alle skal ha et fullt forsvarlig arbeidsmiljø (AML §

4-1). Arbeidstakere skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger (AML § 4-3).

Medansvar

Arbeidsgiver har hovedansvaret for å oppfylle lovens og forskriftenes krav, men arbeidsmiljøloven sier at arbeidstaker og deres representanter (tillitsvalgte og verneombud) har et medansvar.

Forskrift til arbeidsmiljøloven

I 2017 kom nytt kapittel (23A) i arbeidsmiljølovens forskrift om utførelse av arbeid. De nye bestemmelsene stiller blant annet krav om at:

•  Virksomhetene skal kartlegge hvilken risiko det er for at arbeidstakerne kan bli utsatt for vold eller trusler. Risikovurderingen skal ta særlig hensyn til:

• arbeidets organisering og tilrettelegging
• hvor, når og i hvilke situasjoner arbeidstaker kan bli utsatt for vold og trussel om vold
• alenearbeid
• bemanning
• utforming av arbeidslokalene og tekniske løsninger
• effekten av iverksatte og planlagte forebyggende tiltak
• arbeidstakerne skal gis nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner

• Arbeidstakerne og tillitsvalgte skal ha nødvendig informasjon og kunnskap bl.a. om rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner. Disse rutinene skal være skriftlige.

• Virksomhetene skal gjennomføre de tiltakene som må til, og at ansatte som blir utsatt for trusler eller vold blir fulgt opp på en god måte i ettertid.

Publikasjoner av Ole André Bråten:

Bråten, O. A. (2022). Håndbok i krisehåndtering. Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, O. A. (2022). Håndbok i krisehåndtering (Ebok). Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, O. A., & Falkum, A. (2022). Håndbok i konflikthåndtering i justissektoren: Risikovurdering og beslutningstaking i første linje (e-bok). Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, O. A., & Falkum, A. (2022). Håndbok i konflikthåndtering i justissektoren: Risikovurdering og beslutningstaking i første linje. Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, O. A., & Falkum, A. (2019). Håndbok i konflikthåndtering i helse- og sosialsektoren: Forebygging av trakassering, trusler og vold. Cappelen Damm Akademisk.

Bråten, O. A., & Falkum, A. (2019). Håndbok i konflikthåndtering i oppvekst- og utdanningssektoren: Forebygging av trakassering, trusler og vold. Cappelen Damm Akademisk.