Bibliotek er beredskap – Bibliotekarer har samfunnskritisk kompetanse

De fleste av oss har blitt kjent med at vi bør ha et lite lager av vann, havregryn, knekkebrød og hermetikk i tilfelle vi må klare oss hjemme i tre døgn. I beredskapsbrosjyren kan du lese at «Livet i Norge er imidlertid helt avhengig av blant annet strøm, vann og internett – og nettopp det er vår største sårbarhet». Men har du tenkt på hvordan du kan forsikre deg om at informasjonen du har tilgang til er trygg og sann?

Norsk bibliotekforening (NBF) og Bibliotekarforbundet (BF) har gått sammen om et høringsinnspill til Totalberedskapskommisjonens NOU 2023:17 «Nå er det alvor. Rustet for en usikker fremtid». Sammen løfter organisasjonene frem rollen bibliotekene og bibliotekarene har i krise og beredskap.

Du skal ikke tro alt du ser og hører

En undersøkelse fra medietilsynet viser at særlig unge har utfordringer med å håndtere desinformasjon og falske nyheter, og et fragmentert informasjonssamfunn gir oss stadig nye utfordringer. Senest i september var justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl selv ute med bekymringer om at kunstig intelligens vil kunne brukes som hjelpemiddel i kriminalitet. Aldri har det vært større behov for å styrke befolkningens motstandsdyktighet mot desinformasjon og feilinformasjon, og i dette arbeidet vil solide kunnskapsgrunnlag, akademisk frihet og tillit til forskning være både forutsetning og fundament for vår beredskap.

– Det finnes mange eksempler på bibliotekarer som må veilede studenter og besøkende som insisterer på å låne bøker som ikke finnes, basert på anbefalinger fra kunstige intelligenser eller andre falske kilder. Det sier forbundsleder i Bibliotekarforbundet Veronicha Angell Bergli.  

Norsk Bibliotekforening og Bibliotekarforbundet har sammen tatt til orde for at tilgang og formidling av kvalitetssikret informasjon sikres nettopp gjennom bibliotekene. Det er kritisk at bibliotekene må sikres tilgang til forskning for å få til formidling av sikker informasjon. Dette handler om demokratisk beredskap, og det å ta i bruk bibliotekarenes kunnskap om kildekritikk er en essensiell ressurs og en samfunnskritisk kompetanse.

– Det er en av grunnene til at vi jobber for Helsebiblioteket som en felles informasjonskilde med kvalitetssikret helseinformasjon, forteller Vidar Lund, leder i Norsk Bibliotekforening.

Hvem kan vi stole på?

Og det er nettopp tillit til det du ser, hører og leser som er stikkord når vi snakker om kriser og situasjoner som krever at nasjonen står samlet. Dersom vi skal være motstandsdyktige mot informasjonskrig og trusler fra falske nyheter eller totalitære ideer, er det behov for steder som er fri for fordommer og institusjoner som folk har tillit til. I innspillet til Totalberedskapskommisjonens NOU mener NBF og BF at bibliotekenes rolle som tillitsbyggende samfunnsinstitusjon nettopp vil være viktig for demokratisk stabilitet, også i krisetider. –Vi er helt avhengig av ytringsrom hvor meningsbrytning kan skje utenfor de mer polariserte og tidvis misvisende ekkokamrene som den digitale offentligheten og sosiale medier fort representerer, sier Bergli.  

Den viktige møteplassen

Bibliotekene i Oslo fikk holde åpent under store deler av pandemien, selv under spredningen av delta-viruset. Det var det en grunn til. Bibliotekene har en sosial rolle langt utover det som har vært anerkjent tidligere, men forståelsen for dette må også tillegges i planleggingen av beredskapen. Økende sosial ulikhet bidrar til å redusere samhørighet og forsterke motsetninger mellom grupper i samfunnet. NBF og BF vektlegger at kommunene må planlegge for et bredt spekter av kriser når de skal legge sine beredskapsstrategier.

– Det er viktig at bibliotekenes kompetanse og potensielle rolle anerkjennes og brukes i den lokale beredskapstenkinga, sier Vidar Lund, leder i Norsk Bibliotekforening.

Høringsinnspillet kan du lese i sin helhet her.

Forsidefoto: F.v: Veronicha Angell Bergli Foto: Christine Tolpinrud, Vidar Lund Foto: Norsk bibliotekforening