Bibliotek kan ikke være nøytrale

– Vi har ikke råd til å slippe hatet inn! Det sier Alessandra Seiter. Hun var inntil nylig student i bibliotek- og informasjonsvitenskap i Boston, og er nå bibliotekar på Harvard University i Cambridge. Hun skrev denne artikkelen i juli 2018, og tar her tydelig avstand fra den amerikanske bibliotekforeningens juni-vedtak om eksplisitt å inkludere hatgrupper i sin tolkning av ytringsfriheten. Hun argumenterer for at bibliotek og bibliotekarer ikke kan være nøytrale i møte med høyreekstreme organisasjoner. I august gjorde ALA om på sitt vedtak. Artikkelen viser hvordan et polarisert samfunn slår inn også på bibliotekfeltet.

Alessandra Seiter, Knowledge Services Librarian, Harvard Kennedy School, Cambridge, Massachusetts, USA. (Foto: Privat)

Tekst: Alessandra Seiter, Knowledge Services Librarian, Harvard Kennedy School, Cambridge, Massachusetts

American Library Association (ALA) – den eldste og største bibliotekforeningen i verden – har endret sin fortolkning av «Library Bill of Rights» når det gjelder utlån av møterom, til utvetydig å forsvare hatgruppers rett til å kunne bruke slike rom i biblioteket.

ALA tok denne beslutningen på sitt årsmøte i slutten av juni 2018, basert på argumenter om ytringsfrihet. ALA hevdet at «et offentlig finansiert bibliotek ikke er forpliktet til å tilby møterom til befolkningen, men hvis det velger å gjøre det, kan det ikke diskriminere eller nekte tilgang basert på foredragsholdernes synspunkter eller innholdet i foredragene. Dette omfatter religiøse, politiske og hatefulle ytringer.»

Charlottesville

Endringen kommer i en tid da høyreekstreme, fascistiske, nynazistiske og hvit overherredømme-grupper i USA har blitt modigere av Donald Trump og hans rasistiske administrasjon. Ikke bare har høyreekstreme oftere mobilisert til offentlige demonstrasjoner, men de har også utført en rekke rasistiske mord og overgrep, hvor drapet på Heather Heyer i august 2018 i Charlottesville i Virginia er det mest beryktede.

Bare i Boston har vi i International Socialist Organization (ISO), sammen med allierte som også har forpliktet seg til å bekjempe ytre høyre, måttet mobilisere mot nynazistiske demonstrasjoner fem ganger det siste året.

Også utenfor USA vokser den fascistiske bevegelsen – nylig med tusenvis av fascister som marsjerte gjennom London ledet av ytre høyre-lederen av English Defense League Tommy Robinson.

Bibliotekenes kraft

Som en revolusjonær sosialist og bibliotekstudent, har jeg en grunnleggende tro på bibliotekenes kraft til å spille en viktig rolle i mobilisering og organisering av arbeiderklassen. Bibliotek som institusjoner, og den enkelte bibliotekar, har en lang historie med å bidra med sine stemmer i kampen mot undertrykkelse, i solidaritet med hele samfunnet.

Et eksempel er township-bibliotekene i Sør-Afrikas Cape Flats (et område i Cape Town, dit apartheidregimet tvangsflyttet byens fargede befolkning på 50-60-tallet. red.anm.). Disse bibliotekene spilte en aktiv rolle i kampen mot apartheid på 1980-tallet. De lånte ut lokaler til møter, dekkoperasjoner og politisk opplæring for å bistå de folkelige bevegelsene.

Tre tiår senere fylte folkebiblioteket i Ferguson (Missouri) en lignende rolle, etter politiets drap på den ubevæpnete svarte tenåringen Michael Brown.

Ferguson holdt åpent

Tilhengere av «Alt-right»-bevegelsene i USA på vei mot Emancipation Park i Charlottesville 12. august 2017. Samme dag kjørte en mann, som selv regner seg som «white supremacist», bevisst inn i en motdemonstrasjon, drepte en person og skadet 19 andre. Amerikanske bibliotek sliter med å håndtere forholdet mellom slike krefter og ytringsfriheten. (Foto: Anthony Crider/CC)

Folkebiblioteket i Ferguson holdt åpent i de mange ukene protestene varte og fokuserte sine tjenester på å imøtekomme lokalsamfunnets umiddelbare behov. Disse tjenestene inkluderte å gi leseplass til studenter når åpning av høstsemesteret ble utsatt, å hjelpe lokale bedrifter til å søke om statsstøtte og å tilby informasjon om sivile rettigheter og psykiske helsetjenester for lettere å takle den følelsesmessige belastningen.

Bibliotek er ikke nøytrale aktører. Dette er et tema som diskuteres heftig i bibliotekprofesjonen, blant annet på ALAs midtvinterkonferanse i Denver i februar 2018. Hva bibliotekarer sier og gjør har viktige politiske, sosiale og økonomiske konsekvenser i samfunnene vi lever i og jobber med.

Mer enn ytringer

Å innta en «nøytral» holdning til hatgrupper innebærer at man avviser denne realiteten, og men spiller direkte opp til den kunstige tolkningen av «ytringsfrihet» som grupper på ytre høyre ikler seg for å rettferdiggjøre sitt voldelige hat og spre sine folkemordpregete oppfatninger. Høyresiden sikter seg inn mot langt mer enn ytringer, de ønsker å ta livet av enhver som truer deres oppfatninger av «den hvite rasens renhet».

Ved å forplikte seg til å gi møterom til hatgrupper, har ALA senket seg ned på Trumps nivå da han etter Charlottesville hevdet, til bred fordømmelse, at det var «gode mennesker på begge sider».

Med dette blir ALA ikke noe bedre enn utdanningsinstitusjoner som bruker betydelige beløp på å slippe provokatører til på campus, for deretter å avvise og straffe venstreorienterte demonstranter for å utøve den samme retten til å ytre seg mot disse handelsreisende i hat.

Intellektuell frihet

En av ALAs grunnleggende prinsipper er «intellektuell frihet», som for tiden er definert som en «nøytral, objektiv» forpliktelse til å sikre grunnlovsfestede rettigheter for «bibliotekbrukere til å lese, innhente informasjon og ytre seg fritt.»

Men langt fra å være et nøytralt prinsipp, har begrepet «intellektuell frihet» en klar politisk historie.

Helt siden de antikommunistiske heksjaktene fra slutten av 1940-tallet og på 1950-tallet, har bibliotek brukt begrepet «intellektuell frihet» for å unngå å bli målskive for «Den Røde Frykten». Tanken har vært at ved å slippe til «alle synspunkter» kunne bibliotekene beskytte seg mot slike anklager.

Men ofte innbefattet ikke «alle synspunkter» de som ble utsatt for McCarthyismen, noe Library of Congress sine oppsigelser av homofile og enhver med «kommunistiske tilbøyeligheter» viste.

Anti-autoritære verdier.

Men det er viktig å huske at kampen for «intellektuell frihet» sprang ut av perioden frem til andre verdenskrig, da amerikanske bibliotekarer så det som en personlig og profesjonell plikt å innta en klar politisk holdning mot Hitlers diktatur og vise støtte til anti-autoritære verdier.

På denne måten oppstod «intellektuell frihet» som en måte for bibliotekarer å rettferdiggjøre sitt engasjement mot fascismen. I dag bør ALA huske at dette prinsippet ikke bare er klart politisk, men også at det har anti-fascistiske og anti-nazistiske røtter.

Kan selv bli skyteskive

Den amerikanske bibliotekforeninga ALA har siden 30-tallet hatt en «Library Bill of Rights». Det siste året har det gått heftige diskusjoner om denne plakaten eksplisitt skulle inneholde hatgruppers rett til å låne møterom i bibliotekene.

Flere velmenende bibliotekarer har argumentert overfor meg med at ved å ikke forsvare hatgruppers rett til å benytte biblioteklokaler, kan venstreorienterte organisasjoner risikere å bli angrepet og utelukket, fordi vi ofte anses som «hatefulle» av den kapitalistiske staten.

Jeg har forståelse for dette argumentet, når ønskene om at offentlig finansierte institusjoner begrenser eller forbyr ytringer, ofte blir brukt til å begrense organisering av venstreorienterte grupper. Vi er tross alt de som kjemper mot samfunnets urettferdigheter, mot de rike og mektige som framstiller oss, ikke dem selv, som trusselen mot borgerrettigheter.

Tenk for eksempel på beskyldningene mot palestinerne om «terrorisme» etter 11. september 2011, beskyldninger som helt fram til i dag er blitt brukt til å rettferdiggjøre undertrykking av bevegelsen for «Boycott, divestment and sanctions (BDS)» mot den israelske apartheidstaten.

Men konklusjonen bør ikke være for ALA å innta en «nøytral» posisjon, som tillater nazister å bruke ytringsfrihetens rammer til å rettferdiggjøre at de har møter på bibliotek.

Hindrer andres rett til ytringsfrihet

Tvert imot må ytre høyre avsløres når de bruker «ytringsfrihet» til å dekke over organisering av hat og fordommer for å utføre vold – for å hindre alle andres rett til ytringsfrihet. Vi bør ikke tillate ytre høyre å bruke bibliotek som lanseringssted for deres arbeid med å trakassere fargede, og terrorisere og forstumme de som motsetter seg rasisme.

Å bekjempe ytre høyre i Trumps USA innebærer å forenes mot nynazister som forfekter hvitt overherredømme og vise at vi er langt flere som ikke ønsker hat velkommen. Den eneste måten å gjøre dette på er å vise at vi er langt flere hver gang de organiserer seg, og drive dem ut av byene og møtestedene våre.

Kraften i organisering

I august i fjor, like etter Charlottesville, viste den anti-fascistiske bevegelsen i Boston hvilken enorm kraft det er i slik organisering, med 25.000 mennesker som stoppet en liten gruppe på rundt 20 nazister. Etter denne suksessen avlyste tilhengerne av hvitt overherredømme møter og demonstrasjoner over hele USA.

Dette er den eneste måten å bekjempe fascistisk folkemord og stoppe ytre høyre før de er i stand til å etablere sitt terrorregime.

Som historikeren Howard Zinn likte å si, er historien et tog i bevegelse, og du kan ikke være nøytral på et tog som beveger seg. Enten medvirker du til hvor det går eller så prøver du å stritte imot. Bibliotek og bibliotekarer har ikke råd til å være nøytrale i en kamp hvor innsatsen er så høy.

[Artikkelen ble publisert første gang i «Socialist Worker» 13. juli 2018 og er oversatt av Erling Bergan. Den sto også i Bibliotekaren nr 1-2019]