BF spiller inn til bibliotekstrategien

Kulturdepartementet er i gang med å utarbeide ny bibliotekstrategi, og BF melder seg på med innspill. I dagens innspillsmøte til bibliotekstrategien var temaet barn og unge. BFs Kathrin Kvilstad påpekte problemene med den ulike finansieringen av skolebibliotekene. Og i et generelt skriftlig innspill fra BF om hele bibliotekstrategien, fremhever Jannicke Røgler både behov for en ny stortingsmelding om bibliotek og de ansattes behov for kompetanseutvikling.

I arbeidet med ny bibliotekstrategi har Kulturdepartementet organisert kontakten med feltet gjennom en referansegruppe og fire innspillsmøter.

I går leverte BFs leder Jannicke Røgler, som sitter i referansegruppen, et skriftlig innspill til strategien som helhet. I dag var barn og unge tema for et innspillsmøte, der forbundsstyremedlem Kathrin Kvilstad representerte BF.

Ny stortingsmelding?

I det generelle innspillet påpeker BF-lederen innledningsvis viktigheten av «at en nasjonal bibliotekstrategi ser på hele biblioteksektoren som en felles sektor». På denne bakgrunn mener BF at «det er behov for en ny bibliotekmelding som ser biblioteksektoren på tvers av de ulike departementene».

– Behovet for å se sektoren i en helhetlig sammenheng er stort, hevder Jannicke Røgler. Hun peker på at det er ti år siden forrige stortingsmelding om bibliotek, og at ti år er lang tid, særlig med tanke på digitalisering.

Kompetanseutvikling hos bibliotekansatte

Hoveddelen av innspillet dreier seg imidlertid om bibliotekansattes kompetanse.

– Ansatte på bibliotek skal ha kompetanse slik at de er kvalifisert til å betjene alle typer brukerbehov fra førskolebarn til forskere. Norske bibliotek er i en rivende utvikling med økt besøk, som kommunenes viktigste kultur- og kunnskapsinstitusjon, som møteplass og arena for offentlig samtale og debatt. Kompetanseutvikling hos ansatte i bibliotek må være en del av denne bibliotekutviklingen. Tilsvarende utvikling ser vi også på universitet- og høgskoleområdet hvor bibliotekarer de siste årene har fått en rekke nye arbeidsområder, skriver Røgler i BFs innspill.

Hun peker videre på hva BF mener bør gjøres:

– Det er et behov for en kontinuerlig og systematisk videre- og etterutdanning for bibliotekansatte innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap. Kontinuerlig kompetanseutvikling for bibliotekansatte kreves for å kunne oppfylle brukernes behov, følge den digitale utviklingen, innovasjon og utvikling, arbeide med nye rammebetingelser og nye arbeidsmetoder.

En uavhengig videreutdanningsinstitusjon?

BF viser til den svenske bibliotekstrategien «Demokratins skattkammare«, som foreslår at Kungliga Biblioteket sammen med regionene etablerer en uavhengig videreutdanningsinstitusjon knyttet til en bibliotekutdanningsinstitusjon. BF foreslår en tilsvarende ordning i Norge.

– Bibliotekarforbundet foreslår at Nasjonalbiblioteket sammen med de nye regionene vurderer hvilke kompetanseområder som skal prioriteres og at det etableres kompetanseutviklingsprogram for bibliotekansatte i samarbeid med utdanningene innenfor bibliotek- og informasjonsvitenskap, skriver BF i sitt innspill.

Finansiering av skolebibliotek

I dagens innspillsmøte til bibliotekstrategien var temaet barn og unge. BF var representert med forbundsstyremedlem Kathrin Kvilstad, som brukte anledningen til å fokusere på skolebibliotek.  Og da sto finansiering av skolebibliotekene øverst på lista.

– Det er store forskjeller på skolebibliotektilbudet i den norske skolen. Alt for mye avhenger av hvor i landet du bor, kommune/fylkeskommune, rektors prioriteringer og budsjettet på den enkelte skole, påpeker BF i sitt skriftlige notat til dette innspillsmøtet.

Departementalt samarbeid

Om forholdet mellom ulike bibliotektyper, sier BF i det samme notatet:

– Skolebibliotek handler om både læring og kultur. Slik situasjonen er i dag, faller skolebibliotek mellom to stoler. Bibliotekene hører under Kulturdepartementet, mens skolene hører inn under Kunnskapsdepartementet. Derfor mener Bibliotekarforbundet at det bør være et samarbeid mellom disse departementene for å sikre at skolebibliotekene blir en del av planverket. I tillegg til at det også blir tydelig for bibliotekene hvem sitt ansvarsområde skolebibliotekene er. Desto viktigere at revideringen av opplæringsloven sier noe om både kvaliteten og innholdet på skolebibliotekene.

E-bøker og e-lydbøker

BFs skriftlige notat om skolebibliotek beskriver på ulike måter hva som kjennetegner gode og velfungerende skolebibliotek. Når det gjelder konkrete tiltak som naturlig kan høre inn under en statlig bibliotekstrategi, nevner BF utvidelse av innkjøpsordningen for å stimulere til flere e-bokutgivelser og inkludering av e-lydbøker i innkjøpsordningene.

Flere innspillsmøter

Etter at Kulturdepartementet hadde det første innspillsmøtet i dag, med tema «Barn og unge», sommer de tre neste om «Digitalt innhold» 5. april, om «Infrastruktur» 11. april og om «Formidling» 25. april.

Den nye nasjonale bibliotekstrategien skal gjelde for perioden 2020-2023 og «bygge videre på de grepene som ble tatt i strategien 2015-2018», som departementet selv sier. De påpeker også at det er Granavollerklæringen og innspill fra sektoren som ligger til grunn for arbeidet, og at skolebibliotek og UH-bibliotek vil være en del av strategien.