Bibliotek for deling av forskningsdata
Åpne forskningsdata trenger støtte fra biblioteket
Universitetsbiblioteket i Oslo har startet arbeid med forskningsdata.
– Vi ser at det er et generasjonsskifte. Akademiene for unge forskere i Europa har laget et innspill, der de skriver at åpne data trenger økt støtte og bør implementeres som en del av flere forskningsfelt, sier Live Kvale, fra Universitetsbiblioteket i Oslo (UBO). Her fremgår det at disse forskerne ønsker at det tilrettelegges for deling på en ubyråkratisk måte, og at forskere trenger opplæring i dataforvaltning og -gjenbruk. Her tenker Kvale seg at biblioteket kan bidra, og siterer fra boken «The Atlas of New Librarianship» av David Lankes på hva som er bibliotekarenes oppdrag:
– Vårt oppdrag er å forbedre samfunnet ved å tilrettelegge for at ny kunnskap oppstår i vårt lokalmiljø. Vårt lokalmiljø er universitetet og forskerne, sier hun og det blir derfor nødvendig å stille spørsmålene:
– Hva ønsker forskerne? Hva ønsker universitetet? Hvilken rolle ønsker vi på universitetsbiblioteket å ha?, fortsetter hun. I 2014 ble det opprettet en arbeidsgruppe ved UiO som skulle kartlegge eksisterende tjenester og praksis, forskernes behov og lage forslag til retningslinjer og prinsipper for arkivering av forskningsdata. Ut fra rapporten ”Dataeksplosjonen – en stor utfordring, og en gedigen mulighet!”, som de leverte, ble det opprettet et pilotprosjekt som nå er i gang.
Samarbeid om forskerstøtte
– Forskerne har ansvar for sine data, men institusjonen må tilby kompetanse, kurs, tjenester og infrastruktur, sier hun, og peker på at en må skille mellom aktive arbeidsdata og arkivering. Universitetet har ansvar for at forskningen kan foregå på universitetet og at dataene lagres her, mens egne forskere og deres samarbeidspartnere jobber med dem. Arkivering kan skje andre steder. Kvale understreker at biblioteket må samarbeide med andre internt:
– Tråden har hele tiden vært at IT, bibliotek og forskningsrådgivning er funksjoner som jobber med forskerstøtte, og vi skal gjøre det sammen og dekke forskernes behov som helhet. Vi skal lage et sted å henvende seg, der en skal kunne gi best mulig svar, sier Kvale og forteller at de nå er i gang med å lage en nettside, med opplysninger som forskerne trenger. Spørsmål sendt til en e-postadresse går til en kompetansegruppe med personer innenfor disse tre funksjonene.
– Tanken er at da kan de henvende seg et sted og få svar, sier hun.
Omfattende kursvirksomhet
I rapporten presenteres en plan på hvordan og hvem som bør kurses, og gjennom piloten er dette arbeidet nå påbegynt. Universitetsbiblioteket ønsker i samarbeid med forskningsadministrasjonen å tilby kurs for prosjektledere i prosessen med søknad om finansiering.
– Det er korte skreddersydde kurs for prosjektledere, slik at de forstår hva de bør ha med i en søknad, og gi hjelp med kostnadsoverslag over hva lagring, arkivering og publisering koster, slik at dette kommer inn i søknaden, sier Kvale. Når penger er bevilget, følger de opp med en datahåndteringsplan.
– Doktorgradsstudenter og forskere ønsker kurs som hjelper dem å jobbe mer effektivt, sier hun. De har holdt Software- og Data Carpentry workshops. Dette er to frivillige organisasjoner som UiO har inngått samarbeid med, der forskere holder kurs for andre forskere i å forenkle arbeidsprosesser gjennom bruk av programmering, bearbeiding og organisering av data.
– Dette går ikke direkte på deling, men legger til rette for deling ved å undervise i gode rutiner, sier hun. Software Carpentry fokuserer på å få mest mulig gjort på minst mulig tid ved hjelp av grunnleggende dataferdigheter. Data Carpentry er en søsterorganisasjon som har disiplinspesifikke workshops. Her jobber en systematisk med sine data innenfor de ulike disipliner. De ser også for seg å bygge en modul som tar for seg kuratering av data. Utover dette er det holdt noen kurs for bibliotekansatte, og det skal holdes kurs for masterstudenter og forskningsrådgivere.
Løse utfordringer sammen
I Norge har vi allerede to store aktører som arkiverer data: Norsk senter for forskningsdata (NSD) og Norstore. Kvale anbefaler at vi bruker disse, fremfor å lage mange småarkiv selv. Det er mange, både nasjonale og internasjonale, aktører som er involvert i lagring og tilgjengeliggjøring av forskningsdata, og der finnes mange utfordringer. Disse skal vi ikke løse alene, men samarbeide med andre.
– Det er et stort sprang mellom det vi har og mulighetene som ligger der. Vi må kreve at de løsningene som finnes skal bli bedre, og prøve å gjøre gapet mellom hva vi drømmer om og realiteten litt mindre. Kurse, diskutere, samarbeide, vi må begynne et sted, avslutter Kvale.
- Dataeksplosjonen – en stor utfordring, og en gedigen mulighet!
https://www.usit.uio.no/om/organisasjon/uav/itf/saker/forskningsdata/lagring-og-deling-av-forskningsdata.pdf - Research Data Alliance
https://rd-alliance.org/ - UiOs side om forskningsdata for forskere:
https://www.uio.no/english/for-employees/support/research/research-data/